Harbinrussere

Harbinrussere er betegnelse for den store minoritet russisktalende emigranter som i flere generasjoner var bosatte i byen Harbin nord i Kina mellom 1898 og 1960-årene.

I tsartiden

De første harbinrusserne var ansatte ved den kinesisk-russiske jernbane, og det var også i stor grad de som grunnla byen Harbin, som vokste opp rundt jernbanen. Etter den russisk-japanske krig forlot mange russere trakten, men mange var da blitt bofaste og valgte å forbli, og Harbin hadde da i realiteten blitt en russisk koloni sentert rundt jernbanen.

I 1913 talte man i byen 45 språk og 53 forskjellige nasjonaliteter, hvorav de to største gruppene var russere og kinesere; også tyskere, polakker og ukrainere inngikk i befolkningen. Også mange russiske jøder emigrerte til Harbin.

Etter den russiske revolusjon

Under og etter den russiske revolusjon og den russiske borgerkrig ble Harbin et av de fremste mål for politiske flyktinger fra Russland. I 1920-årene hadde Harbin den største russiske befolkningen utenfor Russland selv. Byens arkitektur var russisk, russisk ble talt i butikker, teatre, innen administrasjon og forretnings- og utdannelsessystemet. Den eneste delen av byen der russerne ikke var i majoritet var i den kinesiske bydelen Fujidian.

Den 8. september 1920 fratok Kina alle russere i landet deres status som utenlandske borgere. Eksilrusserne i Kina ble statsløse, og tapte den eksterritorialrett de hadde nytt, slik at ikke lenger stod over kinesisk rett. Deretter overtok Kina de russiske domstolene, politistasjonene, fengslene, postkontorene og en del russiskspråklige skoler.

I 1924 undertegnet Kina og Sovjetunionen en avtale som stipulerte at kun kinesiske eller sovjetiske borgere kunne være ansatt ved den kinesisk-russiske jernbane. Eksilrussiske ansatte ble dermed nødt til å ta sovjetisk statsborgerskap hvis de ville beholde arbeidet, og harbinrusserne ble slik delt mellom sovjetere og ikke-sovjetiske russere.

Under japansk styre

I 1931 okkuperte japanerne Harbin og byen ble innlemmet i marionettstaten Manchukuo. De sovjetiske ansatte ved jernbanen ble utsatt for trakassering av Japan. I 1935 solgte Sovjetunionen sin andel i jernbanen til Japan, og russene med sovjetisk statsborgerskap emigrerte til Sovjetunionen. Nesten alle ble arrestert for spionasje under Stalins utrenskninger 1936-38.

De antisovjetiske harbinrussere ønsket Japan velkommen, og regnet med at japanerne ville støtte dem på grunn av deres motstand mot Sovjetunionen. Men de havnet i en besværlig situasjon under det japanske styret. Antisovjetiske russerne opprettet på denne tiden den russiske fascistbevegelsen RFP. RFP var antisemittisk og utsatte rike jødiske russere for kidnappinger, noe som førte til at mange av de jødiske harbinrusserne emigrerte.

I 1934 opprettet japanerne BREM, byrået for eksilrussere, som i navnet var ledet av RFPs tsarrojalistiske generaler. BREM utstedte identifikasjonskort, bosetningstillatelser, arbeidstillatelser og pass til alle harbinrussere som ikke hadde sovjetisk statsborgerskap. Sovjeterne ble utelukket fra de russiske skolene (1937) og mange av deres forretninger ble konfiskert av japanerne, men de stod forøvrig under beskyttelse av den sovjetiske legasjon.

Harbinrussere uten sovjetisk statsborgerskap var offisielt begunstiget av japanerne, men de var uten sovjetisk beskyttelse og ble derfor gjerne utsatt for vilkårlighet. De ble utskrevet til militærtjenste, ble ofte tvunget til å arbeide militært ved grensen til Sovjetunionen og måtte fra 1941 bære et merke på klærne for å kunne skjelnes fra sovjeterne: Først med tsarrusslands farger, senere en nummerert hvit aluminiumsplate. De løp en stor risiko for mistanke om å være spioner for Sovjet, og flere ble arrestert og henrettet. Nær krigens slutt i 1945 ble mange halshogd i Hailar ved grensen rett før den russiske invasjonen.

En del flyttet til Shanghai, Beijing, Tianjin, Qingdao eller forlot Kina. I 1930-årene talte harbinrusserne rundt 25 000.

Etter annen verdenskrig

Da Sovjet invaderte Manchukuo i 1945 ble de ønske velkommen av harbinrusserne. Under den sovjetiske okkupasjonen 1945-1946 ble alle harbinrussere som ble identifisert som antikommunister eller japanske kollaboratører arrestert og sendt til arbeidsleirer i Russland. Ved de kinesiske kommunisters maktovertakelse ble de gjenværende utsatt for trakassering.

I 1952 oppfordret Sovjetunionen de gjenværende harbinrusserne til å emigrere til Russland. En del emigrerte også til Australia, Israel, Brasil eller USA. På midten av 1960-tallet hadde nesten alle harbinrussere forlatt Harbin.

Se også

Shanghairussere

Litteratur

Mara Moustafine: Secrets and Spies: The Harbin Files. A Vintage Book series, Random House, Australia Pty Ltd, 468 s.
David Wolff: To the Harbin Station: The Liberal Alternative in Russian Manchuria, 1898-1914. Stanford, Calif.: Stanford University Press, 1999.
http://maramoustafine.com/wp-content/uploads/the-harbin-connection-anu-2004.pdf

Eksterne lenker

Autoritetsdata