Hans Conrad Leipelt
| Hans Conrad Leipelt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juli 1921 Wien | ||
| Død | 29. jan. 1945 (23 år) Justizvollzugsanstalt Stadelheim | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, motstandskjemper |
||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München |
||
| Partner(e) | Marie-Luise Jahn |
||
| Far | Konrad Leipelt |
||
| Mor | Katharina Leipelt |
||
| Nasjonalitet | Tyskland, Østerrike |
||
| Gravlagt | Friedhof am Perlacher Forst |
||
| Medlem av | White Rose Hamburg |
||
Hans Conrad Leipelt (født 18. juli 1921 i Wien i Østerrike, død 29. januar 1945 i München-Stadelheim) var en tysk student kjent for sin rolle i motstandsbevegelsen i Tyskland under andre verdenskrig. Han var en av de som videreførte Den hvite roses arbeid etter at gruppen hadde blitt avslørt av Gestapo i 1943. Han ble arrestert året etter og dømt til døden og henrettet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Leipelt ble født i Wien. Faren var sivilingeniør, og moren Katharina var kjemiker. Hun var evangelisk kristen, men med jødiske foreldre ble hun etter Nürnberglovene regnet som jøde. I 1925 flyttet familien til Hamburg, hvor sønnen i 1938 tok sin abitur, etterfulgt av tjeneste i reichsarbeitsdienst og Wehrmacht.
Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Under felttoget i Frankrike ble han i juni 1940 dekorert med Jernkorset av annen klasse og Panserødeleggelsesmerket. Senere samme ble han år dimittert i unåde fordi han var Mischling (= halvjøde) av første grad, i og med at moren nå ble regnet som jødisk.
Høsten 1940 begynte han på kjemistudier ved Universität Hamburg, og i vintersemesteret 1941/1942 gikk han over til Ludwig-Maximilians-Universität München der han studerte under Heinrich Otto Wieland. Dette var mulig fordi Wieland som nobelprisvinner i 1927 hadde en viss handlefrihet, og dermed kunne benytte det kjemiske instituttet som et fristed for halvjøder.
Vintersemensteret 1941/42 flyttet Leipelt dermed til München sammen med sin forlovede Marie-Luise Jahn, men selv om de dermed befant seg i samme by som Hans Scholl, traff de aldri ham eller andre fra Den hvite rose.[1]
«Den hvite Rose»[rediger | rediger kilde]
I februar 1943 fikk Leipelt fatt i Den hvite roses sjette løpeseddel, og sammen med Marie-Luise lagde han kopier av den på en skrivemaskin. De spredde den så i Hamburg. Mens de samlet inn penger til enken etter professor Kurt Huber, ble de angitt og arrestert.
13. oktober 1944 ble Leipelt dømt til døden av Volksgerichtshof i Donauwörth, mens Jahn fikk tolv års tukthus. Han ble henrettet ved giljotinering i Stadelheimfengselet den 29. januar 1945. Hans mor ble etter reglene for Sippenhaft (= slektshefte, dvs at slektninger heftet for/stod ansvarlige for lovbrudd begått av andre i familien) arrestert og satt i Fuhlsbüttel-fengselet, der hun hengte seg.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 189), forlaget Schibsted, Oslo 2010, ISBN 978-82-516-2746-7
- ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 204)