Halmvepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
halmvepser
Hartigia linearis
Hartigia linearis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cephidae
Norsk(e) navn: halmvepser
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Årevinger
Underorden: Plantevepser
Antall arter: 150 i verden
9 funnet i Norge
Habitat: gressenger, kornåkrer
Utbredelse: den nordlige halvkule
Delgrupper:

Halmvepser hører til blant plantevepsene og er en overfamilie av årevingene. De finnes på steder der gress og korn vokser. Larvene lever av å gnage i stilken og stammen til ulike planter. Livssyklusen er vanligvis ett år.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Halmvepser er mellom 4 og 26 millimeter lange. Men de fleste artene er under 14 millimeter lange. Kroppen er slank, uten en innsnørt «midje». Fargen er vanligvis mørk, svart, men flere arter har gule flekker og bånd på bakkroppen. Hunnen har et kort, men kraftig eggleggningsrør.

Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 25 millimeter.

Hodet er like bredt som brystet. Pannen er vanligvis skinnende (blank). Antennene er trådformet og har mellom 16 og 30 ledd.

Larvene er lange og slanke, uten bukføtter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Halmvepser finnes på gressenger og kornåkrer, steder der larvene kan utvikles. Flygetiden er tidlig om sommeren.

Hunnen legger eggene rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i plantens stilk, hvor hun plasserer egget. Stilken lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever av å gnage seg nedover inne i stilken på gress og korn. Noen arter lever i tynne stammer på busker.

Halmvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppestadiet finner sted inne i stilken på planten og puppeperioden varierer etter temperaturen.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Enkelte arter av halmvepser er skadedyr på korn.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Halmvepser finnes hovedsakelig på den nordlige halvkule. Finnes også i Norge

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Halmvepser (Cephidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Cephoidea er av søstergruppene[1] til stilkvepsene, slik at stilkvepsene stammer fra plantevepsene.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]