Haukeskjeggslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Haukeskjeggslekta
Crepis jacquini
Crepis jacquini
Vitenskapelig(e)
navn
:
Crepis
L.
Norsk(e) navn: haukeskjegg
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Asterales
Familie: kurvplantefamilien
Underfamilie: Cichorioideae
Tribus: Cichorieae
Antall arter: ca. 200
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Nord-Amerika, Eurasia, Afrika
Arter:

Haukeskjegg (Crepis) er en planteslekt i korgplantefamilien.

De er ettårige, toårige eller flerårige urter, som regel med pælerot. De har en opprett stengel med lateksganger, den har som regel spredte blad, men kan være bladløs. Det er ofte en grunnstilt bladrosett. Bladene er enkle, helrandete, tannete eller flikete. Kurvene sitter i en kvast, eller mer sjeldent en klase. Kurvene er gule, eller mer sjeldent oransje, rosa eller hvite. Kurvdekkbladene sitter i to rekker; de innerste er jevnhøye og de ytterste er kortest og ofte utstående. Kurvdekkbladene er et godt kjennetegn for å skille haukeskjegg fra sveve (Hieracium). Alle blomstene er tungekroner. Frøet har ribber og en hvit fnokk.

Det er omtrent 200 arter av haukeskjegg, og de er utbredt i Nord-Amerika, Eurasia og Afrika. Tyngdepunkt for utbredelsen er middelhavslandene, og i Europa og middelhavsområdet er det mer enn 120 arter.

Det vitenskapelige navnet Crepis kommer av gresk krepis, «tøffel» eller «sandal». Linné tenkte kanskje på formen til frøet da han ga planten dette navnet.

Arter som er funnet i Norge[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Crepis aurea er en fjellart fra Sør-Europa og Tyrkia.