Hege Duckert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hege Duckert
Hege Duckert.JPG
Hege Duckert i 2011
Foto: Jarle Vines
Født28. feb. 1962[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, redaktørRediger på Wikidata
Utdannet ved Handelshøyskolen ved Oslomet (20142018), Universitetet i Oslo (19971999)Rediger på Wikidata
Ektefelle Stein HernesRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Hege Duckert (født 1962) er en norsk journalist med kultur som interessefelt. Hun var ansatt i Dagbladet i mange år, blant annet som kulturredaktør. I 2009 gikk hun til NRK; først i stillingen som kulturredaktør og senere som stabsleder.

Bakgrunn og karriere[rediger | rediger kilde]

Duckert har ingen formell utdannelse innen journalistikk, men har beskrevet Dagbladet som sin journalistskole. Hun har grunnfag i historie ved Universitetet i Oslo 1997–1998[3] og en mastergrad i management ved Oslo Business School (2014–2018).[4]

Duckert har i hele sitt voksne liv arbeidet som journalist. De første årene jobbet hun mest med musikk, senere fikk teater og litteratur større oppmerksomhet. Hun var i sin ungdom lidenskapelig opptatt av pop og rock og like etter videregående begynte hun å skrive for forskjellige musikkblader, blant annet som frilans fra London for magasinet Puls. Da hun høsten 1981 kom tilbake til Norge, ble hun fast ansatt som pop-medarbeider i Dagbladet.[5] Der arbeidet hun innen mange felter av kultur- og featurejournalistikken og i 1994 ble hun featureredaktør,[6] en stilling hun hadde til 1997. I 1999 var hun ansvarlig for lanseringen av Dagbladet Magasinet, og i perioden 2002–2009 var hun avisas kulturredaktør. Duckert har også hatt oppdrag for NRK, Sunday Times og The European. I perioden 2005–2008 hadde hun faste gjesteopptredener som kommentator på nyhetsrelatert stoff i NRKs Frokost-TV (sammen med Anders Giæver). I 2009 tok hun over jobben som kulturredaktør i NRK, og fikk dermed ansvar for innholdsproduksjonen innenfor kultur, musikk og drama.[7] Denne stillingen hadde hun frem til 2016, da hun gikk ut i permisjon. Hun sa opp stillingen i 2017, men fortsatte å være fast ansatt ved NRK.[8] I 2018 fikk hun stillingen som stabsleder og rådgiver for kringkastingssjefen.[9]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Duckert har skrevet flere sakprosabøker:

  • 1985: Men jeg har jo ingenting å ha på meg – om klesmoter[10]
  • 1989: Satans kvinnfolk (sakprosa), Tiden forlag– om hekser og hekseprosesser[11]
  • 2009: Mitt grådige hjerte : fire kvinneportretter – kortbiografier om Billie Holiday, Frida Kahlo, Karen Blixen og Simone de Beauvoir[12]
  • 2016: Paris. 100 unike opplevelser (reiseguide)
  • 2018: Summen av små ting : fra symaskin til selfiestang : 25 ting som har forandret Norge (sakprosa)[13]

Familie[rediger | rediger kilde]

Duckert giftet seg i 2006 med Stein Hernes. Hun er søskenbarn av professor i psykologi Fanny Duckert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagsavisen, side(r) 45, urn.nb.no, utgitt 28. februar 2012, besøkt 26. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KK, www.kk.no, utgitt 2021, besøkt 26. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «En førsteklasses førstis». universitas.no. 20. april 2005. Besøkt 27. april 2020. 
  4. ^ «Linked-in Hege Duckert». Besøkt 27. april 2020. 
  5. ^ «Debuterte som sentralborddame». Aftenposten. 2009. Besøkt 5. mars 2009. 
  6. ^ Olsson, Terje I. (13. februar 2009). «Hege Duckert kulturredaktør i NRK». journalisten.no (norsk). Besøkt 27. april 2020. 
  7. ^ «Hege Duckert blir kultursjef i NRK». Dagbladet. 13. februar 2009. Besøkt 5. mars 2009. 
  8. ^ Yset, Simon Skjelbostad (2. mars 2017). «Hege Duckert slutter som kulturredaktør i NRK». NRK. Besøkt 27. april 2020. 
  9. ^ Jacobsen, Tonje (20. august 2018). «Hege Duckert ansatt som stabsleder for kringkastingssjefen – stillingen ble ikke utlyst». www.dn.no. Besøkt 27. april 2020. 
  10. ^ Duckert, Hege (1985). Men jeg har jo ingenting å ha på meg!. Cappelen. ISBN 8202093392. 
  11. ^ Duckert, Hege (1989). Satans kvinnfolk!. Oslo: Tiden norsk forlag. ISBN 82-10-03245-3. OCLC 22183039. 
  12. ^ Hege Duckert (2009). «Mitt grådige hjerte : fire kvinneportretter». www.nb.no. Besøkt 26. juni 2022. 
  13. ^ Hege Duckert (2018). «Summen av små ting : fra symaskin til selfiestang : 25 ting som har forandret Norge». www.nb.no. Besøkt 26. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]