Vis kilden til Harry S. Truman

{{Infoboks politiker
| verv = [[USA]]s 33. [[USAs president|president]]
| periode = 12. april 1945–20. januar 1953
| vara = Visepresident
| varanavn = [[Alben W. Barkley]]
| forgjenger = [[Franklin D. Roosevelt]]
| etterfølger = [[Dwight D. Eisenhower]]
| verv2 = [[USA]]s 34. [[USAs visepresident|visepresident]]
| periode2 = 20. januar 1945–12. april 1945
| vara2 = President
| varanavn2 = [[Franklin D. Roosevelt]]
| forgjenger2 = [[Henry A. Wallace]]
| etterfølger2 = [[Alben W. Barkley]]
| verv3 = [[USAs senat|Senator]]
| valgkrets3 = [[Missouri]]
| periode3 = 3. januar 1935–17. januar 1945
| forgjenger3 = [[Roscoe C. Patterson]]
| etterfølger3 = [[Frank P. Briggs]]
}}
'''Harry S. Truman''' (1884–1972) var en [[USA|amerikansk]] [[Det demokratiske parti|demokratisk]] politiker. Han var USAs 34. [[Liste over USAs visepresidenter|visepresident]] fra 20. januar 1945. Truman tiltrådte som USAs 33. president ved [[Franklin D. Roosevelt]]s død den 12. april samme år, og satt som president frem til den 20. januar 1953.

Han kom fra byen [[Independence (Missouri)|Independence]] i [[Jackson County (Missouri)|Jackson County]] i [[Missouri]]. Under den [[første verdenskrig]] kjempet Truman på [[vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] i Frankrike. Truman gikk ett semester på handelsskole og drev egen gård og butikk før han gikk inn i politikken i moden alder. I 1934 ble han valgt til [[USAs senat|senator]]. Under den [[andre verdenskrig]] fikk han nasjonal berømmelse for sin innsats for å bekjempe sløsing, svindel og korrupsjon blant leverandørene til militæret.

Da Truman overtok som president, var verden fortsatt i krig. Først da ble han orientert om [[Manhattan-prosjektet]], som fremstilte de første atombombene. Han beordret [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|atombombingen av Hiroshima og Nagasaki]] for å tvinge [[aksemaktene|aksemakten]] Japan til å kapitulere og forkorte krigen. Etter krigen bidrog han til å opprette [[FN]] og [[NATO]] og til å gjenreise Vest-Europa med [[Marshallplanen]]. I begynnelsen av [[den kalde krigen]] satte han i verk en [[containment|oppdemmingspolitikk]] overfor [[Sovjetunionen]] og [[Kina]], det som ble kjent som [[Truman-doktrinen]]. Under [[Berlinblokaden]] sørget Truman for å etablere en [[luftbro]]. Han fikk FNs støtte til å intervenere i [[Koreakrigen]].

Innenrikspolitisk møtte Truman ofte motstand fra flertallet i [[Kongressen (USA)|Kongressen]]. Likevel lyktes han i å omstille økonomien til fredstiden og dempe varemangel og streiker. Truman beordret [[raseadskillelse]]n i militæret avskaffet. I 1948 var Det demokratiske parti svært splittet, og det kom overraskende at Truman ble gjenvalgt. Truman gikk til valg på [[Fair Deal]]-programmet, men fikk få gjennomslag i Kongressen. At enkelte medlemmer av regjeringen og presidentens stab ble etterforsket for korrupsjon, svekket tilliten til Truman. Den tidligere svært så populære Truman stod lavt i kurs hos velgerne idet han forlot [[Det hvite hus]] i 1953.<ref name="Roper Center" /> I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt høyt.<ref name="Griffith" /><ref name="Hamby Presidency" />

== Familiebakgrunn og yrkeskarrière ==
[[Fil:Harry ca. 1897.jpg|thumb|upright|Truman som 13-åring. {{Byline|Hare Studios}}]]
[[Fil:Harry S Truman Birthplace SHS 20150715-8218.jpg|thumb|upright|Barndomshjemmet til Harry Truman.{{Byline|Foto: Kbh3rd|15. juli 2015}}]]
Harry S. Truman ble født den 8. mai 1884 i Lamar i Missouri som eldste barn av John Anderson Truman (1851–1914) og Martha Ellen Young Truman (1852–1947). Foreldrene oppkalte sønnen etter hans morbror, Harrison Young (1846–1916), med [[diminutiv]]et Harry.<ref name="McCullough 27 37"/> Bokstaven «S.» stod ikke for et [[mellomnavn]], ettersom Trumans foreldre ikke ble enige om det skulle være Shippe eller Solomon, etter henholdsvis farfaren Anderson Shipp Truman og morfaren Solomon Young.<ref name="DeGregorio" /><ref name="Matuz" /> Slike forbokstaver uten mellomnavn var forholdsvis vanlig blant [[Irland|irsk-amerikanere]].<ref name="McCullough 27 37"/> Han spøkte en gang med at «S.» var et navn, ikke et initial, og at den derfor ikke skulle etterfølges med noe punktum, men offisielle dokumenter og hans bibliotek bruker alle sammen punktum.<ref name="Period" /> Harry S. Trumans søsken var John Vivian Truman (1886–1965) og Mary Jane Truman (1889–1978).<ref name="McCullough 27 37" />

Faren John Truman var bonde og [[bufe]]handler. Familien bodde i Lamar frem til Harry var ti måneder gammel, da de flyttet til en gård i nærheten av [[Harrisonville (Missouri)|Harrisonville]], deretter til [[Belton (Missouri)|Belton]], og i 1887 til besteforeldrenes 2&nbsp;400 [[dekar]] store gård i [[Grandview (Missouri)|Grandview]].<ref name="Birthplace" /> Da Truman var seks år gammel, flyttet familien til [[Independence (Missouri)|Independence]], slik at han kunne begynne ved den [[presbyterianisme|presbyterianske]] kirkens [[søndagsskole]] på stedet. Han ble oppdratt som [[Southern Baptist Convention|sørstatsbaptist]], men skulle bli blant de minst utpreget religiøse presidentene.<ref name="Dunn" /> Truman fikk ingen tradisjonell skolegang før åtteårsalderen, men de offentlige skolene i Independence hadde et godt omdømme.<ref name="Helicher" /><ref name="McCullough 37 77 1112" /> Biografer har beskrevet småbyen som preget av lidelser påført under [[den amerikanske borgerkrigen]], da store deler av Missouris befolkning sympatiserte med [[Sørstatene]]. På slutten av 1800-tallet var den en [[pioneer (nybygger)|nybyggerlandsby]] uten innlagt vann og elektrisitet.<ref name="Hamby Personality" />

Som unggutt hadde Truman stor interesse for musikk, lesing og historie, noe han hadde fått fra sin mor, som han stod veldig nær. Selv som president lyttet han til politiske såvel som personlige råd fra henne.<ref name="Oshinsky" /><ref name="Angelo" /> Han stod opp i femtiden hver morgen for å øve på [[piano]], og tok pianotimer to ganger ukentlig frem til han var 15 år.<ref name="McCullough 38" /> Truman jobbet som hotellbud under Det demokratiske partis landsmøte ved Convention Hall i Kansas City i 1900.<ref name="Ferrell 87" /> Høsten 1900 hadde familien spart en del penger, men tapte alt og ble skjøvet ut i fattigdom som følge av farens feilinvesteringer. Faren arbeidet de neste syv årene som [[vekter (eldre tid)|nattvekter]] og forpakter.<ref name="Hamby Personality" />

Etter avgangseksamen ved Independence High School (nå William Chrisman High School) i 1901 jobbet Truman som timeskriver for [[Atchison, Topeka and Santa Fe Railway]], og overnattet i [[rallar]]leirer ved jernbanelinjene.<ref name="First Job" /> Senere hadde han en rekke kontorjobber, og arbeidet en kort periode på postavdelingen til avisen ''The Kansas City Star''. I 1906 kom han tilbake til gården i Grandview, hvor han forble frem til han gikk inn i [[United States Army]] i 1917.<ref name="McCullough 67 99" /> På denne tiden møtte han Bess Wallace, som han fridde til i 1911, men fikk avslag. Truman sa at han ville tjene bedre enn en bonde før han fridde til henne igjen.<ref name="McCullough 78-79" />

=== Den første verdenskrig ===
[[Fil:Harry S. Truman WW I.jpg|thumb|upright|Truman i uniform rundt 1918.]]

Truman lot seg verve til Nasjonalgardens avdeling i Missouri i 1905, og tjenestegjorde som artillerioffiser frem til 1911. Ved synsprøven under [[sesjon]] i 1905 var synet hans dårlig; [[visus (synsskarphet)|visus]] var målt til 20/50 på høyre øye og 20/40 på venstre øye.<ref name="McCullough 105" /> Han skal ha bestått ved å memorere synsprøvetavlen i hemmelighet.<ref name="Joins Battery B" />

Ved USAs inntreden i den første verdenskrig lot Truman seg innrullere i Nasjonalgarden igjen. Før han ble sendt til tjeneste i [[Frankrike]], ble han sendt til opptrening ved militærforlegningen Fort Sill i [[Oklahoma]]. Truman drev kantinen sammen med Edward Jacobson, som opprinnelig var kontorist i en klesforretning i Kansas City. På Fort Sill møtte han også [[løytnant]] James M. Pendergast, nevø av den mektige Kansas City-politikeren [[Tom Pendergast]].<ref name="Field Artillery" /><ref name="McCullough 105-110" /><ref name="Ted Marks" />

Truman ble etterhvert offiser, senere kommandant for sitt [[Batteri (artilleri)|batteri]], i et [[regiment|artilleriregiment]] i Frankrike. Hans enhet var Batteri D, 129. feltartilleriregiment, 60. [[brigade]], 35. infanteridivisjon, som var kjent for sine disiplinærproblemer.<ref name="Gilwee" /><ref name="Capt Truman" /> Under et overraskende [[Tyskland|tysk]] angrep i [[Vogesene]] begynte batteriet å desertere; Truman beordret dem alle tilbake i posisjon ved å bruke skjellsord han hadde «lært da han jobbet på jernbanen».<ref name="Gilwee" /> Ingen i batteriet falt under Trumans kommando.<ref name="Gilwee" /> Batteriet bistod [[George S. Patton]]s panserdivisjon under [[Meuse-Argonne-offensiven]] i 1918.<ref name="Giangreco 181-186" /> Samme dag som våpenhvilen ble inngått, avfyrte batteriet noen av de siste skuddene mot tyske posisjoner under den første verdenskrig.<ref name="WWI Letter" />

Krigen var en skjellsettende opplevelse som bragte frem Trumans lederegenskaper. Han fikk senere grad av [[oberst]] i hærreserven,<ref name="Military Personnel" /> og militærtjenesten muliggjorde hans politiske karrière i Missouri.

[[Fil:TrumanWedding.PNG|thumb|upright|Fra Bess og Harry S. Trumans bryllupsdag den 28. juni 1919.]]

=== Familie, utdannelse og forretningskarrière ===
Etter den første verdenskrig vendte Truman hjem til Independence som kaptein, og giftet seg med kjæresten, Bess Wallace, den 28. juni 1919.<ref name="Wedding" /> Paret fikk ett barn, datteren [[Margaret Truman]] (1924–2008), som ble en kjent sanger og senere forfatter av kriminalromaner.<ref name="First Daughter" />

Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt høyere utdannelse. Dårlig syn forhindret ham i å få oppfylt sin barndoms drøm, å komme inn ved [[United States Military Academy]] i [[West Point (New York)|West Point]]. Etter [[high school]] i 1901 dro vennene hans videre til studier ved delstatsuniversitetet, mens Truman begynte på en lokal handelsskole, hvor han var elev i ett enkelt semester.

En måned før Truman ble gift, åpnet han og Edward Jacobson en forretning med [[konfeksjon|herreklær]] i Kansas City. Etter noen oppløftende år gikk forretningen konkurs under [[resesjon]]en i 1921.<ref name="Oshinsky" /> Han betalte på gjelden sin frem til 1934. Idet Truman var nær med å bli valgt til Senatet, ettergav bankmannen William T. Kemper den resterende gjelden på 1&nbsp;000 [[amerikansk dollar|dollar]]. Samtidig donerte Kemper det samme beløpet til Trumans valgkamp.<ref name="McCullough 63-64 68" />

== Tidlig politisk karrière ==
Med hjelp fra Det demokratiske parti i Kansas City, ledet av forretningsmann og [[politisk boss]] Tom Pendergast, ble Truman i 1922 valgt til dommer i [[Jackson County (Missouri)|Jackson County]]s østlige distrikt. Dette var en politisk-administrativ, ikke juridisk, rolle som lignet de folkevalgte fylkeskommisjonærene i mange andre delstater, skjønt titlene er hentet fra rettsvesenet.<ref name="Oshinsky" /> Distriktet omfattet de mer landlige delene av Jackson County, konsentrert rundt Independence. Fra 1923 tok han kveldskurs i jus ved Kansas City Law School (nå [[University of Missouri|University of Missouri–Kansas City School of Law]]), men sluttet idet han gikk av som dommer i 1925.<ref name="Hamby 17-18 135" />

Truman ble ikke gjenvalgt i 1924, da president [[Calvin Coolidge]] stod i spissen for en republikansk bølge. I de to neste årene solgte han medlemskap i bilklubber, og ble overbevist om at offentlig tjeneste var tryggere for en snart middelaldrende mann uten nevneverdig suksess i forretningslivet.<ref name="Dallek 6" /> I 1926 ble Truman valgt til rettens formann, og ble gjenvalgt i 1930. I 1930 bidro Truman til en tiårsplan for offentlige arbeider i Jackson County og Kansas City. Planen inneholdt blant annet en rekke veiprosjekter, en ny rettsbygning og en serie av monumenter for å hedre nybyggerkvinner.<ref name="Dallek 6" /> Han opparbeidet tillit hos lokale opinionsledere som vanligvis stod i opposisjon til Pendergast.<ref name="Williams" />

I 1933 ble Truman utnevnt til Missouris sjef for det føderale sysselsettingsprogrammet, en del av president Roosevelts [[New Deal]], etter forslag fra postminister [[James Farley]]. Farleys forslag var en gjengjeldelse til Pendergast for Kansas Citys stemme til Roosevelt i [[presidentvalget i USA 1932|presidentvalget i 1932]]. Utnevnelsen bekreftet Pendergasts kontroll over føderale utnevnelser i Missouri i alminnelighet, og markerte høyden av hans makt. Et par år senere kontrollerte Pendergast guvernøren, de to senatorene og alle [[Representantenes hus (USA)|kongressmennene]] fra delstaten.<ref name="Ferrell 125" /> Utnevnelsen satte også Truman og [[Harry Hopkins]] i kontakt med hverandre, og sikret Trumans støtte til New Deal.<ref name="Savage 91" />

== Senator ==
[[Fil:Truman Sound car.jpg|thumb|upright|Trumans kampanjebil ved senatsvalget i 1934.]]
[[Fil:Truman Committee, 1943, Senate Caucus.jpg|thumb|upright|Møte i Truman-komiteen i Senatet i 1943. Blant andre Truman (midten), [[Owen Brewster]], [[Joseph H. Ball]] og [[Gerald Nye]].]]

Etter tiden som dommer ønsket Truman å stille til valg som guvernør eller kongressmann, men Pendergast avviste disse initiativene. I 1934 gav Pendergast sin avmålte støtte til Truman foran senatsvalget, etter at tre andre kandidater hadde avslått tilbudet.<ref name="Senatsbio" /> I Det demokratiske partis [[primærvalg i USA|primærvalg]] slo han kongressmennene [[John J. Cochran]] og [[Jacob Milligan]]. I det endelige valget vant Truman over den sittende republikaneren [[Roscoe C. Patterson]] med 59,5 % mot 39,7 % av stemmene.<ref name="Senatsbio" /><ref name="Adds Up" />

Truman tiltrådte embetet med et rykte som «senatoren fra Pendergast». Han lot Pendergast få komme med avgjørende innspill i politiske saker, men sørget for å stemme i tråd med sin personlige overbevisning. Truman forsvarte senere denne praksisen med å si, at ved å ofre litt, sikret han mye.<ref name="Adds Up" /><ref name="World of Truman" /> I sin første periode i Senatet – under [[den store depresjonen]] – advarte Truman mot at grådige forretningsfolk, spekulanter på [[Wall Street]] og andre pengesterke interessegrupper kunne få for stor innflytelse i nasjonale spørsmål.<ref name="McCullough 232" /> Han ble for det meste oversett av president Roosevelt, som ikke tok ham alvorlig på denne tiden, og hadde vanskelig for å få sekretariatet i [[Det hvite hus]] til å svare på sine henvendelser.<ref name="Adds Up" /><ref name="McCullough 230" />

I 1940 ble Truman utfordret av guvernør [[Lloyd C. Stark]] og aktor [[Maurice M. Milligan]] i Det demokratiske partis primærvalg i forkant av senatsvalget. Milligan hadde fått Pendergast dømt for skatteunndragelser og forsikringssvindel, noe som svekket Truman.<ref name="Dallek 11-12" /> Han støttet seg på et løst nettverk av gamle venner, [[frimureri|frimurere]],<ref name="Wastebasket" /> krigsveteraner og gamle Pendergast-allierte i Kansas City og [[Saint Joseph (Missouri)|St. Joseph]]. Truman stod særlig svakt i [[St. Louis]], hvor [[Robert E. Hannegan]] kontrollerte partiet.<ref name="Hamby 234-236" /> Hannegan bestemte seg for å støtte Truman. Primærvalget endte med at Stark og Milligan delte Pendergast-kritiske velgere mellom seg. Truman vant en knapp seier med 40,9 % av stemmene. I senatsvalget i november slo han republikaneren Manvel H. Davis med 51 % mot 49 % av stemmene.<ref name="Hamby 236-247" />

Truman ble landskjent for sin kamp mot offentlig sløsing og vanstyre i krigstiden gjennom sitt lederskap i den såkalte Truman-komiteen. Komiteens egentlige navn var Senatets spesialkomité for etterforskning av Det nasjonale forsvarsprogrammet, som senere fikk sin etterfølger i Senatets sikkerhetskomités faste underkomité for etterforskning. Roosevelts regjering fryktet at Truman-komiteen ville svekke kampmoralen, men Truman bedyret sin lojalitet til presidenten og støtte til krigsdeltagelsen.<ref name="Fleming" /> Komiteens arbeid skal ha gitt innsparinger på minst 15 milliarder dollar.<ref name="McCullough 337-338" /> En følge av Truman-komiteens suksess var at Truman selv, etter en årrekke som en lite synlig senator, tok steget inn i det nasjonale rampelyset.<ref name="Dallek 12-14" />

== Visepresident ==
{{Se også|Presidentvalget i USA 1944}}
[[Fil:RooseveltTruman1944poster.jpg|thumb|upright|Valgkampplakat for Roosevelt og Truman i 1944.]]
[[Fil:Truman-Mother-LIFE-1944.jpg|thumb|upright|Truman besøker moren etter å ha blitt nominert til visepresidentkandidat. {{Byline|Jack Wilkes/Life}}]]
Etter flere måneders usikkerhet om hvorvidt visepresident [[Henry A. Wallace]] ville stille til gjenvalg i 1944, ble Truman til slutt valgt til å erstatte ham. Dette skjedde gjennom en avtale utarbeidet av Robert E. Hannegan, som var formann i [[Democratic National Committee|Det demokratiske partis nasjonale komité]] det året. Roosevelts helsetilstand ble kraftig forverret sommeren 1944. Hans nærmeste rådgivere ville forhindre Wallace i å bli gjenvalgt.<ref name="McCullough 293" /> De anså Wallace for å være altfor liberal, og «innså at mannen som ble nominert til å stille sammen med Roosevelt, ville med all sannsynlighet bli den neste presidenten …»<ref name="McCullough 295" />

Roosevelt hadde et møte med partiledelsen, og ble enig i å erstatte Wallace med noen andre, men lot sin foretrukne visepresidentkandidat forbli ukjent inntil slutten av Det demokratiske partis landsmøte i [[Chicago]]. Før landsmøtet begynte, skrev Roosevelt at han ville godta enten Truman eller høyesterettsdommer [[William O. Douglas]]. Ledere av partiets delstats- og byavdelinger hadde Truman som en klar favoritt. Han arbeidet ikke for nominasjonen selv, men tok mottagelsen som et bevis på at han hadde blitt mer enn «senatoren fra Pendergast».<ref name="Dallek 14-16" />

Trumans kandidatur ble humoristisk omtalt som «det andre [[Missouri-kompromisset]]» på partiets landsmøte, og hans brede appell stod i motsetning til den liberale Wallace og den konservative [[James F. Byrnes]]. I avstemningen om visepresidentkandidat vant Truman med stor margin over Wallace. I selve presidentvalget vant Roosevelt og Truman en overlegen seier over republikanerne [[Thomas E. Dewey]] og [[John W. Bricker]]. Truman ble tatt i ed som visepresident den 20. januar 1945, men skulle fylle embetet i mindre enn tre måneder. Hans korte tid som visepresident var ikke særlig begivenhetsrik. Roosevelt kontaktet ham sjeldent, selv ikke for å informere ham om store avgjørelser, og de møttes bare sporadisk.<ref name="Dallek 16" /> Få dager etter tiltredelsen stilte Truman i Pendergasts begravelse. Truman ble kritisert for det, men han avfeide det helt: «Han var alltid min venn, og jeg har alltid vært hans.»<ref name="Oshinsky" />

Om ettermiddagen den 12. april 1945 ledet Truman et møte i Senatet. Han hadde nettopp avrundet møtet, og hadde tenkt å ta en drink på kontoret til [[Sam Rayburn]], leder i Representantenes hus, da han fikk melding om å dra til Det hvite hus sporenstreks. Truman formodet at Roosevelt, som han visste var i [[Warm Springs (Georgia)|Warm Springs]] i [[Georgia (USA)|Georgia]], hadde kommet hjem tidligere enn ventet og ønsket å møte ham. Da han ankom Det hvite hus, ble han imidlertid møtt av [[Eleanor Roosevelt]], som fortalte at presidenten hadde dødd av kraftig [[hjerneblødning]]. Trumans første bekymring var for presidentfruen. Han spurte om det var noe han kunne gjøre for henne, men fikk til svar: «Er det noe vi kan gjøre for deg? Du er den som er i trøbbel nå!»<ref name="Eleanor and Harry" />

== President ==
{{Se også|Harry S. Trumans regjering}}
[[Fil:HarryTruman.jpg|thumb|upright|Offisielt portrett av president Truman i Det hvite hus. {{Byline|Greta Kempton|1945}}]]
[[Fil:L_to_R,_British_Prime_Minister_Winston_Churchill,_President_Harry_S._Truman,_and_Soviet_leader_Josef_Stalin_in_the..._-_NARA_-_198958.jpg|thumb|upright|[[Winston Churchill]], Truman og Josef Stalin i Potsdam i 1945.]]
[[Fil:Truman pass-the-buck.jpg|thumb|upright|Truman ved skrivebordet og det berømte skiltet med ''The buck stops here'', som betydde at presidenten måtte fatte beslutninger og ta hele ansvaret for dem.]]

=== Første periode (1945–1949) ===
==== Tiltredelse og atombomben ====
{{Se også|Tidslinje for Manhattanprosjektet|Atombombene over Hiroshima og Nagasaki}}

Truman hadde vært visepresident i bare 82 dager da president Roosevelt døde den 12. april 1945. I utgangspunktet beholdt Truman hele Roosevelts regjering. Kort tid etter at han tiltrådte embetet, uttalte Truman til pressekorpset: «Gutter, hvis dere noen gang ber, be for meg nå. Jeg vet ikke om kameratene deres pleide å slippe et høylass på dere, men da de fortalte meg hva som skjedde i går, følte jeg det som om stjernene og alle planetene hadde falt ned på meg.»<ref name="McCullough 436" /> Det har versert mange oppfatninger om den reserverte personligheten som tok plass i Det hvite hus. Truman har blitt beskrevet som både «usikker, selvsikker, vinglete og besluttsom».<ref name="Williams" /> Det er forholdsvis bred enighet om at han var lojal, ærlig og hjelpsom; hadde humoristisk sans; og snakket på en direkte og tidvis [[vulgærspråk|vulgær]] måte.<ref name="Hamby Personality" /><ref name="Williams" /><ref name="McCoy Personality" />

Roosevelt hadde ikke informert ham om store militærstrategiske spørsmål eller det hemmelige [[Manhattanprosjektet]].<ref name="Kissinger 426" /> Truman ble orientert om Manhattanprosjektet av krigsminister [[Henry L. Stimson]] den dagen Roosevelt døde, rett etter sitt første regjeringsmøte som president.<ref name="Truman 10-11" /> Den 8. mai 1945 seiret [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i Europa, men kamphandlingene i [[stillehavskrigen]] fortsatte. Under [[Potsdamkonferansen]] fikk han høre at [[Trinityprøvesprengningen|Trinity-prøvesprengningen]] foretatt den 16. juli hadde vært vellykket. Han antydet overfor [[Josef Stalin]] at USA var i ferd med å bruke et nytt våpen mot japanerne. Skjønt dette var første gang at sovjeterne hadde blitt offisielt informert om bomben, hadde Stalin allerede fått kjennskap til den gjennom spionasje.<ref name="Truman 416" /><ref name="McCoy 37" /> Truman skrev i dagboken sin: «Vi har oppdaget den forferdeligste bomben i verdenshistorien. Den kan være ildødeleggelsen spådd i Eufratdalens tid, etter Noah og hans fabelaktige ark.»<ref name="Hiroshima arguments" />

I august 1945, etter at Japan hadde nektet å kapitulere, godkjente Truman å bruke kjernefysiske våpen. Selv om det var ukjent hvor ødeleggende eksplosjonene ville bli, hadde Truman og de fleste amerikanere en nådeløs holdning til japanerne etter mange års krig. Truman mente at angrepet sparte liv på begge sider. Forsvaret estimerte at en invasjon av de japanske hovedøyene ville medføre anslagsvis 250&nbsp;000–500&nbsp;000 drepte amerikanere. Han anså derfor angrepet som en måte å avslutte krigen raskt på. [[Hiroshima]] ble bombet den 6. august og [[Nagasaki]] den 9. august. Da japanerne fremdeles nølte med å overgi seg, beordret Truman et massivt, konvensjonelt bombeangrep på [[Tokyo]] den 13. august. Japan kapitulerte dagen etter.<ref name="Miller 227-231" /><ref name="Dallek 24-28" />

==== Streiker og arbeidskonflikter ====
Etter den andre verdenskrig fulgte en vanskelig omstilling fra en krigsøkonomi til en økonomi tilpasset fredstidens behov. Presidenten ble møtt av oppvåkning i arbeidskonflikter som hadde ligget latente i krigsårene, underskudd på boliger og forbruksvarer, samt stor misnøye med [[inflasjon]]en, som på et tidspunkt nådde 6&nbsp;% på én måned. Det forekom hyppige streiker i store deler av industrien, og Trumans tiltak overfor dem ble generelt ansett for å være nytteløse.<ref name="Miller Center" /> Til gjengjeld var Kongressen kontrollert av en allianse av republikanere og konservative sørstatsdemokrater.<ref name="McCoy 42-44" />

En omfattende streik blant 750&nbsp;000 arbeidere stålindustrien i januar 1946 ble etterfulgt av en streik blant kullgravere i april og jernbanearbeidere i mai. Jernbanestreiken stanset all passasjer- og godstrafikk i over én måned. Da jernbanearbeiderne avslo et forslag til kompromiss, tok Truman kontroll over jernbanen og truet med å innrullere alle streikende arbeidere i militæret.<ref name="Dallek 39-40" /><ref name="McCoy 59-60" /> Etter å ha talt til Kongressen og etterlyst støtte for sin plan, aksepterte arbeiderne kompromissforslaget hans.<ref name="Railroad Strike" /> Løsningen på jernbanestreiken ble ansett for å være meget hardhendt, især blant arbeidere.<ref name="Miller Center" />

På meningsmålingene falt Trumans støtte i opinionen fra 82 % i januar 1946 til 56 % i juni.<ref name="McCoy 64-65" /> Misnøye med Trumans økonomisk politikk var den viktigste årsaken til at Det republikanske parti vant [[rent flertall]] i Kongressen ved [[mellomvalg i USA|mellomvalgene]] i 1946, for første gang siden 1930. Truman samarbeidet tett med de republikanske lederne i utenrikspolitiske spørsmål, men kjempet bittert mot dem i innenrikspolitikken. Han greide ikke å forhindre reduksjoner i skattene og priskontrollen. [[Robert Taft]] og [[Fred A. Hartley jr.]] sitt lovforslag av 1947, som skulle begrense fagforeningenes makt, ble innført på tross av presidentens [[veto]].<ref name="Taft-Hartley" /><ref name="Taft-Hartley Veto" />

Under opptrappingen til presidentvalget i 1948 gjorde Truman det klart at han var en demokrat av New Deal-tradisjonen, og at han ønsket offentlig helseforsikring for alle amerikanere, oppheve Taft og Hartleys lov, og sette i verk en radikal borgerrettslovgivning. Samlet sett utgjorde dette hans såkalte Fair Deal-program.<ref name="Health Program" /><ref name="Dallek 84-86" /> Fair Deal-programmet ble ikke vel mottatt av Kongressen, heller ikke etter at Det demokratiske parti gjenvant flertallet i 1948. Truman fikk bare gjennomslag for lovforslaget om offentlig bygging og forsikring av boliger av 1949.<ref name="Binning 417" /> På en annen side opphevet ikke Kongressen de viktigste New Deal-programmene som fremdeles var i funksjon, og endringene var av mindre betydning.<ref name="Neustadt" />

==== FN, Marshallplanen og kald krig ====
{{Se også|Den kalde krigs kamp om Tyskland}}

Som en internasjonalist av [[Woodrow Wilson]]s skole var Truman en sterk tilhenger av opprettelsen av FN, og lot Eleanor Roosevelt få være delegat til den første [[FNs generalforsamling|generalforsamlingen]]. Samtidig med at Sovjetunionen utvidet sin maktsfære i [[Øst-Europa]], inntok Truman en tøff linje overfor sovjeterne.<ref name="Freeland" /><ref name="Spalding" /> På dette punktet reflekterte han den amerikanske opinionen, som raskt mistenkte Sovjetunionen for å strebe etter verdensherredømme.<ref name="Dallek 56-57" /><ref name="Merrill" /> Amerikansk frykt for sovjetisk ekspansjon har vært én av flere forklaringer på hvordan den kalde krigen oppstod.<ref name="Kissinger 446-472" /> Andre har pekt på Trumans politikk, som var mer konfronterende enn Roosevelts, og hvordan toneangivende [[antikommunisme|antikommunister]] fikk større makt i regjeringen. Andre har pekt på den iboende konkurransen mellom kommunisme og [[liberalt demokrati]], eller hvordan rivalisering oppstår naturlig i en bipolar verdensorden.<ref name="Nye 114-116" />

[[Fil:L to R, President Truman, George C. Marshall, Paul Hoffman, and Averell Harriman in the oval office discussing the... - NARA - 200035.tif|thumb|Truman, George Marshall, [[Paul G. Hoffman]] og W. Averell Harriman diskuterer Marshallplanen. {{Byline|Abbie Rowe}}]]

Han hadde lite utenrikspolitisk erfaring, men fikk allikevel tverrpolitisk støtte til både Truman-doktrinen, som hadde oppdemming mot kommunismen som hovedprinsipp, og Marshallplanen, som var ment å hjelpe til med gjenoppbyggingen av Europa etter krigen.<ref name="Freeland" /> Truman-doktrinen var i det vesentlige utformet av Truman, [[George Marshall]] og [[Dean Acheson]].<ref name="Kissinger 451-452" /> Doktrinen lovte militær og økonomisk bistand til stater som ble truet av kommunistisk maktovertagelse. Den utløsende årsaken til at doktrinen ble skapt, var [[Clement Attlee]]s regjering i [[Storbritannia]], som i 1947 frasa seg ansvaret for å bistå [[Hellas]] og [[Tyrkia]] økonomisk og militært. Dette representerte en avgjørende maktforskyvning fra Storbritannia til USA i [[internasjonal politikk]].<ref name="Kissinger 451-452" /><ref name="Reynolds 167-169" /> For å få Kongressen med på å avsette de store summene til Marshallhjelpen, brukte Truman en ideologisk tilnærming i tråd med [[dominoteorien]], og argumenterte for at kommunismen blomstrer i økonomisk kriserammede områder.<ref name="Holsti" /><ref name="Ivie" /> I 1947 slo han sammen [[Krigsdepartementet (USA)|Krigsdepartementet]] og [[Marinedepartementet (USA)|Marinedepartementet]] til [[Forsvarsdepartementet (USA)|Forsvarsdepartementet]], og etablerte [[United States Air Force]], [[Central Intelligence Agency]] og [[Nasjonalt sikkerhetsråd (USA)|National Security Council]].

I juni 1948 blokkerte Sovjetunionen adgangen til de tre sektorene i [[Berlin]] kontrollert av vestmaktene, som geografisk var [[eksklave]]r i den sovjetiskokkuperte sonen. Kommandanten for den amerikanskokkuperte sonen i Tyskland, general [[Lucius D. Clay]], foreslo å sende en pansret kolonne fra [[Vest-Tyskland]] til [[Vest-Berlin]]. Truman vurderte dette som et uholdbart, risikabelt trekk. Han godkjente en plan om å forsyne de blokkerte sektorene av Berlin gjennom flytransport. Den 25. juni satte de allierte i gang den såkalte luftbroen under kommando av general Clay. Sovjetunionen opphevet blokaden i mai 1949, men luftbroen fortsatte i månedsvis etterpå. Luftbroen til Berlin var en av Trumans største utenrikspolitiske seire, og bidro til valgseieren hans i 1948.<ref name="Airlift" />

==== Anerkjennelse av Israel ====
[[Fil:Flickr - Government Press Office (GPO) - P.M. BEN GURION, MR. ABBA EBAN AND U.S. PRESIDENT HARRY TRUMAN.jpg|thumb|Truman mottar en [[hanukka]]-lysestake fra statsminister [[David Ben-Gurion]] og ambassadør [[Abba Eban]] fra Israel på Det ovale kontor. {{Byline|Fritz Cohen}}]]

Truman hadde lenge vært interessert i [[Midtøsten]]s historie, og hadde lest mange bøker om [[antikken]] og [[Bibelen|bibelsk]] tid. Vennen Edward Jacobson var [[jøder|jøde]] og gav avgjørende råd til Truman om [[sionisme]]n.<ref name="Hamby 410-412" /><ref name="McCullough 599" /> Som senator hadde Truman forsikret jødiske ledere om sin sympati for sionismen, og disse kom senere til å utøve press på ham.<ref name="Lenczowski 27" /><ref name="Truman 153" /> På et folkemøte i Chicago i 1943 hadde han ytret støtte til et hjemland for de jødene som overlevde [[holocaust]]. Tanken om et jødisk hjemland i [[Palestinamandatet]] var populær i USA. Støtte fra jødiske velgere kunne også bli avgjørende i det kommende presidentvalget.<ref name="Ottolenghi" />

Utenriksminister Marshall fryktet at en anerkjennelse av staten [[Israel]] ville skade forholdet til de arabiske landene.<ref name="Benson xi" /> Forsvarsminister [[James Forrestal]] pekte på hvordan USA var avhengig av [[Saudi-Arabia|saudiarabisk]] olje i en ny krig.<ref name="McCullough 595-597" /><ref name="Lenczowski 25" /><ref name="Millis" /> Amerikanske diplomater i de arabiske landene var negative, men i et møte med dem i 1945 sa Truman at han ikke hadde «hundretusener av arabere blant mine velgere».<ref name="McCullough 599" /> Truman og Kongressen støttet etableringen av en jødisk stat, til tross for advarsler om at jødisk innvandring til Palestina kunne destabilisere Midtøsten.<ref name="Moore" />

Sett fra [[Washington D.C]] var Palestina underordnet målet om å beskytte Hellas, Tyrkia og [[Iran]] mot kommunismen, i tråd med Truman-doktrinen. Truman ville arbeide for en ikke-militær løsning, men forhindre sovjetisk innflytelse.<ref name="Ottolenghi" /> På britisk initiativ ble en FN-komité nedsatt for å dele inn Palestina i to stater. Med Trumans støtte ble [[FNs delingsplan for Palestina|delingsplanen]] godkjent av FNs generalforsamling i 1947. Utenriksminister Marshall var fremdeles motstander av en jødisk stat i området.<ref name="McCullough 614-620" /><ref name="Clifford-Holbrooke" /> Truman anerkjente staten Israel i 1948, elleve minutter etter at den [[den israelske selvstendighetserklæringen|erklærte]] seg som en selvstendig stat.<ref name="Lenczowski 26" />

==== Borgerrettigheter ====
{{Se også|Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968)}}

En rapport presentert av Trumans regjering i 1947, listet ti tiltak for å sikre amerikaneres likeverd. I februar 1948 foreslo Truman for Kongressen å opprette flere føderale organer for å føre tilsyn med slikt som [[stemmerett]] og arbeidsvilkår. Sørstatsdemokrater kritiserte initiativet sterkt i opptakten til Det demokratiske partis landsmøte. Truman nektet å bøye av, og uttalte: «Hele magen min vrengte seg da jeg hørte at negroide soldater, som akkurat hadde kommet tilbake, hadde blitt sluppet av militære lastebiler i [[Mississippi]] og blitt banket.»<ref name="Truman 429" /> Historier om den mishandlingen, volden og forfølgelsen som mange svarte opplevde etter å ha vendt hjem fra krigstjeneste, gjorde Truman rasende. Dette var en viktig grunn til at han avskaffet raseadskillelse i militæret gjennom et [[dekret]] i juli 1948.<ref name="Kirkendall 10-11" /><ref name="MacGregor" /> Nye dekreter i 1948 og 1951 forbød rasediskriminering i ansettelsesprosesser til offentlige stillinger.

====Forslag om å kjøpe Grønland====
{{Se også|Pituffik Space Base}}
Den 9. april 1941 undertegnet den [[Danmark|danske]] ambassadøren i Washington D.C., [[Henrik Kauffmann]], en forsvarspakt som tillot USA omfattende militærbaserettigheter på [[Grønland]]. Avtalen ble undertegnet av [[USAs utenriksminister|utenriksminister]] [[Cordell Hull]]; den ble approbert av president Franklin D. Roosevelt den 7. juni 1941. Dette var i bytte mot militær beskyttelse, mens fastlands-Danmark var okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det tredje rike]] under [[andre verdenskrig]]. Det amerikanske militæret forlot aldri Grønland, men militære rettigheter og forsvarsprivilegier har endret seg noe gjennom årene.<ref name="Grønland">[https://nordics.info/show/artikel/buying-greenland-trump-truman-and-the-pearl-of-the-mediterranean/ Buying Greenland? Trump, Truman and the 'Pearl of the Mediterranean'], nordics.info, ISSN 2597-016X</ref>
[[Fil:Greenland 42.74746W 71.57394N.jpg|thumb|[[Grønland]] har vært viktig for USAs atomstrategi]]
Disse flybasene og andre anlegg spilte en integrert rolle i USAs atomstrategi, som den danske statsviteren Nikolaj Petersen har skrevet. I den første delen av [[den kalde krigen]] hvilte USAs kjernefysiske avskrekking av Sovjetunionen ikke bare på interkontinentale missiler, men på bombefly med relativt begrenset rekkevidde. Grønland tilbød en måte å lage en rute til mål i USA.<ref name="Grønland2"/><ref>[https://direct.mit.edu/jcws/article-abstract/13/2/90/14030/SAC-at-Thule-Greenland-in-U-S-Polar-Strategy?redirectedFrom=fulltext SAC at Thule: Greenland in U.S. Polar Strategy], MIT Press Direct, Journal of Cold War Studies, Volume 13, Issue 2, 1. april 2011</ref>

En meningsmåling i februar 1946 spurte amerikanerne om de skulle betale en milliard dollar for å kjøpe Grønland. 33% sa ja, mens 38% sa nei. 28% hadde ingen mening, noe som virker passende gitt at bare 45% av de spurte visste hvor øyen var, og bare 10% visste hvor mange som bodde der. Amerikanerne hadde likevel en god forståelse av Grønlands potensielle verdi. Et flertall navngir militær bruk av øya som sin viktigste verdi. De fulgte trenden i [[Washington]], der høytstående politikere og militære offiserer så på kontrollen over Grønland som «uunnværlig for USAs sikkerhet».<ref name="Grønland2">Paul Musgrave: [https://foreignpolicy.com/2019/08/16/american-imperialists-have-always-dreamed-of-greenland/ American Imperialists Have Always Dreamed of Greenland], foreignpolicy.com, 16. August 2019, 12:17 PM</ref>

[[USAs senat|Senatoren]] [[Owen Brewster]], en [[det republikanske parti (USA)|republikaner]] fra [[Maine]], sa i november 1945 at han betraktet oppkjøpet av øyen som «en militær nødvendighet». Plan- og strategikomiteen i ''Joint Chiefs of Staff'' hevdet i april 1946 at øyen var «fullstendig verdiløs for Danmark», men vital for USA.<ref name="ap">{{cite news |last1=Nelson |first1=W. Dale |title=Wanna Buy Greenland? The United States Once Did |url=https://www.apnews.com/9d4a8021c3650800fdf6dd5903f68972 |work=[[Associated Press]] | date=2. mai 1991}}</ref>

Den 14. desember 1946 tilbød Harry Truman å kjøpe Grønland fra Danmark. Han var villig til å betale 100 millioner dollar i gull for kjøpet. Tilbudet kom som et mottrekk til det danske ønsket om å si opp avtalen fra 1941. Ideen ble presentert for [[Knud Kristensens regjering]] da utenriksminister [[Gustav Rasmussen (1895–1953)|Gustav Rasmussen]] besøkte Washington D.C.<ref name="Grønland2"/>

Forslagene om å kjøpe [[Grønland]] har en lang historie, og ble innlemmet i [[Monroedoktrinen]] allerede i 1823. President [[Andrew Johnson]] lekte i 1867 med tanken om å kjøpe Grønland og [[Island]] fra Danmark. Det samme gjorde regjeringen til president [[William Howard Taft]] i 1910. I 2019 foreslo likeledes president [[Donald Trump]] å kjøpe øyen fra Danmark.<ref name="Grønland2"/>

=== Presidentvalget i 1948 ===
{{Se også|Presidentvalget i USA 1948}}

Presidentvalget i 1948 blir husket for Trumans overraskende seier.<ref name="Hechler" /> Våren 1948 fikk Truman støtte fra 36 % av opinionen på meningsmålinger, og ble ansett som ute av stand til å kunne vinne et valg.<ref name="Burnes 137" /> Den såkalte New Deal-fløyen i partiet, deriblant Franklin D. Roosevelts sønn, [[James Roosevelt]], forsøkte å nominere Dwight D. Eisenhower. Krigshelten Eisenhower var populær i befolkningen, men hans politiske standpunkter og partipreferanse var ukjent. Eisenhower avslo tilbudet, og Truman utmanøvrerte utfordrerne i nominasjonsprosessen.<ref name="Hechler" />

{{Flere bilder| justering = høyre| retning = vertikal| bredde = 220| bilde1 = ElectoralCollege1948.svg| bildetekst1 = Fordeling av valgmannsstemmer mellom Truman, Dewey og Thurmond.| bilde2 = 1948 United States presidential election results map by county.svg| bildetekst2 = Fylkesvis fordeling av stemmetall mellom Truman, Dewey og Thurmond.}}

På landsmøtet i Det demokratiske parti forsøkte Truman å forene partiet ved å skrive inn en vag formulering om borgerrettigheter i partiprogrammet. Målet var å dempe konflikten mellom nordstats- og sørstatsfløyen i partiet. Trumans kompromissforslag ble imidlertid nedstemt til fordel for en tydeligere formulering, etter en tale av borgermester [[Hubert Humphrey]] fra [[Minneapolis]] og press fra politiske ledere i byene. Truman støttet landsmøtets flertall helhjertet, men alle delegatene fra Mississippi og en del fra [[Alabama]] forlot møtet i protest.<ref name="McCullough 640" /> Han holdt en konfronterende landsmøtetale der han karakteriserte den 80. kongressen som handlingslammet, og lovte å vinne valget og «få disse republikanerne til å like det».<ref name="Hamby Convention" />

Som visepresidentkandidat aksepterte han senator [[Alben W. Barkley]] fra [[Kentucky]], selv om han hadde ønsket seg høyesterettsdommer William O. Douglas, som avslo.<ref name="Pietrusza 226-232" /> To uker etter landsmøtet utstedte han dekretet som opphevet raseadskillelsen i militæret. Truman tok en betydelig politisk risiko ved å støtte borgerrettigheter på denne måten, og mange demokrater bekymret seg for at [[dixiekratene]]s brudd med Det demokratiske parti ville ødelegge det. Guvernør [[Strom Thurmond]] i [[Sør-Carolina]] erklærte seg som presidentkandidat for dixiekratene, mens fraksjonen [[United States Progressive Party (1948)|Det progressive parti]] nominerte tidligere visepresident Henry A. Wallace. Dette delte i praksis Det demokratiske parti i tre.<ref name="McCoy 153-158" />

Gjennom valgkampen reiste han 35&nbsp;290&nbsp;km, for det meste med tog.<ref name="McCullough 654" /> Folketaler fra bakenden på passasjervognen ble et mye brukt virkemiddel. Seks opptredener i [[Michigan]] tiltrakk til sammen en halv million tilhørere,<ref name="McCullough 657" /> mens en hel million møtte opp på en ''[[ticker-tape parade]]'' i [[New York]].<ref name="McCullough 701" /> De store, spontane oppmøtene rundt Trumans tog var det mest synlige tegnet på et stemningsskifte. Likevel ble ikke dette oppfattet av pressen, som fremdeles spådde en overlegen seier til republikanske Thomas E. Dewey. En viktig årsak var at meningsmålingene ble gjennomført per telefon. På denne tiden eide mange velgere, særlig innen Trumans [[populisme|populistiske]] segment, ikke telefon.<ref name="Curran" /> De store instituttene sluttet dessuten å oppta meningsmålinger i oktober, og overså dermed perioden da Truman antageligvis passerte Dewey i popularitet.<ref name="Bennett" />

Til slutt klarte Truman å holde på sin [[progressivisme|progressive]] høyborg i Midtvesten, vant de fleste av Sørstatene unntatt Thurmonds høyborger, og vant knappe seire i noen avgjørende stater, slik som [[Ohio]], [[California]] og [[Illinois]]. Han tapte gamle demokratiske høyborger i [[Deep South|det dype sør]] til Thurmond. Den siste opptellingen viste at Truman hadde sikret seg 303 valgmannsstemmer, mot 189 til Dewey, 39 til Thurmond og ingen til Henry A. Wallace. Det ikoniske bildet av valget kom dagen etter valgdagen, da Truman triumferende kunne vise frem den feilaktige overskriften «Dewey slår Truman» i ''[[Chicago Tribune]]''.<ref name="Chicago Tribune" />

=== Andre periode (1949–1953) ===
==== Utvidet sikkerhetspolitisk engasjement ====
[[Fil:Inaugural Truman 1949.jpg|thumb|Fra Trumans innsettelsestale for sin andre presidentperiode i 1949.]]

Truman var en sterk tilhenger av NATO, som innebar en formell forsvarsallianse med [[Canada]] og kapitalistiske land i Europa som ikke hadde havnet bak [[jernteppet]] etter den andre verdenskrig. Traktaten som etablerte NATO, var populær, og Truman fikk den godkjent av Senatet uten vansker i 1949. NATOs mål var å demme opp for den sovjetiske ekspansjonen i Europa, og bygge nye strukturer for å beskytte demokratiske idealer. Sovjetunionen svarte med å etablere en lignende forsvarsallianse med sine satellittstater, [[Warszawapakten]].<ref name="McCoy 197-199" /><ref name="Dallek 89-91" />

George Marshall var Trumans viktigste rådgiver i utenrikspolitikken, først som utenriksminister 1947–1949, deretter forsvarsminister 1950–1951. Etter initiativ fra Marshall lot USA være å tilby direkte militær bistand til [[Chiang Kai-shek]] og [[Kuomintang|nasjonalistene]] mot [[Det kinesiske kommunistiske parti|kommunistene]] i [[den kinesiske borgerkrig]]en. Marshall var uenig med de fleste andre rådgiverne rundt Truman, og mente at utrustning av de kinesiske nasjonalistene ville tappe USA for nødvendige ressurser for å demme opp for Sovjetunionen i Europa.<ref name="May" /> I 1949 tok kommunistene kontroll over [[Fastlands-Kina|fastlandet]], mens nasjonalistene ble fordrevet til [[Taiwan]]. Truman var villig til å opprettholde noe diplomatisk kontakt mellom USA og [[Folkerepublikken Kina]], men [[Mao Zedong]] nektet.<ref name="Ferrell 217-218" /> I juni 1950 beordret presidenten [[United States Navy]]s 7. flåte til [[Taiwanstredet]] for å forhindre en invasjon av Taiwan.<ref name="Donovan 198-199" />

Etter Sovjetunionens første [[RDS-1|kjernefysiske prøvesprengning]] og proklamasjonen av Folkerepublikken Kina i 1949 ble USAs nasjonale sikkerhetsstrategi beskrevet i det hemmeligstemplede dokumentet [[NSC-68]].<ref name="Nye 121-123" /> Dokumentet ble skissert av [[Paul Nitze]], som ledet en arbeidsgruppe på tvers av departementene. Innholdet ble godkjent av presidenten etter krigsutbruddet i Korea i 1950. Dokumentet trakk skrifter av [[George F. Kennan]], spesielt fra hans «Long Telegram» fra 1946 og den påfølgende «[[X-artikkelen]]». Dokumentet tok til orde for å tredoble forsvarsbudsjettet, og globalisere og militarisere oppdemmingspolitikken. NATO-alliansen skulle respondere militært på sovjetisk ekspansjon. NSC-68 tok også til orde for en delvis mobilisering av den amerikanske økonomien, for å ruste opp militært raskere enn Sovjetunionen.<ref name="Kissinger 446-472" /><ref name="Wells" />

==== Koreakrigen ====
{{Se også|Delingen av Korea}}
[[Fil:Truman initiating Korean involvement.jpg|thumb|Truman signerer et dokument som erklærer krisetilstand og USAs inntreden i Koreakrigen.]]
[[Fil:Truman and MacArthur.JPG|thumb|Truman og MacArthur i 1950.]]

Korea ble definert utenfor USAs [[geopolitikk|geopolitiske]] interesseområde av utenriksminister Acheson og general [[Douglas MacArthur]].<ref name="Kissinger 484-488"/> Den tidligere japanske kolonien var okkupert av USA og Sovjetunionen fra den andre verdenskrig og frem til tilbaketrekningen i 1949. I 1950 utløste det kommunistiske [[Nord-Korea]] en krig ved å invadere det amerikanskorienterte [[Sør-Korea]].<ref name="McCoy 222-227" /> Nord-Korea fikk materiell bistand fra Sovjetunionen, og det hersket en oppfatning i USA om at [[Kim Il-sung]] handlet på vegne av Stalin, noe som har blitt trukket i tvil i ettertid.<ref name="Weathersby" /><ref name="Mansourov" /> Angrepet ble tolket som et sovjetisk ekspansjonsforsøk. Ettersom Kina og [[Tsjekkoslovakia]] hadde falt til kommunistene, ble løftene i Truman-doktrinen satt på prøve.<ref name="Nye 121-123" /><ref name="Kissinger 473-492" />

Truman ønsket å starte en blokade til sjøs, men United States Navy hadde ikke ressurser til å gjennomføre det.<ref name="Blockade" /> Han lyktes i få [[FNs sikkerhetsråd]]s støtte til en intervensjon, idet Kina var representert ved nasjonalistene, noe som fikk Sovjetunionen til å boikotte møtene.<ref name="Nye 121-123" /><ref name="Malkasian 16" /> Truman mente at en tillatelse fra Kongressen var unødvendig, i den tro at han hadde deres uforbeholdne støtte, og ble skarpt kritisert for dette.<ref name="McCoy 222-227" />

Den overveiende amerikansk-britiske FN-styrken ble satt under kommando av Douglas MacArthur. Med støtte fra FN gikk Truman inn for en såkalt [[rollback|tilbakerullingspolitikk]], der Nord-Korea skulle tvinges til å kapitulere.<ref name="Matray" /> Motangrepet begynte med en ilandsetting av marinestyrker ved [[Incheon]] i september 1950, noe som brøt de nordkoreanske forsyningslinjene og tvang dem til en rask retrett. På kort tid greide FN-styrken å stabilisere situasjonen og ta kontroll over mesteparten av Korea.<ref name="Dallek 107" /> Det kommunistiske Kina overrasket med å involvere seg direkte i konflikten fra november 1950, og FN-styrken ble tvunget tilbake til den [[38. breddegrad]], der krigen hadde startet. Frem til våpenhvilen i 1953 var krigen for det meste en [[skyttergravskrig]].

MacArthur ville først angripe kinesiske forsyningsbaser nord for elven [[Yalu]], men Truman var bekymret for at en eskalering ville trekke Sovjetunionen direkte inn i krigen.<ref name="Kissinger 484-488" /> Det er derimot feil at MacArthur ønsket å bruke kjernefysiske våpen mot Kina.<ref name="James 578-581" /> MacArthur kritiserte presidenten og henvendte seg til republikanere i Kongressen, og ble i april 1951 avsatt som øverstkommanderende.<ref name="Stokesbury 123-129" /> Avsettelsen ble møtt med harme, og senator Robert Taft var blant de som truet med å stille Truman for [[riksrett]]. Kritikken har i ettertid blitt nyansert, idet Truman unngikk en opptrapping av konflikten.<ref name="Dallek 152" /><ref name="McCoy 318-319" /> Beslutningen om å intervenere i Korea, førte imidlertid til en militarisering av Truman-doktrinen.<ref name="Nye 121-123" />

Våren 1952 varslet arbeiderne hos [[U.S. Steel]] og ni andre stålprodusenter om streik. Timer før streiken skulle begynne, [[nasjonalisering|nasjonaliserte]] Truman stålverkene av hensyn til Koreakrigen. [[Handelsdepartementet (USA)|Handelsdepartementet]] ble saksøkt av stålprodusentene, som vant i [[USAs høyesterett]]. Dommen var et prestisjetap for Truman. Arbeiderne streiket deretter i halvannen måned på sommeren. Truman gikk langt i å presse stålprodusentene, som i juli gav arbeiderne gjennomslag for deres krav.<ref name="Marcus 253" />

Fra og med Koreakrigen stod tilbakerullingspolitikken, som beskrevet i NSC-68, sentralt i Trumans utenrikspolitikk, men ble forkastet av etterfølgeren Eisenhower.<ref name="Weisbrode" /> Ingen territorier ble utdefinert fra USAs geopolitiske interesseområde. Til hjemlig kritikk ble det nødvendig å gjenoppruste de tidligere aksemaktene Japan og Vest-Tyskland, der sistnevnte ble medlem av NATO. Etter Koreakrigen nådde det amerikansk-kinesiske forholdet et bunnpunkt.

==== Sovjetisk spionasje og mccarthyisme ====
På meningsmålinger i 1946 mente 78 % at sovjetiske agenter hadde infiltrert føderale myndigheter.<ref name="Troy 128" /> Etter den kjernefysiske prøvesprengningen i Sovjetunionen og den kommunistiske seieren i Kina i 1949, mente mange amerikanere at sovjetiske spioner hadde skylden, og krevde at kommunister ble fjernet fra offentlige stillinger.<ref name="Dallek 87-88" /><ref name="McCoy 217-218" />

I 1948 hevdet den tidligere sovjetiske spionen [[Whittaker Chambers]] at et hemmelig spionnettverk hadde operert innenfor de føderale myndighetene siden 1930-årene. Blant de navngitte medlemmene var den tidligere utenrikstjenestemannen [[Alger Hiss]], som nektet for å være involvert, men ble dømt for [[mened]]. Avsløringen av kjernefysiker [[Klaus Fuchs]] som spion gjorde at Truman ble beskyldt for unnfallenhet overfor kommunister. Blant de mest høylytte kritikerne var kongressmann [[Richard Nixon]] og senatorene [[Karl E. Mundt]] og [[Joseph McCarthy]].<ref name="Weinstein 450-451" /> Truman var bekymret for [[rettssikkerhet]]en, men imøtekom [[mccarthyisme|mccarthyistene]] ved å innføre et lojalitetskrav. Senator [[Pat McCarran]]s lovforslag av 1950 ble derimot vedtatt, til tross for Trumans vetoforsøk.<ref name="McCoy 216-217 234-235" />

==== Drapsforsøk og korrupsjon ====
[[Fil:White-house-1950-interior-shell.jpg|thumb|Fra renovasjonsarbeidet i Det hvite hus i 1950. {{Byline|Abbie Rowe/U.S. National Park Service}}]]

Etter byggearbeider i Det hvite hus i 1948 konkluderte ingeniører med at deler av den 130 år gamle bygningen var i kritisk dårlig forfatning. Til slutt besluttet man å pusse opp fasaden, men renoverte hele bygningsmassen innvendig. Arbeidet pågikk fra desember 1949 til mars 1952, og i mellomtiden bodde Truman-familien i gjestehuset [[Blair House]]. Den nyere vestfløyen og [[Det ovale kontor]] var ikke omfattet av renovasjonen, og var i daglig bruk av Truman og hans stab.<ref name="McCullough 593" />

Den 1. november 1950 forsøkte de [[Puerto Rico|puertoricanske]] nasjonalistene Griselio Torresola og Oscar Collazo å drepe president Truman i Blair House. En skuddveksling mellom Torresola og politimannen Leslie Coffelt fikk en dødelig utgang for dem begge. [[Secret Service]]-agenter på stedet såret Collazo, som ble dømt til døden for drap. Presidenten oppholdt seg inni bygningen og kom uskadd fra hendelsen. Truman reduserte Collazos straff til livsvarig fengsel, og sørget for at det nye grunnlovsforslaget for Puerto Rico ble lagt ut til folkeavstemning.<ref name="Hunter og Bainbridge" />

I 1950 etterforsket Senatet, anført av senator [[Estes Kefauver]], flere anklager om korrupsjon blant høytstående tjenestemenn. Et stort antall ansatte i [[Internal Revenue Service|Internal Revenue Bureau]] hadde mottatt bestikkelser, og 166 ansatte fratrådte eller ble avskjediget i 1950.<ref name="Smaltz" /> Justisminister [[J. Howard McGrath]] måtte trekke seg, etter å ha nektet å samarbeide i en pågående granskning av [[Justisdepartementet (USA)|Justisdepartementet]].<ref name="Marcus 35-36" /> Truman fikk Kongressens tilslutning til å reformere skattebyrået, men korrupsjon var stadig en stor valgkampsak foran presidentvalget i 1952.<ref name="McCoy 299" /><ref name="Donovan 116-117" />

=== Presidentvalget i 1952 ===
{{Se også|Presidentvalget i USA 1952}}

[[Fil:President Harry Truman, Adlai Stevenson, and John Sparkman2.gif|thumb|Truman, visepresidentkandidat [[John Sparkman]] og presidentkandidat Adlai Stevenson på Det ovale kontor i 1952. {{Byline|Abbie Rowe/U.S. National Park Service}}]]

I 1951 ble det 22. grunnlovstillegget ratifisert, noe som fratok presidenten muligheten til å stille til valg for en tredje periode. Tillegget fratok også en president som hadde sittet i mer enn to år av en tidligere presidents periode, å stille til valg for en andre periode i eget navn. En klausul i grunnlovstillegget unntok den sittende presidenten fra denne regelen.

Tidlig i 1951 antydet Truman overfor sine rådgivere at han ikke ville stille til gjenvalg, noe han hadde gitt uttrykk for i et privat brev så tidlig som i 1950.<ref name="Miller Center" /> Truman arbeidet i hemmelighet for å håndplukke sin etterfølger, men foran primærvalget i [[New Hampshire]] hadde han ikke funnet noen kandidat. Justitiarius [[Fred M. Vinson]] og guvernør [[Adlai Stevenson II|Adlai Stevenson]] i Illinois ønsket ikke å stille, mens den 74 år gamle visepresidenten Barkley ble ansett som for gammel.<ref name="Miller Center" /><ref name="McCullough 887" /> Truman mislikte senator Estes Kefauver fra [[Tennessee]], som hadde blitt kjent for granskningene av korrupsjon i Trumans rekker. Truman hadde håpet å rekruttere general Dwight D. Eisenhower som presidentkandidat for Det demokratiske parti, men Eisenhower var interessert i den republikanske nominasjonen.<ref name="Miller Center" /> Truman lot seg selv nominere i New Hampshire. Den upopulære Truman led et stort tap til Kefauver, og 18 dager senere annonserte presidenten at han ikke søkte gjenvalg. Truman greide til slutt å overbevise Stevenson, som vant nominasjonen foran Kefauver.<ref name="Dallek 139-142" />

Eisenhower og Nixon vant den republikanske nominasjonen, og agiterte om Trumans feilgrep, «Korea, kommunisme og korrupsjon».<ref name="McCullough 887" />  Selv om Truman og Eisenhower tidligere hadde vært gode venner, tok Truman det svært ille opp at Eisenhower ikke hadde tatt avstand fra McCarthy i valgkampen.<ref name="Gibbs" /> Truman beskyldte ham for ikke å ta avstand fra «onde krefter» i Det republikanske parti, noe som gjorde generalen rasende.<ref name="Dallek 144" /> Eisenhower vant over Stevenson i et [[valgskred]], noe som avsluttet en 20-årig periode med presidenter fra Det demokratiske parti.

== Senere arbeid og død ==
[[Fil:Harry Truman and Jack Benny.jpg|thumb|left|Truman og [[Jack Benny]] spiller piano og fiolin i 1959. {{Byline|Abbie Rowe}}]] 
[[Fil:Lyndon Johnson signing Medicare bill, with Harry Truman, July 30, 1965.jpg|thumb|Truman venter mens Lyndon B. Johnson godkjenner innføringen av Medicare i 1965.]]
[[Fil:TrumanFuneralWreath.jpg|thumb|Kranser på Trumans kiste. {{Byline|Cecil Schrepfer}}]]

Straks etter at presidentperioden utløp, dro Harry og Bess Truman tilbake til Independence. Han avslo flere jobbtilbud fra næringslivet, og hadde ingen oppsparte midler. Ettersom man ikke hadde noen pensjonsordning for avgåtte senatorer og presidenter i 1953, hadde han krigspensjonen på 112,56 dollar i måneden som eneste inntekt.<ref name="Vaccaro" /> Han tok opp et privat banklån, solgte gårdseiendom, og kjøpte den avdøde svigermorens hus. For å hjelpe på privatøkonomien, skrev han sine memoarer fra Det hvite hus. De ble publisert i to bind i 1955 og 1956, og ble en stor salgssuksess.<ref name="Ferrell 387" /><ref name="McCullough 949" />

I 1958 innvilget Kongressen en årlig pensjon på 25&nbsp;000 dollar til avgåtte presidenter. Trumans situasjon var sannsynligvis en viktig grunn til at forslaget ble vedtatt.<ref name="Former Presidents" /> Truman og [[Herbert Hoover]] var de eneste gjenlevende, tidligere presidentene på dette tidspunktet. Den velstående Hoover skal ha mottatt pensjonen for ikke å sette Truman i et dårlig lys.<ref name="Martin 249" />

Truman samlet inn private donasjoner til å bygge et presidentbibliotek, som deretter ble donert til myndighetene. [[Harry S. Truman bibliotek og museum]] i Independence ble det første i sitt slag, og stod ferdig i 1957.<ref name="Burnes 217-218" /> Etableringen gjenspeilte Truman som en belest og sterkt historieinteressert politiker.<ref name="Skidmore 123-124" />

Truman støttet Adlai Stevensons andre presidentkandidatur i 1956, selv om han opprinnelig hadde sett for seg guvernør [[W. Averell Harriman]] i denne rollen. Harriman hadde vært handelsminister og delaktig i Marshallplanen under Truman. Truman fortsatte å drive valgkamp for demokratiske senatorkandidater i mange år.<ref name="Medicare" />

I 1964 benyttet Truman seg av den nye regelen som tillot avgåtte presidenter å tale til Senatet.<ref name="McCullough 983" /> I 1965 underskrev president [[Lyndon B. Johnson]] den nye helselovgivningen, som innførte [[Medicare (USA)|Medicare]]-ordningen, i Truman-biblioteket. Johnson gav de to første Medicare-kortene til Harry og Bess Truman, for å hedre den tidligere presidentens forsøk på å innføre allmenne helseforsikringer.<ref name="Medicare" />

Trumans helsetilstand ble forverret etter et fall i hjemmet sent i 1964. Den 5. desember 1972 ble Truman innlagt på sykehus i Kansas City med lungesvikt som følge av [[lungebetennelse|betennelse]]. Sykdommen utviklet seg til multiorgansvikt, og han døde om morgenen den 26. desember, 88 år gammel. Bess Truman ønsket ikke en [[statsbegravelse]] i Washington, D.C., og sørget for en enkel, privat seremoni i Truman-biblioteket. En uke etter begravelsen samlet politikere, embetsmenn og utenlandske diplomater seg til en minneseremoni i [[Washington National Cathedral]].<ref name="Wooten" /> Bess Truman døde 18. oktober 1982, og ekteparet er begravet ved Truman-biblioteket i Independence.

== Frimurer ==
{{utdypende|Storlosjen i Missouri}}
Truman var [[frimureri|frimurer]]. Den 9. februar 1909 ble han innviet i losjen ''Belton Lodge No. 450'' i [[Belton (Missouri)|Belton]], [[Missouri]]. Denne frimurerlosjen ble grunnlagt 16. oktober 1872, på grunnlag av et charter fra [[Storlosjen i Missouri]].<ref>[http://beltonmasons.com/ Belton Lodge #450, A.F.&A.M. 307 N. Scott Avenue Belton, MO. 64012 “Harry Truman’s Mother Lodge” Who we Are] {{Wayback|url=http://beltonmasons.com/ |date=20220121115855 }}, besøkt 13. desember 2020</ref>

Den 16. juli 1911 ble han første stormester i ''Grandview Lodge No. 618'' i [[Grandview]], Missouri; han ble gjenvalgt i 1916. Fra 25. september 1940 til 1. oktober 1941 var han deretter den 97. stormester i Storlosjen i Missouri.<ref>[https://www.trumanlibrary.gov/education/student-resources/places/grandview/grandview-masonic-lodge-618 Grandview Masonic Lodge 618], besøkt 13. desember</ref>

Den 19. oktober 1945 ble han tildelt 33 grad i den sørlige jurisdiksjon av [[Scottish Rite|den gamle og anerkjente skotske ritus]].<ref name="Masonic" />

==Patriotiske organisasjoner==
Truman var medlem av de [[patriotisme|patriotiske]] organisasjonene ''[[Sons of the American Revolution]]''<ref name="Postpresidential" /> og ''[[Sons of Confederate Veterans]]''. Den førstnevnte består av menn som nedstammer i blodslinje fra veteraner fra [[den amerikanske uavhengighetskrigen]]; den sistnevnte består av menn som nedstammer i blodslinje fra veteraner fra [[Amerikas konfødererte stater]].

== Æresbevisninger ==
Truman ble tildelt en rekke utmerkelser og [[æresdoktorgrad]]er. [[Kongressens gullmedalje]] ble tildelt [[posthum]]t i 1984.

Hangarskipet [[USS «Harry S. Truman» (CVN-75)]], som ble sjøsatt 7. november 1996, og en rekke bygninger, kurs, priser og stipender er oppkalt etter ham. Dette inkluderer hovedkvarteret til Utenriksdepartementet, som i 2000 ble døpt Harry S. Truman Building, og institusjoner som [[Truman College]] i Chicago og [[Truman State University]] i Missouri.

Trumans fødested i Lamar, barndomshjem i Grandview, bolig i Independence og vinterbolig i [[Key West]] i [[Florida]] er fredet. Harry S. Truman bibliotek og museum drives av de føderale myndighetene. Han har en stjerne på Missouri Walk of Fame i [[Marshfield (Missouri)|Marshfield]]. En bronsebyste av Truman er inkludert i Hall of Famous Missourians, en permanent utstilling i [[rotunde]]n i Missouri State Capitol. Truman har blitt avbildet på fem amerikanske frimerker mellom 1973 og 1999.<ref name="Kloetzel og Charles" />

I Missouri er Trumans fødselsdag den 8. mai en betalt fridag for delstatsansatte.<ref name="Truman Day" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Adds Up">{{Kilde www|url=http://www.sos.mo.gov/archives/pubs/article/article.asp|forfatter=Winn, Kenneth H.|tittel=It All Adds Up: Reform and the Erosion of Representative Government in Missouri, 1900–2000|utgiver=Missouri Secretary of State|besøksdato=15. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Airlift">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/BERLIN_A/PAGE_11.HTM|forfatter=Giangreco, D.M. og Griffin, Robert E.|tittel=The Airlift Begins: Airbridge to Berlin – The Berlin Crisis of 1948, its Origins and Aftermath|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=26. februar 2014|språk=engelsk|dato=1988|arkiv-dato=2016-05-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160506092238/http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/BERLIN_A/PAGE_11.HTM|url-status=død}}</ref>
<ref name="Angelo">{{Kilde bok|forfatter=Angelo, Bonnie|år=2001|artikkel=Be a Good Boy, Harry|tittel=First Mothers: The Women Who Shaped the Presidents|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-06-093711-9|språk=engelsk|side=40–73}}</ref>
<ref name="Bennett">{{Kilde www|url=http://www.publicopinionpros.norc.org/from_field/2007/jan/bennett_printable.asp|tittel=Restoration of Confidence: Polling's Comeback from 1948|utgiver=Public Opinion Pros|forfatter=Bennett, Stephen Earl|besøksdato=27. februar 2014|språk=engelsk|dato=2012|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120305145538/http://www.publicopinionpros.norc.org/from_field/2007/jan/bennett_printable.asp|arkivdato=2012-03-05}}</ref>
<ref name="Benson xi">{{Kilde bok|forfatter=Benson, Michael T.|utgivelsesår=1997|tittel=Harry S. Truman and the Founding of Israel|forlag=Praeger Publishers|side=ix|språk=engelsk|isbn=0-275-95807-8}}</ref>
<ref name="Binning 417">{{Kilde bok|forfatter=Binning, William C.; Esterly, Larry E. og Sracic, Paul A.|år=1999|tittel=Encyclopedia of American Parties, Campaigns, and Elections|utgivelsessted=Westport|forlag=Greenwood|isbn=978-0-8131-1755-3|språk=engelsk|side=417}}</ref>
<ref name="Birthplace">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/kids/birthpla.htm|tittel=Birthplace of Harry S. Truman|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-05-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190503015629/https://www.trumanlibrary.org/kids/birthpla.htm|url-status=død}}</ref>
<ref name="Blockade">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/korea/large/week2/kw_78_1.jpg |tittel=Memorandum of Information for the Secretary. Blockade of Korea |utgiver=Harry S. Truman Library and Museum |dato=6. juli 1950 |språk=engelsk |besøksdato=28. juli 2012 |forfatter=Burns, James H. |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070809213846/http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/korea/large/week2/kw_78_1.jpg |arkivdato=2007-08-09 }}</ref>
<ref name="Burnes 137">{{Kilde bok|forfatter=Burnes, Brian|år=2003|tittel=Harry S. Truman: His Life and Times|forlag=Kansas City Star Books|isbn=978-0-9740009-3-0|språk=engelsk|side=137}}</ref>
<ref name="Burnes 217-218">{{Kilde bok|forfatter=Burnes, Brian|år=2003|tittel=Harry S. Truman: His Life and Times|forlag=Kansas City Star Books|isbn=978-0-9740009-3-0|språk=engelsk|side=217–218}}</ref>
<ref name="Capt Truman">{{Kilde www|url=http://www.worldwar1.com/dbc/truman2.htm|forfatter=Giangreco, D.M.|tittel=Capt. Harry Truman & Battery D, 129th Field Artillery In Action in the Argonne|utgiver=World War I – Trenches on the Web|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Chicago Tribune">{{Kilde www|url=http://www.chicagotribune.com/news/politics/chi-chicagodays-deweydefeats-story,0,6484067.story|forfatter=Jones, Tim|tittel=Dewey defeats Truman|verk=Chicago Tribune|besøksdato=27. februar 2014|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Clifford-Holbrooke">{{Kilde bok|forfatter=Clifford, Clark og Holbrooke, Richard|utgivelsesår=1991|tittel=Counsel to the President|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|språk=engelsk|isbn=0-394-56995-4}}</ref>
<ref name="Curran">{{Kilde artikkel|forfatter=Curran, Jeanne og Takata, Susan R.|utgivelsesår=2002|url=http://www.csudh.edu/dearhabermas/sampling01.htm|tittel=Getting a Sample Isn't Always Easy|publikasjon=Dear Habermas|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120905003054/http://www.csudh.edu/dearhabermas/sampling01.htm|arkivdato=2012-09-05}}</ref>
<ref name="Dallek 6">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=6}}</ref>
<ref name="Dallek 11-12">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=11–12}}</ref>
<ref name="Dallek 12-14">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=12–14}}</ref>
<ref name="Dallek 14-16">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=14–16}}</ref>
<ref name="Dallek 16">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=16}}</ref>
<ref name="Dallek 24-28">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=24–28}}</ref>
<ref name="Dallek 39-40">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=39–40}}</ref>
<ref name="Dallek 56-57">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=56–57}}</ref>
<ref name="Dallek 84-86">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=84–86}}</ref>
<ref name="Dallek 87-88">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=87–88}}</ref>
<ref name="Dallek 89-91">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=89–91}}</ref>
<ref name="Dallek 107">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=107}}</ref>
<ref name="Dallek 139-142">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=139–142}}</ref>
<ref name="Dallek 144">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=144}}</ref>
<ref name="Dallek 152">{{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|isbn=978-0-8050-6938-9|språk=engelsk|side=152}}</ref>
<ref name="DeGregorio">{{Kilde bok|forfatter=DeGregorio, William A.|år=2005|tittel=The Complete Book of U.S. Presidents. From George Washington to George W. Bush|forlag=Barricade|utgivelsessted=Fort Lee|språk=engelsk|side=507}}</ref>
<ref name="Donovan 116-117">{{Kilde bok|forfatter=Donovan, Robert J.|år=1983|tittel=Conflict and Crisis: The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University of Missouri Press|språk=engelsk|isbn=978-0-393-01619-2|bind=1|side=116–117}}</ref>
<ref name="Donovan 198-199">{{Kilde bok|forfatter=Donovan, Robert J.|år=1983|tittel=Conflict and Crisis: The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University of Missouri Press|språk=engelsk|isbn=978-0-393-01619-2|bind=1|side=198–199}}</ref>
<ref name="Dunn">{{Kilde artikkel|forfatter=Dunn, Charles W.|utgivelsesår=1984|tittel=The Theological Dimensions of Presidential Leadership: A Classification Model|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|nummer=1|side=61–72|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Eleanor and Harry">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/eleanor/|tittel=Eleanor and Harry: The Correspondence of Eleanor Roosevelt and Harry S. Truman|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=20. januar 2012|språk=engelsk|arkiv-dato=2018-10-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181008125115/https://www.trumanlibrary.org/eleanor/|url-status=død}}</ref>
<ref name="Ferrell 87">{{Kilde bok|forfatter=Ferrell, Robert H.|utgivelsesår=1994|tittel=Harry S. Truman: A Life|forlag=University of Missouri Press|isbn=0-8262-1050-3|språk=engelsk|side=87}}</ref>
<ref name="Ferrell 125">{{Kilde bok|forfatter=Ferrell, Robert H.|utgivelsesår=1994|tittel=Harry S. Truman: A Life|forlag=University of Missouri Press|isbn=0-8262-1050-3|språk=engelsk|side=125}}</ref>
<ref name="Ferrell 217-218">{{Kilde bok|forfatter=Ferrell, Robert H.|utgivelsesår=1994|tittel=Harry S. Truman: A Life|forlag=University of Missouri Press|isbn=0-8262-1050-3|språk=engelsk|side=217–218 og 224}}</ref>
<ref name="Ferrell 387">{{Kilde bok|forfatter=Ferrell, Robert H.|utgivelsesår=1994|tittel=Harry S. Truman: A Life|forlag=University of Missouri Press|isbn=0-8262-1050-3|språk=engelsk|side=387}}</ref>
<ref name="Field Artillery">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/ww1/129chronology.shtml|tittel=Chronological Record of the 129th Field Artillery 1917–1919|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-05-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190503033652/https://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/ww1/129chronology.shtml|url-status=død}}</ref>
<ref name="First Daughter">{{Kilde www|url=http://www.obit-mag.com/articles/first-daughter |tittel=First Daughter |forfatter=Goldstein, Steve |verk=Obit Magazine |dato=31. januar 2008 |besøksdato=14. januar 2012 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100101182311/http://obit-mag.com/articles/first-daughter |arkivdato=2010-01-01 }}</ref>
<ref name="First Job">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/trumanfile/drugstorearticle1.htm|tittel=Drugstore Clerk at 14 His First Job|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Fleming">{{Kilde bok|forfatter=Fleming, Thomas|utgivelsesår=2002|tittel=The New Dealers' War: F.D.R. And the War within World War II|utgivelsessted=New York|forlag=Basic Books|språk=engelsk|isbn=0465024653}}</ref>
<ref name="Former Presidents">{{Kilde www|url=http://www.senate.gov/reference/resources/pdf/98-249.pdf|forfatter=Smith, Stephanie|dato=18. mars 2008|tittel=Former Presidents: Federal Pension and Retirement Benefits|utgiver=U.S. Senate Congressional Research Service|språk=engelsk|besøksdato=19. april 2014}}</ref>
<ref name="Freeland">{{Kilde bok|forfatter=Freeland, Richard M.|utgivelsesår=1970|tittel=The Truman Doctrine and the Origins of McCarthyism|forlag=Alfred A. Knopf, Inc.|språk=engelsk|side=90}}</ref>
<ref name="Gilwee">{{Kilde www|forfatter=Gilwee, William J. |tittel=Capt. Harry Truman, Artilleryman and Future President |url=http://www.worldwar1.com/dbc/truman.htm |4=World War I – Trenches on the Web |språk=engelsk |dato=2000 |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080614200949/http://www.worldwar1.com/dbc/truman.htm |arkivdato=2008-06-14 }}</ref>
<ref name="Giangreco 181-186">{{Kilde bok|forfatter=Giangreco, D.M.|år=2009|tittel=The Soldier from Independence: A Military Biography of Harry Truman|forlag=Zenith Press|språk=engelsk|isbn=0-7603-3209-6|side=181–186}}</ref>
<ref name="Gibbs">{{Kilde www|url=http://content.time.com/time/politics/article/0,8599,1857862,00.html|forfatter=Gibbs, Nancy|dato=10. november 2008|tittel=When New President Meets Old, It's Not Always Pretty|verk=TIME Magazine|besøksdato=14. april 2014|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Griffith">{{Kilde artikkel|forfatter=Griffith, Robert|utgivelsesår=1975|tittel=Truman and the Historians: The Reconstruction of Postwar American History|publikasjon=The Wisconsin Magazine of History|nummer=1|side=20–47|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Hamby Convention">{{Kilde artikkel|forfatter=Hamby, Alonzo L.|tittel=1948 Democratic Convention. The South Secedes Again|publikasjon=Smithsonian Magazine|utgivelsesår=2008|språk=engelsk|url=http://www.smithsonianmag.com/history/1948-democratic-convention-878284/}}</ref>
<ref name="Hamby Personality">{{Kilde artikkel|forfatter=Hamby, Alonzo L.|utgivelsesår=1991|tittel=An American Democrat: A Reevaluation of the Personality of Harry S. Truman|publikasjon=Political Science Quarterly|nummer=1|side=33–55|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Hamby Presidency">{{Kilde www|url=http://hnn.us/article/442|forfatter=Hamby, Alonzo L.|tittel=Presidency: How Do Historians Evaluate the Administration of Harry Truman?|verk=History News Network|utgiver=George Mason University|språk=engelsk|besøksdato=7. april 2014}}</ref>
<ref name="Hamby 17-18 135">{{Kilde bok|forfatter=Hamby, Alonzo L.|utgivelsesår=1995|tittel=Man of the People: A Life of Harry S. Truman|forlag=Oxford University Press|isbn=0-19-512497-9|språk=engelsk|side=17–18 og 135}}</ref>
<ref name="Hamby 234-236">{{Kilde bok|forfatter=Hamby, Alonzo L.|utgivelsesår=1995|tittel=Man of the People: A Life of Harry S. Truman|forlag=Oxford University Press|isbn=0-19-512497-9|språk=engelsk|side=234–236}}</ref>
<ref name="Hamby 236-247">{{Kilde bok|forfatter=Hamby, Alonzo L.|utgivelsesår=1995|tittel=Man of the People: A Life of Harry S. Truman|forlag=Oxford University Press|isbn=0-19-512497-9|språk=engelsk|side=236–247}}</ref>
<ref name="Hamby 410-412">{{Kilde bok|forfatter=Hamby, Alonzo L.|utgivelsesår=1995|tittel=Man of the People: A Life of Harry S. Truman|forlag=Oxford University Press|isbn=0-19-512497-9|språk=engelsk|side=410–412}}</ref>
<ref name="Health Program">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/anniversaries/healthprogram.htm|tittel=President Truman's Proposed Health Program|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=31. januar 2012|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-06-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190614191909/https://www.trumanlibrary.org/anniversaries/healthprogram.htm|url-status=død}}</ref>
<ref name="Hechler">{{Kilde bok|forfatter=Hechler, Ken og Elsey, George M.|år=2008|artikkel=The Greatest Upset in American Political History: Harry Truman and the 1948 Election|redaktør=Eksterowicz, Anthony J. og Hastedt, Glenn P.|tittel=White House Studies Compendium|bind=6|side=81–92|forlag=Nova Science Publishers|utgivelsessted=New York|språk=engelsk|isbn=978-1-60021-680-0}}</ref>
<ref name="Helicher">{{Kilde artikkel|forfatter=Helicher, Karl|utgivelsesår=1984|tittel=The Education of Harry S. Truman|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|nummer=4|side=581–582|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Hiroshima arguments">{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/4724793.stm|tittel=Hiroshima arguments rage 60 years on|utgiver=BBC News|forfatter=Reynolds, Paul|dato=3. august 2005|besøksdato=23. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Holsti">{{Kilde bok|forfatter=Holsti, Ole|utgivelsesår=1996|tittel=Public Opinion and American Foreign Policy|forlag=The University of Michigan Press|side=214|språk=engelsk|isbn=978-0-472-06619-3}}</ref>
<ref name="Hunter og Bainbridge">{{Kilde bok|forfatter=Hunter, Stephen og Bainbridge, John jr.|år=2005|tittel=American Gunfight: The Plot To Kill Harry Truman – And The Shoot-Out That Stopped It|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|side=251|isbn=978-0-7432-6068-8}}</ref>
<ref name="Ivie">{{Kilde artikkel|forfatter=Ivie, Robert L.|utgivelsesår=1999|tittel=Fire, Flood, and Red Fever: Motivating Metaphors of Global Emergency in the Truman Doctrine Speech|språk=engelsk|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|nummer=3|side=570–591}}</ref>
<ref name="James 578-581">{{Kilde bok|forfatter=James, D. Clayton|år=1985|tittel=The Years of MacArthur|bind=3|utgivelsessted=Boston|forlag=Houghton Mifflin|språk=engelsk|isbn=0-395-36004-8|side=578–581}}</ref>
<ref name="Joins Battery B">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/anniversaries/nationalguard.htm|tittel=Harry Truman joins Battery B of the Missouri National Guard|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk|arkiv-dato=2018-11-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181105211753/https://www.trumanlibrary.org/anniversaries/nationalguard.htm|url-status=død}}</ref>
<ref name="Kirkendall 10-11">{{Kilde bok|forfatter=Kirkendall, Richard S. (red.)|utgivelsesår=1990|tittel=Harry S. Truman Encyclopedia|utgivelsessted=Boston|forlag=G. K. Hall|språk=engelsk|isbn=0-8161-8915-3|side=10–11}}</ref>
<ref name="Kissinger 426">{{Kilde bok|forfatter=Kissinger, Henry|år=1994|tittel=Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=426|språk=engelsk|isbn=0-671-51099-1}}</ref>
<ref name="Kissinger 446-472">{{Kilde bok|forfatter=Kissinger, Henry|år=1994|tittel=Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=446–472|språk=engelsk|isbn=0-671-51099-1}}</ref>
<ref name="Kissinger 451-452">{{Kilde bok|forfatter=Kissinger, Henry|år=1994|tittel=Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=451–452|språk=engelsk|isbn=0-671-51099-1}}</ref>
<ref name="Kissinger 473-492">{{Kilde bok|forfatter=Kissinger, Henry|år=1994|tittel=Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=473–492|språk=engelsk|isbn=0-671-51099-1}}</ref>
<ref name="Kissinger 484-488">{{Kilde bok|forfatter=Kissinger, Henry|år=1994|tittel=Diplomacy|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|side=475–476|språk=engelsk|isbn=0-671-51099-1}}</ref>
<ref name="Kissinger 484-488"/>
<ref name="Kloetzel og Charles">{{Kilde bok|forfatter=Kloetzel, James E. og Charles, Steve (red.)|år=2012|tittel=Scott Standard Postage Stamp Catalog|bind=1|forlag=Scott Publishing Company|isbn=978-0-89487-460-4|språk=engelsk|side=50, 61, 71, 91 og 99}}</ref>
<ref name="Lenczowski 25">{{Kilde bok|forfatter=Lenczowski, George|utgivelsesår=1990|tittel=American Presidents and the Middle East|forlag=Duke University Press|side=25|språk=engelsk|isbn=0-8223-0972-6}}</ref>
<ref name="Lenczowski 26">{{Kilde bok|forfatter=Lenczowski, George|utgivelsesår=1990|tittel=American Presidents and the Middle East|forlag=Duke University Press|side=26|språk=engelsk|isbn=0-8223-0972-6}}</ref>
<ref name="Lenczowski 27">{{Kilde bok|forfatter=Lenczowski, George|utgivelsesår=1990|tittel=American Presidents and the Middle East|forlag=Duke University Press|side=27|språk=engelsk|isbn=0-8223-0972-6}}</ref>
<ref name="MacGregor">{{Kilde bok|forfatter=MacGregor, Morris J. jr.|år=1981|tittel=Integration of the Armed Services 1940–1965|utgivelsessted=Washington, D.C.|forlag=Center of Military History|isbn=978-0-16-001925-8|språk=engelsk|side=312–315, 376–378 og 457–459}}</ref>
<ref name="Malkasian 16">{{Kilde bok|forfatter=Malkasian, Carter|år=2001|tittel=The Korean War, 1950–1953|forlag=Fitzroy Dearborn|isbn=1-57958-364-4|språk=engelsk|side=16}}</ref>
<ref name="Mansourov">{{Kilde artikkel|forfatter=Mansourov, Aleksandr Y.|tittel=Stalin, Mao, Kim, and China's Decision to Enter the Korean War, 16 September – 15 October 1950: New Evidence from the Russian Archives|publikasjon=Cold War International History Project Bulletin|nummer=6–7|utgivelsesår=1995–1996|språk=engelsk|side=94–107}}</ref>
<ref name="Marcus 35-36">{{Kilde bok|forfatter=Marcus, Maeva|år=1977|tittel=Truman and the Steel Seizure Case: The Limits of Presidential Power|forlag=Columbia University Press|side=35–36|isbn=0-231-04126-8|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Marcus 253">{{Kilde bok|forfatter=Marcus, Maeva|år=1977|tittel=Truman and the Steel Seizure Case: The Limits of Presidential Power|forlag=Columbia University Press|side=253|isbn=0-231-04126-8|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Martin 249">{{Kilde bok|forfatter=Martin, Joseph William|år=1960|tittel=My First Fifty Years in Politics as Told to Robert J. Donovan|utgivelsessted=New York|forlag=McGraw-Hill|språk=engelsk|side=249}}</ref>
<ref name="Masonic">{{Kilde www|url=http://www.pagrandlodge.org/mlam/presidents/truman.html |tittel=Harry S. Truman (1884–1972). Masonic Record |utgiver=The Grand Lodge of Free and Accepted Masons of Pennsylvania |besøksdato=19. januar 2012 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120717073748/http://www.pagrandlodge.org/mlam/presidents/truman.html |arkivdato=2012-07-17 }}</ref>
<ref name="Matray">{{Kilde artikkel|forfatter=Matray, James I.|utgivelsesår=1979|tittel=Truman's Plan for Victory: National Self-determination and the Thirty-eighth Parallel Decision in Korea|publikasjon=Journal of American History|nummer=2|side=314–333|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Matuz">{{Kilde bok|forfatter=Matuz, Roger|år=2004|tittel=The Presidents Fact Book|forlag=Black Dog & Leventhal|utgivelsessted=New York|språk=engelsk|side=534}}</ref>
<ref name="May">{{Kilde artikkel|forfatter=May, Ernest R.|utgivelsesår=2002|tittel=1947–48: When Marshall Kept the U.S. Out of War in China|publikasjon=The Journal of Military History|språk=engelsk|side=1001–1010}}</ref>
<ref name="Medicare">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/anniversaries/medicarebill.htm|tittel=President Lyndon B. Johnson Signs Medicare Bill|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=19. april 2014|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-05-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190527201512/https://www.trumanlibrary.org/anniversaries/medicarebill.htm|url-status=død}}</ref>
<ref name="Merrill">{{Kilde artikkel|forfatter=Merrill, Dennis|utgivelsesår=2006|tittel=The Truman Doctrine: Containing Communism and Modernity|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|nummer=1|side=27–37|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="McCoy 37">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=37}}</ref>
<ref name="McCoy 42-44">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=42–44}}</ref>
<ref name="McCoy 59-60">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=59–60}}</ref>
<ref name="McCoy 64-65">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=64–65}}</ref>
<ref name="McCoy 153-158">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=153–158}}</ref>
<ref name="McCoy 197-199">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=197–199 og 232}}</ref>
<ref name="McCoy 216-217 234-235">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=216–217 og 234–235}}</ref>
<ref name="McCoy 217-218">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=217–218}}</ref>
<ref name="McCoy 222-227">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=222–227}}</ref>
<ref name="McCoy 299">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=299}}</ref>
<ref name="McCoy 318-319">{{Kilde bok|forfatter=McCoy, Donald R.|år=1984|tittel=The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University Press of Kansas|isbn=978-0-7006-0252-0|språk=engelsk|side=318–319}}</ref>
<ref name="McCoy Personality">{{Kilde artikkel|forfatter=McCoy, Donald R.|utgivelsesår=1982|tittel=Harry S. Truman: Personality, Politics, and Presidency|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|nummer=2|side=216–225|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="McCullough 27 37">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=24 og 37}}</ref>
<ref name="McCullough 27 37"/>
<ref name="McCullough 37 77 1112">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=37, 77 og 1112}}</ref>
<ref name="McCullough 38">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=38}}</ref>
<ref name="McCullough 63-64 68">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=63–64 og 68}}</ref>
<ref name="McCullough 67 99">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=67 og 99}}</ref>
<ref name="McCullough 78-79">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=78–79}}</ref>
<ref name="McCullough 105">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=105}}</ref>
<ref name="McCullough 105-110">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=105–110}}</ref>
<ref name="McCullough 230">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=230}}</ref>
<ref name="McCullough 232">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=232}}</ref>
<ref name="McCullough 293">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=293}}</ref>
<ref name="McCullough 295">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=295}}</ref>
<ref name="McCullough 337-338">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=337–338}}</ref>
<ref name="McCullough 436">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=436}}</ref>
<ref name="McCullough 593">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=593, 652, 725 og 875ff}}</ref>
<ref name="McCullough 595-597">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=595–597}}</ref>
<ref name="McCullough 599">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=599}}</ref>
<ref name="McCullough 614-620">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=614–620}}</ref>
<ref name="McCullough 640">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=640}}</ref>
<ref name="McCullough 654">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=654}}</ref>
<ref name="McCullough 657">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=657}}</ref>
<ref name="McCullough 701">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=701}}</ref>
<ref name="McCullough 887">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=887}}</ref>
<ref name="McCullough 949">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=949}}</ref>
<ref name="McCullough 983">{{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|utgivelsesår=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5|side=983}}</ref>
<ref name="Military Personnel">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/hstpaper/rg407.htm|tittel=Military Personnel File of Harry S. Truman |utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Miller 227-231">{{Kilde bok|forfatter=Miller, Merle|utgivelsesår=1974|tittel=Plain Speaking: An Oral Biography of Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Putnam Publishing Group|språk=engelsk|isbn=0-399-11261-8|side=227–231}}</ref>
<ref name="Miller Center">{{Kilde www|url=http://millercenter.org/president/truman/essays/biography/print|tittel=American President: A Reference Resource. Harry S. Truman|utgiver=Miller Center|besøksdato=10. april 2014|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140416080354/http://millercenter.org/president/truman/essays/biography/print|arkivdato=2014-04-16}}</ref>
<ref name="Millis">{{Kilde bok|forfatter=Millis, Walter (red.)|utgivelsesår=1951|tittel=The Forrestal Diaries|utgivelsessted=New York|forlag=Viking|side=322|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Moore">{{Kilde artikkel|forfatter=Moore, Jason Kendall|utgivelsesår=2001|tittel=Destabilizing the Middle East: US Policy toward Palestine, 1943–1949|publikasjon=Journal of Church & State|nummer=1|side=115–134|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Neustadt">{{Kilde artikkel|forfatter=Neustadt, Richard E.|utgivelsesår=1954|tittel=Congress and the Fair Deal: A Legislative Balance Sheet|publikasjon=Public Policy|språk=engelsk|side=349–381}}</ref>
<ref name="Nye 114-116">{{Kilde bok|forfatter=Nye, Joseph S. jr.|år=2003|tittel=Understanding International Conflicts: An Introduction to Theory and History|utgave=4|side=114–116|språk=engelsk|forlag=Longman|utgivelsessted=New York|isbn=0-321-08987-1}}</ref>
<ref name="Nye 121-123">{{Kilde bok|forfatter=Nye, Joseph S. jr.|år=2003|tittel=Understanding International Conflicts: An Introduction to Theory and History|utgave=4|side=121–123|språk=engelsk|forlag=Longman|utgivelsessted=New York|isbn=0-321-08987-1}}</ref>
<ref name="Oshinsky">{{Kilde bok|forfatter=Brinkley, Alan og Dyer, Davis (red.)|utgivelsesår=2004|tittel=The American Presidency|utgivelsessted=Boston|forlag=Houghton Mifflin|side=365–380|språk=engelsk|isbn=0-618-38273-9}}</ref>
<ref name="Ottolenghi">{{Kilde artikkel|forfatter=Ottolenghi, Michael|utgivelsesår=2004|tittel=Harry Truman's Recognition of Israel|publikasjon=The Historical Journal|nummer=4|side=963–988|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Period">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/speriod.htm|tittel=Use of the Period After the "S" in Harry S. Truman's Name|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Pietrusza 226-232">{{Kilde bok|forfatter=Pietrusza, David|år=2011|tittel=1948: Harry Truman's Improbable Victory and the Year That Transformed America|utgivelsessted=New York|forlag=Union Square Press|isbn=978-1-4027-6748-7|språk=engelsk|side=226–232}}</ref>
<ref name="Postpresidential">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/hstpaper/postpres.htm|tittel=Harry S. Truman Post-Presidential Papers|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|språk=engelsk|besøksdato=21. april 2014}}</ref>
<ref name="Railroad Strike">{{Kilde www|url=http://historymatters.gmu.edu/d/5137/|tittel="Word Has Just Been Received": Truman Speaks on the Railroad Strike: 1948–1952|utgiver=George Mason University|besøksdato=29. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Reynolds 167-169">{{Kilde bok|forfatter=Reynolds, David|år=1991|tittel=Britannia Overruled: British Policy & World Power in the 20th Century|utgivelsessted=London|forlag=Longman|side=167–169|språk=engelsk|isbn=0-582-43725-3}}</ref>
<ref name="Roper Center">{{Kilde www|url=http://www.ropercenter.uconn.edu/CFIDE/roper/presidential/webroot/presidential_rating_detail.cfm?allRate=True&presidentName=Truman|tittel=Public Opinion Archives. Job Performance Ratings for President Truman|utgiver=Roper Center|besøksdato=11. april 2014|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140409121013/http://www.ropercenter.uconn.edu/CFIDE/roper/presidential/webroot/presidential_rating_detail.cfm?allRate=True&presidentName=Truman|arkivdato=2014-04-09}}</ref>
<ref name="Savage 91">{{Kilde bok|forfatter=Savage, Sean J.|år=1991|tittel=Roosevelt: The Party Leader, 1932–1945|språk=engelsk|forlag=The University Press of Kentucky|isbn=978-0-8131-1755-3|side=91}}</ref>
<ref name="Senatsbio">{{Kilde www|url=http://www.senate.gov/artandhistory/history/common/generic/VP_Harry_Truman.htm|tittel=Harry S. Truman, 34th Vice President (1945)|utgiver=United States Senate|besøksdato=15. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Skidmore 123-124">{{Kilde bok|forfatter=Skidmore, Max J.|år=2004|tittel=After the White House: Former Presidents as Private Citizens|utgave=2|side=123–124|utgivelsessted=New York|forlag=Macmillan|isbn=978-0-312-29559-2|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Smaltz">{{Kilde artikkel|forfatter=Smaltz, Donald C.|utgivelsesår=1998|tittel=Independent Counsel: A View from Inside|publikasjon=The Georgetown Law Journal|nummer=6|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Spalding">{{Kilde bok|forfatter=Spalding, Elizabeth Edwards|utgivelsesår=2006|tittel=The First Cold Warrior: Harry Truman, Containment, and the Remaking of Liberal Internationalism|forlag=The University Press of Kentucky|språk=engelsk|side=64}}</ref>
<ref name="Stokesbury 123-129">{{Kilde bok|forfatter=Stokesbury, James L.|år=1990|tittel=A Short History of the Korean War|utgivelsessted=New York|forlag=Harper Perennial|språk=engelsk|side=123–129|isbn=978-0-688-09513-0}}</ref>
<ref name="Taft-Hartley">{{Kilde www|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,869269,00.html|tittel=Taft-Hartley: How It Works and How It Has Worked|verk=TIME Magazine|dato=19. oktober 1959|besøksdato=31. januar 2012|språk=engelsk|arkiv-dato=2013-08-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130827164546/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,869269,00.html|url-status=død}}</ref>
<ref name="Taft-Hartley Veto">{{Kilde www|url=http://www.presidency.ucsb.edu/ws/index.php?pid=12675#axzz1l1gkFZOi|forfatter=Truman, Harry S.|tittel=120 - Veto of the Taft-Hartley Labor Bill|dato=20. juni 1947|besøksdato=31. januar 2012|utgiver=American Presidency Project|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Ted Marks">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/oralhist/markst.htm|forfatter=Fuchs, James R.|tittel=Oral History Interview with Ted Marks|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Troy 128">{{Kilde bok|forfatter=Troy, Gil|år=2008|tittel=Leading from the Center: Why Moderates Make the Best Presidents|utgivelsessted=New York|forlag=Basic Books|side=128|språk=engelsk|isbn=978-0-465-00293-1}}</ref>
<ref name="Truman 10-11">{{Kilde bok|forfatter=Truman, Harry S.|utgivelsesår=1955|tittel=Memoirs by Harry S. Truman: Year of Decisions|bind=1|forlag=Doubleday & Co.|utgivelsessted=New York|språk=engelsk|side=10–11}}</ref>
<ref name="Truman 416">{{Kilde bok|forfatter=Truman, Harry S.|utgivelsesår=1955|tittel=Memoirs by Harry S. Truman: Year of Decisions|bind=1|forlag=Doubleday & Co.|utgivelsessted=New York|språk=engelsk|side=416}}</ref>
<ref name="Truman 153">{{Kilde bok|forfatter=Truman, Harry S.|utgivelsesår=1956|tittel=Memoirs by Harry S. Truman: Years of Trial and Hope|bind=2|forlag=Doubleday & Co.|utgivelsessted=New York|språk=engelsk|side=153}}</ref>
<ref name="Truman 429">{{Kilde bok|forfatter=Truman, Margaret|utgivelsesår=1973|tittel=Harry S. Truman|forlag=William Morrow and Co.|språk=engelsk|side=429}}</ref>
<ref name="Truman Day">{{Kilde www|url=http://www.moga.mo.gov/statutes/C000-099/0090000035.HTM |tittel=Missouri Revised Statutes. Chapter 9 Public Holidays. Section 9-035 |utgiver=Missouri General Assembly |språk=engelsk |besøksdato=21. april 2014 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140422233233/http://www.moga.mo.gov/statutes/C000-099/0090000035.HTM |arkivdato=2014-04-22 }}</ref>
<ref name="Vaccaro">{{Kilde artikkel|forfatter=Vaccaro, Ernest B.|dato=15. januar 1953|tittel=Truman Puts in Busy Day as Term Comes to Close|publikasjon=The Victoria Advocate|språk=engelsk|url=http://news.google.com/newspapers?id=EwNkAAAAIBAJ&pg=5680,1184625}}</ref>
<ref name="Wastebasket">{{Kilde www|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,816178-1,00.html|tittel=The Presidency: The Wonderful Wastebasket|verk=TIME Magazine|dato=24. mars 1952|språk=engelsk|besøksdato=19. januar 2012|arkiv-dato=2013-05-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130521075333/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,816178-1,00.html|url-status=død}}</ref>
<ref name="Weathersby">{{Kilde artikkel|forfatter=Weathersby, Kathryn|tittel=The Soviet Role in the Early Phase of the Korean War|publikasjon=The Journal of American-East Asian Relations|nummer=4|utgivelsesår=1993|språk=engelsk|side=425–458}}</ref>
<ref name="Wedding">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/weddingarticle.htm|tittel=Wedding of Bess Wallace and Capt. Harry S. Truman|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Weinstein 450-451">{{Kilde bok|forfatter=Weinstein, Allen|år=1997|tittel=Perjury: The Hiss-Chambers Case|utgave=2|side=450–451|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|språk=engelsk|isbn=0-679-77338-X}}</ref>
<ref name="Weisbrode">{{Kilde artikkel|forfatter=Weisbrode, Kenneth|utgivelsesår=2006|tittel=En historie om tre kalde krigere|publikasjon=NATO Nytt|nummer=1|url=http://www.nato.int/docu/review/2006/issue1/norwegian/special.html|språk=norsk}}</ref>
<ref name="Wells">{{Kilde artikkel|forfatter=Wells, Samuel F. jr.|utgivelsesår=1979|tittel=Sounding the Tocsin: NSC 68 and the Soviet Threat|publikasjon=International Security|nummer=2|side=116–158|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Williams">{{Kilde artikkel|forfatter=Williams, Robert J.|utgivelsesår=1979|tittel=Harry S. Truman and the American Presidency|publikasjon=Journal of American Studies|nummer=3|side=393–408|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Wooten">{{Kilde artikkel|forfatter=Wooten, James T.|dato=6. januar 1973|tittel=Truman Honored By World Notables At Cathedral Rites|publikasjon=The New York Times|side=1|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="World of Truman">{{Kilde www|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,910501-3,00.html|tittel=The Presidency: The World of Harry Truman|verk=TIME Magazine|dato=8. januar 1973|språk=engelsk|besøksdato=19. januar 2012|arkiv-dato=2013-05-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130521070807/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,910501-3,00.html|url-status=død}}</ref>
<ref name="WWI Letter">{{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/personal/large/ww1_letters/pg13_txt.htm|tittel=WWI Letter from Harry to Bess|utgiver=Harry S. Truman Library and Museum|besøksdato=14. januar 2012|språk=engelsk|arkiv-dato=2017-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171012104930/https://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/personal/large/ww1_letters/pg13_txt.htm|url-status=død}}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|forfatter=Bernstein, Barton J. (red.)|år=1970|tittel=Politics and Policies of the Truman Administration|forlag=Franklin Watts|språk=engelsk|isbn=0-531-06328-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Dallek, Robert|år=2008|tittel=Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Times Books|språk=engelsk|isbn=0-8050-6938-0}}
* {{Kilde bok|forfatter=Donovan, Robert J.|år=1977–1983|tittel=Conflict and Crisis: The Presidency of Harry S. Truman|forlag=University of Missouri Press|språk=engelsk|kommentar=2 bind}}
* {{Kilde bok|forfatter=Ferrell, Robert H.|år=1994|tittel=Harry S. Truman: A Life|forlag=University of Missouri Press|isbn=0-8262-1050-3|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Gosnell, Harold Foote|år=1980|tittel=Truman's Crises: A Political Biography of Harry S. Truman|forlag=Greenwood Press|språk=engelsk|isbn=0-3132-1273-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Giangreco, D.M.|år=2009|tittel=The Soldier from Independence: A Military Biography of Harry Truman|forlag=Zenith Press|språk=engelsk|isbn=0-7603-3209-6}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hamby, Alonzo L.|år=1995|tittel=Man of the People: A Life of Harry S. Truman|forlag=Oxford University Press|isbn=0-19-512497-9|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hamby, Alonzo L. (red.)|år=1974|tittel=Harry S. Truman and the Fair Deal|forlag=D. C. Heath & Co.|isbn=0-669-87080-3|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Kirkendall, Richard S. (red.)|år=1990|tittel=Harry S. Truman Encyclopedia|utgivelsessted=Boston|forlag=G. K. Hall|språk=engelsk|isbn=0-8161-8915-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lahlum, Hans Olav|år=2012|tittel=Presidentene. Fra George Washington til Barack Obama|utgave=2|forlag=Cappelen Damm|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-02-39559-9|språk=norsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=McCullough, David|år=1992|tittel=Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Simon & Schuster|språk=engelsk|isbn=0-671-86920-5}}
* {{Kilde bok|forfatter=Merrill, Dennis (red.)|år=2000|tittel=The Truman scandals : the president confronts a political crisis, 1951-1952|forlag=University Publications of America|språk=engelsk|isbn=1-55655-697-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Miller, Merle|år=1974|tittel=Plain Speaking: An Oral Biography of Harry S. Truman|utgivelsessted=New York|forlag=Putnam Publishing Group|språk=engelsk|isbn=0-399-11261-8}}
* {{Kilde bok|forfatter=Truman, Harry S.|år=1955|tittel=Memoirs by Harry S. Truman: Year of Decisions|forlag=Doubleday & Co.|utgivelsessted=New York|språk=engelsk|kommentar=2 bind}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{Kilde www|url=http://www.trumanlibrary.org/|tittel=Harry S. Truman Library and Museum|språk=engelsk}}
* {{Wikiquote}}
* {{Wikisource-en|Author:Harry S. Truman|Harry S. Truman}}

{{Amerikanske presidenter}}
{{Amerikanske visepresidenter}}
{{Senatorer fra Missouri}}
{{Årets person Time 1927–1950}}
{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Truman, Harry S}}
[[Kategori:USAs presidenter]]
[[Kategori:USAs visepresidenter]]
[[Kategori:Senatorer fra Missouri]]
[[Kategori:Personer fra USA av irsk opphav]]
[[Kategori:Personer fra Kansas City i Missouri]]
[[Kategori:Personer fra Barton County i Missouri]]
[[Kategori:Personer fra Cass County i Missouri]]
[[Kategori:Personer fra Independence]]
[[Kategori:Frimurere]]