Harper Lee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harper Lee
Harper Lee
Nelle Harper Lee, ca 1962
Født 28. april 1926 (89 år)
Monroeville Alabama
Yrke Forfatter
Nasjonalitet USA Amerikansk
Bevegelse Sørstatsgotikk
Debut Drep ikke en sangfugl (1960)
Signatur
Harper Lees signatur

Nelle Harper Lee (født 28. april 1926) er en amerikansk romanforfatter som kjent for hennes Pulitzerprisvinnende roman fra 1960, Drep ikke en sangfugl, som fortalte om rasismen hun var vitne til som barn i hennes hjemby Monroeville i Alabama. Selv om Lee kun utga denne ene boken i løpet av et halvt århundre, ble hun belønnet med Presidentens frihetsmedalje for sitt bidrag til litteraturen.[1] Lee har mottatt en rekke æresbevisninger, og har avstått å tale ved hver anledning. Hun var assistent for sin nære venn Truman Capote i hans undersøkelser for boken Med kaldt blod (1966).[2] Romanen har vært pensum for generasjoner av skoleelever og solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer.[3]

I februar 2015 da hun var 88 år gammel, bortimot blind og døv etter et slag i 2007, og etter en levetid fastholdt at hun aldri ville utgi ytterligere en roman, ga hun en meddelelse gjennom sin advokat at «Jeg lever og sparker og er lykkelig som bare det med reaksjonene med Vaktposten[4][5] hvilket innebar at Lee ville utgi sin andre roman, Sett ut en vaktpost, skrevet før hennes første roman som utkom for 55 år siden. Amerikansk utgivelse den 14. juli 2015, og vil bli samtidig utgitt i oversettelse i minst 25 andre land, inkludert Norge.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Første år[rediger | rediger kilde]

Nelle Harper Lee ble født og vokste opp i den lille byen Monroeville i sørstaten Alabama. Hun var den yngste av fem barn av foreldrene Frances Cunningham (Finch) og Amasa Coleman Lee.[6] Hennes fornavn Nelle var hennes bestemors navn stavet baklengs og det navnet hun brukte.[7] Hennes nom de plume, forfatternavn, er Harper Lee.[7] Hennes mor var hjemmeværende mens hennes far var en tidligere avisredaktør og var advokat og politiker. Han tjenestegjorde i Alabamas lovgivningsmakt fra 1926 til 1938. Som advokat forsvarte han en gang to svarte menn som var anklaget for å ha myrdet en hvit butikkeier. Begge klientene, en far og en sønn, ble hengt.[8] Hun hadde tre søsken, Alice Finch Lee (1911–2014),[9] Louise Lee Conner (1916–2009) og Edwin Lee (1920–1951).[10]

Mens hun gikk på videregårende skole i Monroeville fikk hun interesse for litteratur. Etter å ha tatt eksamen i 1944,[6] begynte hun i et års tid på gymnaset Huntingdon College i Montgomery, som var ren kvinneskole, og ble deretter overført til Universitetet i Alabama i Tuscaloosa, hvor hun studerte juss i flere år. Hun skrev i universitetets avis, men fullførte aldri med en akademisk grad.[6]

Drep ikke en sangfugl[rediger | rediger kilde]

A color photograph of a northern mockingbird
Lee benyttet en sangfugl symbol på uskyld i romanen.

I 1949 flyttet Lee til New York City og fikk jobb som billettselger ved et flyselskap og skrev skjønnlitteratur på fritiden.[6] Etter å ha skrevet flere lengre fortellinger fant hun en litterær agent i november 1956. Den påfølgende måneden ved forfatteren Michael Browns hus fikk hun gave tilsvarende et års lønn fra venner med beskjeden: «Du har et år fri fra jobben for å kunne skrive hva du måtte ønske. God jul.»[11]

Hun benyttet tiden til å skrive og viste til sist et manuskript til Tay Hohoff, forlagsredaktør ved forlaget J. B. Lippincott & Co. Ved denne minnet hennes tekst mer om en rekke av sammenføyde fortellinger enn den romanen hun hadde tenkt seg. Under Hohoffs rettledning fulgte to og et halvt år med bearbeidelse av manuskriptet.[12] Da romanen endelig var ferdig valgt hun å benytte navnet «Harper Lee» framfor at hennes fornavn skulle bli forvekslet som «Nellie».[13]

Romanen ble utgitt den 11. juli 1960 som Drep ikke en sangfugl og ble umiddelbart en bestselger. Den fikk også meget gode anmeldelser, og vant Pulitzerprisen for skjønnlitteratur i 1961. Den fortsatte å selge mer enn 30 millioner kopier. I 1999 ble den stemt fram som «Århundrets beste roman» i en avstemning i magasinet Library Journal.[14]

Som en dannelsesroman innenfor sørstatsgotikken er de fremste temaene i Drep ikke en sangfugl rasisme og urettferdighet, og tapt uskyld. Lee tar for seg emner som samfunnsklasser, personlig mot, medlidenhet, og kjønnsroller i de amerikanske sørstatene. Romanen har i stor grad blitt benyttet i undervisningen i amerikanske skoler siden 1963 for særlig å se på spørsmål som intoleranse og rasistiske fordommer. Til tross for romanens innhold har den ofte blitt mål for kampanjer at den må fjernes fra klasserommene grunnet dens direkte bruk av samtidige etniske negative betegnelser som i dag betraktes som rasistiske i seg selv.[15] Romanens rasistiske uttalelser, banning, og direkte diskusjoner om voldtekt fikk enkelte til mene at den er uegnet og upassende for biblioteker og klasserom i USA. Den amerikanske biblioteksorganisasjonen har rapportert at Drep ikke en sangfugl var den 21. mest hyppige bok som ble klagd på («utfordrende») i 2000–2009.[16]

Lees barndomsvenn Truman Capote skrev omslagsteksten på førsteutgaven: «Noe sjeldent har blitt skrevet i denne meget vakre første roman: en forfatter med den mest levende følelse av liv, og den varmeste, mest autentiske følelsen av humor. En rørende bok; og så morsom...»[17]

Handlingsgang[rediger | rediger kilde]

Fortellingen skjer i løpet av tre år (1933–1935) under den store depresjonen i en liten småby i sørstatene. Den fokuserer på den seks år gamle Jean Louise Finch (Scout) som bor sammen med sin eldre bror Jem og deres far, Atticus, enkemann og advokat. Jem og Scout blir venn med en gutt ved navn Dell som besøker småbyen om sommeren. De tre barna er redd og samtidig fascinert av en skummel nabo, den tilbaketrukne Arthur «Boo» Radley.

Atticus blir utpekt til å forsvare Tom Robinson, en afroamerikansk mann som har blitt anklaget for å ha voldtatt en hvit kvinne, Mayella Ewell. Selv om mange i småbyen viser sin misnøye, går Atticus med på å forsvare Robinson. De andre barna erter og plager Jem og Scout på grunn av faren og kaller ham en «nigger-lover». Atticus må stå imot en gruppe rasende menn som vil lynsj Robinson. Atticus vil ikke barna skal være tilstede ved rettssaken, og intet sete er ledig, men Jem, Scout, og Dill klarer å bli tilskuere fra balkongen over tilsidesatt kun for svarte. Til tross for betydelig bevis på at Tom Robinson er uskyldig, dømmer juryen ham skyldig. Jems tro på rettferdig blir hardt rystet og det samme skjer med Atticus' da Robinson blir drept.

Som Lee er guttejenta Scout datteren av en respektert advokat i en liten by i Alabama. Scouts venn Dill var inspirert av Lees barndomsvenn og nabo Truman Capote. [8] Lee selv er modell for en figur i Capotes første roman, Andre stemmer, andre rom (1948). Selv om handlingen involverte en ikke suksessfullt forsvar tilsvarende det som ble foretatt av hennes egen advokatfar, kan også en milepæl innen dommer i USA, en voldtektssak mellom ulike etniske grupper i 1931, Scottsboro-guttene, å bidratt å forme Lees sosiale samvittighet.[18]

Mens Lee selv har nedtonet de selvbiografiske aspektene i boken har Truman Capote nevnt figuren Boo Radley i Drep ikke en sangfugl og beskrevet detaljer som han betrakter som selvbiografiske: «I min opprinnelige versjon av Andre stemmer, andre rom, hadde jeg den samme mannen boende i huset som pleide å etterlate ting i trærne, og deretter tok jeg det ut. Han var en virkelig mann, og bodde rett ned i gaten for oss. Vi pleide å gå og ta de tingene ut av trærne. Alt hun skrev om det er fullstendig sant. Men du ser, jeg tok den samme tingen og omformet det inn i en form for gotisk drøm, gjort på fullstendig annerledes måte.»[19]

Sangfugler og den symbolisme som er assosiert med dem går igjen i romanen. Familiens etternavn Finch er også delt med Lees mors pikenavn. Tittelens sangfugl er et nøkkelmotiv som første gang opptrer da Atticus gir barna luftgevær i julegave. Han advarer dem om at selv om de skyter spurver, må de aldri skyte en sangfugl. Forvirret over dette budskapet spør Scout sin nabo miss Maudie som forteller at sangfugler aldri skader andre levende vesener og kun sprer glede med sin sang. «Å drepe en sangfugl er å drepe det uskyldige og harmløse, som Tom Robinson.»[20]

Mellomårene[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fullført Drep ikke en sangfugl fulgte Lee Capote til Holcomb i Kansas for å assistere ham i undersøkelsen av hva de tenkte kunne bli en artikkel om en liten bys reaksjon på mordet av en bonde og hans familie. Capote utvidet materialet til den sensasjonelle og omdiskuterte boken I kaldt blod (1966).

Etter utgivelsen av Drep ikke en sangfugl har Lee ikke gått med på noen intervjuer eller offentlige opptredener, og med unntak av noen få essayer har ikke utgitt noe annet. Hun har arbeidet med en oppfølger, Det lange farvel, men la den til sist til side som uferdig.[21] På midten av 1980-tallet begynte hun på dokumentarbok om seriemorder i Alabama, men la også denne tilside da hun ikke ble fornøyd med resultatet.[21] Da hun trakk seg tilbake fra offentligheten oppsto det spekulasjoner om nye utgivelser var på gang.

Drep ikke en sangfugl ble filmatisert i 1962 med Gregory Peck i hovedrollen, regissert av Robert Mulligan og med dramatisering av Horton Foote. Filmen fikk en Oscar for beste manus samme år. Lee uttalte at «Jeg mener det er en av de beste oversettelser av en bok til film som noen gang er gjort.»[22] Hun ble kjent med Gregory Peck og ble venner med ham og hans familie. Pecks barnebarn, Harper Peck Voll, skal etter sigende ha blitt navngitt etter henne. Peck fikk også en Oscar for sitt portrett av Atticus Finch, far av romanens forteller Scout.

I januar 1966 utpekte president Lyndon B. Johnson til Nasjonalrådet for kunstartene («National Endowment for the Arts»).[23]

I 1966 skrev Lee et brev til en avisredaktør som svar på forsøkene til et skolestyre å få boken forbudt i Richmond i Virginia som «umoralsk litteratur»:

Sitat Nylig har jeg mottatt ekko ned denne veien over skolestyret i Hanover, og hva jeg har hørt får meg til undres på om noen av dets medlemmer kan lese. Ganske visst er det enkelt for den laveste intelligens at Drep ikke en sangfugl staver rett ut ord på sjelden mer enn to stavelser for ære og oppførsel, kristendom i sin etikk, det er kulturarven til alle i sørstatene. Å høre at romanen er «umoralsk» har fått meg til å telle årene mellom nå og 1984, for jeg har ennå ikke kommet over et bedre eksempel på dobbeltenking. Jeg føler imidlertid at problemet er uvitenhet, ikke marxisme. Derfor gir jeg et lite bidrag til Beadle Bumble-fondet i det håp at det vil bli benyttet til innskrive skolestyret i Hanover til det første skoletrinn av deres valg.[8] Sitat

James J. Kilpatrick, redaktør av The Richmond News Leader, startet Beadle Bumble-fondet, et beskjedent fond for å gi en hjelpende hånd til ofre av offentlig tåpelighet og uretteferdighet.[24] Han opprettet fondet med bidrag fra leserne og senere benyttet det også til forsvare bøker like mye som mennesker. Etter skolestyret i Richmond beordret alle skoler til å fjerne alle kopier av Drep ikke en sangfugl, skrev Kilpatrick: «En mer moralsk bok kan man knapt tenke seg.» I navnet av fondet tilbød han gratis kopier av romanen til alle skoleelever som skrev inn, og ved slutten av den første uken hadde han gitt bort 81 bøker.[25]

Da Lee deltok ved Alabamas festival historie og kulturarv i Eufaula i Alabama i 1983, presenterte hun essayet «Romance and High Adventure».[26] Sent i 1978 tilbrakte hun en del tid i Alexander City i Alabama og drev undersøkelser for en planlagt dokumentarbok kalt The Reverend («Pastoren»).[27]

2005–nåtiden[rediger | rediger kilde]

Lee blir belønnet med Presidents frihetsmedalje, 5. november 2007.

I mars 2005 kom Lee til Philadelphia – hennes første reise til byen siden signerte med forlaget Lippincott i 1960 – for å motta den ATTY-prisen for positive beskrivelser av advokater i kunstartene fra Spector Gadon & Rosen Foundation.[28] På anmodning fra Gregory Pecks enke Veronique Peck reiste Lee med toget fra Monroeville til Los Angeles i 2005 for å akseptere Los Angeles Public Librarys litterære pris.[29] Hun var også tilstede ved et møte for studenter som hadde skrevet essayer basert på hennes verk, holdt årlig ved Universitetet i Alabama.[22][30] Den 21. mai 2006 aksepterte hun en æresgrad fra Universitetet i Notre Dame i Indiana; avgangsstudenter hyllet henne med sine kopier av Drep ikke en sangfugl under seremonien.[31]

Den 7. mai 2006 skrev Lee et åpent brev til Oprah Winfrey som ble utgitt i O, The Oprah Magazine i juli 2006, hvor hun fortalte om hvordan hun elsket bøker da hun var et barn og hennes dedikasjon til det skrevne ord. «Nå, 75 år senere i et overveldende samfunn hvor folk har bærbare PCer, mobiltelefoner, nettplater og sinn som tomme rom, trasker jeg fortsatt blant bøker.»[32] Mens hun var tilstede den 20. august 2007 ved en seremoni hvor fire medlemmer ble innlemmet i Alabamas æresakademi fikk hun forespørselen om hun ville holde en tale til forsamlingen. Hun svarte at «Det er bedre å være taus enn en tulling.»[33]

Den 5. november 2007 overrakte George W. Bush henne Presidentens frihetsmedalje. Det er den høyeste sivile pris i USA og en anerkjennelse for enkeltpersoner som har gitt «en særlig fortjenstfull bidrag til samfunnet eller USAs nasjonale interesser, verdensfreden, kulturelle eller andre betydelige offentlige eller private bestrebelser.»[34][35] I 2010 belønnet president Barack Obama henne med Den nasjonale medalje for kunstartene, den høyeste utmerkelse gitt av de amerikanske myndigheter «for framstående bidrag til kunstartenes utmerkelse, vekst, støtte og tilgjengelighet.»[36]

I et intervju med en australsk avis uttalte pastor Thomas Lane Butts at Lee nå levde i behov av hjelp, bundet til rullestol, delvis blind og døv, og led av hukommelsestap. Han delte også at Lee hadde fortalt ham hvorfor hun aldri hadde skrevet igjen: «To grunner, jeg ville ikke gå gjennom presset og offentligheten jeg gjennomgikk med Drep ikke en sangfugl for hvor mye penger. For den andre, jeg har sagt hva jeg ville si og jeg vil ikke si det igjen.»[37] Imidlertid sendte Harper Lee fra seg en uttalelse i 2015 hvor hun slo fast at hun levde og var lykkelig med reaksjonene til en ny roman, Sett ut en vaktpost, og i tillegg indikerte at hun var «ydmyk og forbløffet over at denne nå ville bli utgitt etter alle disse årene.»[38]

Den 3. mai 2013 gikk hun til sak for å gjenvinne opphavsrettighetene til Drep ikke en sangfugl, og søkte uspesifisert skadeerstatning fra en svigersønn av hennes tidligere littære agent og relaterte enheter. Harper Lee hevdet at mannen var engasjert i en plan for å bedra henne til å overføre opphavsrettighetene for boken i 2007 da hennes syn og hørsel forfalt og hun trengte omsorg etter å ha fått et slag.[39][40][41] I september annonserte advokater for begge parter at de var kommet til en avtale.[42]

Den 3. februar 2015 annonserte Lee at hun ville utgi sin andre roman, Sett ut en vaktpost, i midten av juli 2015. Romanen både er og ikke er en oppfølger til hennes første roman ettersom den ble skrevet før Drep ikke en sangfugl. Den nye romanen har også handlingsgang med lokalisering i Maycomb i Alabama som Scout kommer på besøk til fra New York tjue år senere.[43] Harper Lee har sagt at hennes redaktør overtalte henne til å omarbeide en del av sekvensene i romanen hvor Scout har tilbakeblikk til sin barndom som en roman i sin egen rett — og at denne boken ble Drep ikke en sangfugl. Lee har uttalt at «Jeg var en forfatter for første gang så jeg gjorde som jeg ble fortalt... Den inneholder en figur kjent som Scout som en voksen kvinne, og jeg tenkte at det er ganske hederlig prestasjon.» Hennes utgiver har sagt at det er usannsynlig at hun vil gjøre publisering på vegne av den nye romanen.[44]

I februar 2015 gjorde delstaten Alabama via sitt departement for menneskelige ressurser en undersøkelse om mishandling av eldre for å slå fast om Lee var for mentalt skrøpelig til å gi samtykke til utgivelsen.[7] Ved april var det fastslått at påstandene om tvang og mishandling av eldre var ubegrunnet.[45]

Dramatiske framstillinger[rediger | rediger kilde]

Harper Lee ble portrettert av Catherine Keener filmen Capote (2005), av Sandra Bullock i filmen Beryktet (2006), og av Tracey Hoyt i TV-filmen Scandalous Me: The Jacqueline Susann Story (1998). I filmatiseringen av Capotes roman Andre stemmer, andre rom under samme tittel i 1995,[46] ble figuren Idabel Thompkins, som var inspirert av Truman Capotes barndomsminner av Herper Lee som barn, framstilt av Aubrey Dollar.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner
  • To Kill a Mockingbird (1960); Norsk utgivelse: Drep ikke en sangfugl
  • Go Set a Watchman (2015); Norsk utgivelse: Sett ut en vaktpost
Artikler
  • «Love—In Other Words» (15. april 1961) i Vogue, s. 64–65
  • «Christmas to Me» (Desember 1961) i McCall's (månedlig kvinneblad)
  • «When Children Discover America» (August 1965) i McCall's
  • «Romance and High Adventure» (1983), et foredrag gitt i Eufaula, Alabama, og samlet i 1985 i antologien Clearings in the Thicket.
  • Åpent brev til Oprah Winfrey (Juli 2006), O, The Oprah Magazine

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "President Bush Honors Medal of Freedom Recipients" (pressemelding). Det hvite hus. 5. november 2007.
  2. ^ Harris, Paul (4. mai 2013): «Harper Lee sues agent over copyright to To Kill A Mockingbird». The Guardian.
  3. ^ a b Moxnes, Agnes (25. juni 2015): «Jakten på en vellagret roman», NRK ytring
  4. ^ Trachtenberg, Jeffrey A. (5. februar 2015): «Harper Lee Is ‘Happy as Hell’ With Reactions to ‘Go Set a Watchman’», The Wall Street Journal, Speakeasy
  5. ^ Tucker, Neely (16. februar 2015): «To shill a mockingbird: How a manuscript’s discovery became Harper Lee's 'new' novel». The Washington Post.
  6. ^ a b c d Anderson, Nancy G. (19. mars 2007): «Nelle Harper Lee» i: The Encyclopedia of Alabama. Auburn University at Montgomery.
  7. ^ a b c Kovaleski, Serge (11. mars 2015): «Harper Lee’s Condition Debated by Friends, Fans and Now State of Alabama». New York Times (New York).
  8. ^ a b c Shields,, Charles J. (2006): Mockingbird: A Portrait of Harper Lee. Henry Holt and Co.
  9. ^ Woo, Elaine (22. november 2014): «Lawyer Alice Lee dies at 103; sister of 'To Kill a Mockingbird' author». Los Angeles Times.
  10. ^ «Louise L. Conner Obituary». The Gainesville Sun.
  11. ^ «Harper Lee». NNDB.com.
  12. ^ Maslin, Janet (8. juni 2006): «A Biography of Harper Lee, Author of 'To Kill a Mockingbird'». The New York Times.
  13. ^ «1960, To Kill a Mockingbird». PBS.
  14. ^ «1960, To Kill a Mockingbird». PBS.
  15. ^ Murphy, Mary M. (2010): Scout, Atticus, and Boo: A Celebration of Fifty Years of To Kill a Mockingbird, HarperCollins, s. 206–209.
  16. ^ Top 100 Banned/Challenged Books: 2000–2009, American Library Association
  17. ^ «First Edition Points to identify To Kill a Mockingbird by Harper Lee». Pulitzer Prize First Edition Guide.
  18. ^ Johnson, Claudia Durst (1994): «To Kill a Mockingbird: Threatening Boundaries». Twayne
  19. ^ Nance, William (1970): The Worlds of Truman Capote. New York: Stein & Day. s. 223.
  20. ^ Bruell, Edwin (Desember 1964): «Keen Scalpel on Racial Ills» i: The English Journal 51 (9), s. 658–661.
  21. ^ a b Gumbel, Andrew (4. juni 2006): «A writer's story: The mockingbird mystery». The Independent.
  22. ^ a b Bellafante, Ginia (30. januar 2006): «Harper Lee, Gregarious for a Day». The New York Times.
  23. ^ «26 to Be Advisory Board for National Endowment». The New York Times. 28. januar 1966. Sitat: «In a parallel development to- day, the President appointed Harper Lee, author of the Pulitzer Prize-winning To Kill a Mockingbird. and Richard Diebenkorn, artist, to the National Council on the Arts.»
  24. ^ «Beadle Bumble Fund Needs No More Money», Ellensburg Daily Record, 17. januar 1966. Beadle = kirketjener; Bumble = humle, men også sleng for viktigpetter.
  25. ^ «Newspapers: Spoofing the Despots». Time. 21. januar 1966.
  26. ^ Monroe County Heritage Museums (1999): Monroeville: The Search for Harper Lee's Maycomb. Charleston, SC: Arcadia Publishing. ISBN 978-0-7385-0204-5, s. 21
  27. ^ Kemp, Kathy (10. november 2010): «In search of Harper Lee». AL.com.
  28. ^ Reynolds, Jennifer (11. februar 2015): «Meeting ‘Mockingbird’ author Harper Lee». Delaware County Daily Times.
  29. ^ Nelson, Valerie J. (19. august 2012): «Veronique Peck dies at 80; Gregory Peck's widow was L.A. philanthropist». Los Angeles Times.
  30. ^ Lacher, Irene (21. mai 2005): «Harper Lee raises her low profile for a friend». Los Angeles Times.
  31. ^ «Commencement 2006». Notre Dame Magazine.
  32. ^ «Harper Lee Writes Rare Item for O Magazine». The Washington Post.
  33. ^ «Author has her say». The Boston Globe. 21. august 2007.
  34. ^ Martin, Virginia (5. november 2007): «Harper Lee given Presidential Medal of Freedom». The Birmingham News.
  35. ^ «Author Lee receives top US honour». BBC News. 6. november 2007.
  36. ^ «Harper Lee». National Endowment for the Arts.
  37. ^ Toohey, Paul (31. juli 2011): «Miss Nelle in Monroeville». The Daily Telegraph (Sydney, NSW, Australia).
  38. ^ Driscoll, Molly (6. februar 2015): «Harper Lee releases new statement following 'Go Set a Watchman' announcement», The Christian Science Monitor
  39. ^ Jeffrey, Don; Van Voris, Bob (3. mai 2013): «Harper Lee Sues Agent Over 'Mockingbird' Royalties». Bloomberg.
  40. ^ «'Mockingbird' author Lee sues over copyright in NY». AP.
  41. ^ «'To Kill a Mockingbird' author Lee sues her agent over copyright». Reuters. 4. mai 2013.
  42. ^ Matthews, Cara (6. september 2013): «Harper Lee settles 'To Kill a Mockingbird' suit». USA Today.
  43. ^ «Recently Discovered Novel from Harper Lee, Author of To Kill a Mockingbird». HarperCollins Publishers. 3. februar 2015.
  44. ^ Oldenburg, Ann (3. februar 2015): «New Harper Lee novel on the way!». USA Today.
  45. ^ ABC Radio Australia: «Review rejects claims author Harper Lee was coerced into publishing second book Go Set a Watchman», 4. april 2015
  46. ^ Other Voices, Other Rooms (1995), IMDB

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Harper Lee – bilder, video eller lyd