Hans Conrad Leipelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Conrad Leipelt
Født18. juli 1921
Wien
Død29. januar 1945 (23 år)
München
Gravlagt Friedhof am Perlacher Forst
Partner(e) Marie-Luise Jahn
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse Militærperson
Nasjonalitet Tyskland, Østerrike
Medlem av White Rose Hamburg, Den hvite rose

Hans Conrad Leipelt (født 18. juli 1921 i Wien i Østerrike, død 29. januar 1945 i München-Stadelheim) var aktiv i motstandsbevegelsen i Tyskland under andre verdenskrig, og var en av de som videreførte Den hvite roses arbeid etter at gruppen hadde blitt avslørt av Gestapo i 1943.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Leipelt ble født i Wien. Faren var sivilingeniør, og moren Katharina var kjemiker. Hun var evangelisk kristen, men med jødiske foreldre ble hun etter Nürnberglovene regnet som jøde. I 1925 flyttet familien til Hamburg, hvor sønnen i 1938 tok sin abitur, etterfulgt av tjeneste i reichsarbeitsdienst og Wehrmacht.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under felttoget i Frankrike ble han i juni 1940 dekorert med Jernkorset av annen klasse og Panserødeleggelsesmerket. Senere samme ble han år dimittert i unåde fordi han var Mischling (= halvjøde) av første grad, i og med at moren nå ble regnet som jødisk.

Høsten 1940 begynte han på kjemistudier ved Universität Hamburg, og i vintersemesteret 1941/1942 gikk han over til Ludwig-Maximilians-Universität München der han studerte under Heinrich Otto Wieland. Dette var mulig fordi Wieland som nobelprisvinner i 1927 hadde en viss handlefrihet, og dermed kunne benytte det kjemiske instituttet som et fristed for halvjøder.

Vintersemensteret 1941/42 flyttet Leipelt dermed til München sammen med sin forlovede Marie-Luise Jahn, men selv om de dermed befant seg i samme by som Hans Scholl, traff de aldri ham eller andre fra Den hvite rose.[1]

«Den hvite Rose»[rediger | rediger kilde]

I februar 1943 fikk Leipelt fatt i Den hvite roses sjette løpeseddel, og sammen med Marie-Luise lagde han kopier av den på en skrivemaskin. De spredde den så i Hamburg. Mens de samlet inn penger til enken etter professor Kurt Huber, ble de angitt og arrestert.

13. oktober 1944 ble Leipelt dømt til døden av Volksgerichtshof i Donauwörth, mens Jahn fikk tolv års tukthus. Han ble henrettet ved giljotinering i Stadelheimfengselet den 29. januar 1945. Hans mor ble etter reglene for Sippenhaft (= slektshefte, dvs at slektninger heftet for/stod ansvarlige for lovbrudd begått av andre i familien) arrestert og satt i Fuhlsbüttel-fengselet, der hun hengte seg.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 189), forlaget Schibsted, Oslo 2010, ISBN 978-82-516-2746-7
  2. ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 204)