Haukeskjeggslekta
| Haukeskjeggslekta | |||
|---|---|---|---|
 Crepis jacquini
| |||
| Nomenklatur | |||
| Crepis L. | |||
| Populærnavn | |||
| haukeskjegg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | kurvplantefamilien | ||
| Underfamilie | Cichorioideae | ||
| Tribus | Cichorieae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 200 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Nord-Amerika, Eurasia, Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Haukeskjegg (Crepis) er en planteslekt i korgplantefamilien.
De er ettårige, toårige eller flerårige urter, som regel med pælerot. De har en opprett stengel med lateksganger, den har som regel spredte blad, men kan være bladløs. Det er ofte en grunnstilt bladrosett. Bladene er enkle, helrandete, tannete eller flikete. Kurvene sitter i en kvast, eller mer sjeldent en klase. Kurvene er gule, eller mer sjeldent oransje, rosa eller hvite. Kurvdekkbladene sitter i to rekker; de innerste er jevnhøye og de ytterste er kortest og ofte utstående. Kurvdekkbladene er et godt kjennetegn for å skille haukeskjegg fra sveve (Hieracium). Alle enkeltblomstene er tvekjønnede tungekroner. Frøet har ribber og en hvit fnokk.
Det er omtrent 200 arter av haukeskjegg, og de er utbredt i Nord-Amerika, Eurasia og Afrika. Tyngdepunkt for utbredelsen er middelhavslandene, og i Europa og middelhavsområdet er det mer enn 120 arter.
Det vitenskapelige navnet Crepis kommer av gresk krepis, «tøffel» eller «sandal». Linné tenkte kanskje på formen til frøet da han ga planten dette navnet.
Arter som er funnet i Norge[rediger | rediger kilde]
- altaihaukeskjegg (Crepis multicaulis)
- brakkhaukeskjegg (Crepis capillaris)
- enghaukeskjegg (Crepis praemorsa)
- fransk haukeskjegg (Crepis nicaeensis)
- sumphaukeskjegg (Crepis paludosa)
- takhaukeskjegg (Crepis tectorum)
- veghaukeskjegg (Crepis biennis)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 438–441. ISBN 82-512-0355-4.
- «Fibblor». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 7. august 2017.
- Haukeskjeggslekta i Artsdatabanken. Besøkt 7. august 2017.
- «Crepis». Flora of North America. Besøkt 7. august 2017.
- «Crepis». Flora of China. Besøkt 7. august 2017.
- W. Greuter (2006). «Crepis: Compositae (pro parte majore).». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 7. august 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Haukeskjeggslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Haukeskjeggslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Haukeskjeggslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Haukeskjeggslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Haukeskjeggslekta hos Dyntaxa
- (en) Haukeskjeggslekta hos Fossilworks
- (en) Haukeskjeggslekta hos ITIS
- (en) Haukeskjeggslekta hos NCBI
- (en) Haukeskjeggslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Haukeskjeggslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Crepis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
