Gyldenløves gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′20,230″N 10°42′38,999″Ø

Gyldenløves gate
Gyldenløves-gate-Oslo.jpg
Basisdata
NavnGyldenløves gate (151)
StrøkFrogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnStattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve
TilstøtendeNiels Juels gate, Haxthausens gate, Lille Frogner allé, Eilert Sundts gate, Schives gate, Løvenskiolds gate, Odins gate, Eckersbergs gate, Tidemands gate, Nordraaks gate, Kirkeveien/Ring 2


Midt i gaten fra Niels Juels gate til Eckersbergs gate går en ridesti.
På dette flyfotoet fra 1954 gjenkjennes Gyldenløves gate på alleen langs ridestien.
Sett fra høyden ved Harbitz' gate i 1920-årene
Sørøstover fra Eilert Sundts gate, trolig en vårdag i 1939
Skolehage på Bondejordet, vis-à-vis Eilert Sundts gate
De to villaene i nr. 43 og 45 på dette bildet fra 1900 er siden erstattet med leiegårder.
Se pekerside for andre forekomster av Gyldenløves gate.

Gyldenløves gate (1–51, 2–48[1]) er en gate på Frogner i Oslo. Den går fra Niels Juels gate over Arno Bergs plass til Kirkeveien ved Frognerparken. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (16381704).

Gaten går gjennom et dalsøkk omgitt av Briskeby-høyden i nordøst og høydedraget med Lille Frogner i sørvest. Den var opprinnelig tenkt forlenget videre ut på landet vestover, men på grunn av Vigelandsanlegget stoppet det opp ved Kirkeveien.[2] Fra sørøstenden og til Eckersbergs gate går en ridesti omgitt av trær midt i veien, og det er trebeplanting også på sidene. Også mellom Eckersbergs gate og Kirkeveien er det trebeplanting (tilløp til allé), men her er det noe mer uregelmessig.

Gyldenløves gate var en av de senest bebygde gatene i området,[3] og det var endestykkene som ble opparbeidet først. I sørøstenden er det 1890-tallsbygårder på sørsiden. Nordvestover fra Haxthausens gate er bebyggelsen fra 1920- og 1930-årene. Helt i vest kom noen villaer på 1890-tallet, men for øvrig i de vestre delene er bebyggelsen oveveiende fra de to første årtiene av 1900-tallet. Ved nr. 43 og 45 har det skjedd senere fortetning.

Området nær midten, ikke langt fra der Arno Bergs plass (tidligere Gyldenløves plass) er i dag, ble kalt Bondejordet. Her var det som går for å ha vært byens første skolehage, anlagt i 1906.[2] Den delen av Eilert Sundts gate som fører fra Gyldenløves gate og opp til Briskebyveien, har da også vært kalt Bondebakken.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1C–3 Gyldenløves gate 1C–3 Tomannsbolig (ark. Mads Wiel Gedde) oppført 1929. Konstruksjon av armert betong i to etasjer.[4][5][6]
2 Gyldenløves gate 2 Leiegård (ark. Eduard Carlén) byggemeldt 1895, på hjørnet mot Niels Juels gate og Haxthausens gate. Kileformet bygg med karakteristisk, fremskutt verandaparti. Fire etasjer samt senere innredet loftsetasje. Pusset fasade. Nyrenessanse.[7]
4 Gyldenløves gate 4 Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1896 for eiendomsspekulanten Berger Johansen (i likhet med nabogården i nr. 6). Fire etasjer i gul frognertegl (blanding av upussede og pussede flater) samt loftsetasje innredet for beboelse i 1977. Enkel nyrenessanse.[8]
5–7 Gyldenløves gate 5–7 Tomannsbolig (ark. Wilhelm Karlsson) oppført 1929. To etasjer samt underetasje. Pusset fasade.[9][2][10]
6 Gyldenløves gate 6 Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1897. Fire etasjer (samt loftsetasje innredet i 1982) i gul frognertegl, slemmet fasade (unntatt første etasje, som er pusset). For øvrig svært lik nabogården i nr. 4.[11] I bakgården står det som en gang var en fjøs-/stallbygning.
8 Gyldenløves gate 8 Samsongården, leiegård (ark. Halfdan Berle) byggemeldt 1896 for murmester Lars Hansen. Hovedbygningen (nr. 8A) mot Gyldenløves gate har fire etasjer i gul frognertegl med puss i første etasje. Bakermester Wilhelm Bismarck Samson flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset, som strekker seg gjennom kvartalet til Haxthausens gate, omfatter også bakeribygning, stall og privet. Tilbygg er utført ved Christian Reuter, og det er også senere gjort endringer ved bygget.[12]
9–11 Gyldenløves gate 9–11 Tomannsbolig (ark. Borthen & Brantzeg) oppført 1928. To etasjer. Pusset fasade.[9][2][13]
10 Gyldenløves gate 10 Leiegård (ark. Carl Konopka) oppført 1896. Fire etasjer i gul frognertegl med puss i første. Nyrenessanse.[14]
15 Gyldenløves gate 15 På denne adressen er et parkområde foran Eilert Sundts gate 2 sørøst for Arno Bergs plass. Området er listeført og altså vernet.[2][15] Det har imidlertid vært strid om eiendommen i en årrekke, idet eier ønske å bygge ut.[16]
16 Gyldenløves gate 16 Leiegård (ark. Paul Norr) oppført 1928. Tre etasjer samt loft. Seks leiligheter.[9][2][17]
18 Gyldenløves gate 18 Leiegård (ark. Leif Løberg) oppført 1928. Tre etasjer samt loft. Pusset fasade. Seks leiligheter.[18][2][19]
19 Gyldenløves gate 19 Leiegård (ark. Lilla Hansen) oppført 1929. Tre etasjer samt loft og underetasje. Ti leiligheter. Pusset fasade. Delvis buet bygg i hjørnet mellom Schives gate og Løvenskiolds gate.[18][5][20]
20 Gyldenløves gate 20 Boliggård (ark. Ragnar Dahl) oppført 1928. Tre etasjer samt loft. Femten leiligheter samt vaktmesterleilighet. Pusset fasade. Nyklassisisme.[18][2][21]
22 og 22B Gyldenløves gate 22 To sammenhengende gårder (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1928, ved og delvis langs Lille Frogner allé. Tre etasjer samt loftsetasje. Pusset fasade.[22][23]
24 Gyldenløves gate 24 Boliggård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1930, sammen med Løvenskiolds gate 13. Tre etasjer samt loftsetasje. Konstruksjon i armert betong med pusset fasade. Nyklassisisme.[22][5][23]
26 Gyldenløves gate 26 Boliggård (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1928. Fire etasjer samt underetasje med forretningslokaler. Pusset fasade. Nyklassisisme.[24][2][25]
27 Gyldenløves gate 27 Leiegård (ark. Paul Norr) oppført 1925. Tre etasjer samt underetasje. Karakteristisk, krum bygning i nyklassisisme ved Arno Bergs plass.[24][2][26] Arno Berg bodde her.
28 Gyldenløves gate 28 Leiegårdskompleks (ark. Ragnvald Tønsager) oppført 1925. Fire etasjer samt underetasje og loft. Nyklassisisme. Komplekset omfatter adressene Gyldenløves gate 28A og Odins gate 34B vendt mot Gyldenløves gate. Videre vender Gyldenløves gate 28B og 28C mot Eckersbergs gate, og Odins gate 34A og 34C vender mot Odins gate.[24][5][27]
29 Gyldenløves gate 29 Boliggård (ark. Otto Hansson) oppført 1927. Tre etasjer samt loftsetasje. Pusset fasade.[28][29]
31 Gyldenløves gate 31 Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16.[30][31]
33 Gyldenløves gate 33 Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16.[30][31]
35 Gyldenløves gate 35 Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16.[30][31]
37 Gyldenløves gate 37 Boliggård (ark. Morten Wagle) oppført 1912–16.[30][32]
38 Gyldenløves gate 38

Leiegårdsvilla (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1891 for eiendomsspekulanten Edvin Petersen. Fem boenheter på 2 1/2 etasjer. Som en stor sveitservilla.[33][34][2][35]

39 Gyldenløves gate 39 Bygård (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1912.[36]
40 Gyldenløves gate 40

Leiegårdsvilla (ark. Bernhard Steckmest) oppført 1892 for eiendomsspekulanten Edvin Petersen. 2 1/2 etasjer. Som en stor sveitservilla.[34][37] Her har Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd.[2]

41 Gyldenløves gate 41 Murvilla (ark. Morten Wagle) oppført 1909 for Hieronymus Heyerdahl. Tilbygg ved Arnstein Arneberg fra 1917.[38][2][39]
42 Gyldenløves gate 42 Villaleiegård (ark. Carl Michalsen) oppført 1902. To etasjer samt mansardetasje og sokkeletasje. Pusset fasade.[40]
44 Gyldenløves gate 44 Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1903.[41][42]
46 Gyldenløves gate 46 Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1904.[41][43]
47 Gyldenløves gate 47 Villaleiegård (ark. Olaus og Carl Michalsen) oppført 1891 for Morten Olsen. 2 1/2 etasjer i rød tegl med artikulering i puss og stukk. Karakteristisk verandaparti i asymmetrisk komposisjon.[44][45][2][46]
48 Gyldenløves gate 48 Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1905.[41][47]
49 Gyldenløves gate 49 Murvilla (ark. Christian Reuter) oppført 1905.[48]
51 Gyldenløves gate 51 Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1907. To etasjer med pusset fasade og valmtak. Italienskinspirert. Nederlandsk ambassadørresidens.[49][50]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-07-29. Besøkt 11. oktober 2015. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gyldenløves gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 225. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  3. ^ Se f.eks. kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  4. ^ Oslo gårdkalender, s. 126.
  5. ^ a b c d Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Gyldenløves gate». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 133. 
  6. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 1C–3.
  7. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 2 (Arkitekturhistorie.no)
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 4 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 127.
  10. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 5–7.
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 6 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Samsongården, Gyldenløves gate 8 (Arkitekturhistorie.no)
  13. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 9–11.
  14. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 10.
  15. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 15.
  16. ^ Aftenposten 6. juli 2015
  17. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 16.
  18. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 128.
  19. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 18.
  20. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 19.
  21. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 20.
  22. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 129.
  23. ^ a b Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 22, 22B og 24.
  24. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 130.
  25. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 26.
  26. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 27.
  27. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 28 og Odins gate 34.
  28. ^ Oslo gårdkalender, s. 131.
  29. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 29.
  30. ^ a b c d Geir Tandberg Steigan: Morten Emil Adler Wagle (1865–1941) (Arkitekturhistorie.no)
  31. ^ a b c Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 31, 33 og 35.
  32. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 37.
  33. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 38 (Arkitekturhistorie.no)
  34. ^ a b Ole Daniel Bruun (2008). «547: Villaer på Frogner». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 105. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  35. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 38.
  36. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 39.
  37. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 40.
  38. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 41 (Arkitekturhistorie.no)
  39. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 41.
  40. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 42.
  41. ^ a b c Geir Tandberg Steigan: Karl Henrik Høie (1868–1939) (Arkitekturhistorie.no)
  42. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 44.
  43. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 46.
  44. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 47 (Arkitekturhistorie.no)
  45. ^ Ole Daniel Bruun (2008). «550: Leiegårder på Frogner». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 108. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  46. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 47.
  47. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 48.
  48. ^ Geir Tandberg Steigan: Christian Joachim Thomas Reuter (1862–1926) (Arkitekturhistorie.no)
  49. ^ Geir Tandberg Steigan: Gyldenløves gate 51 (Arkitekturhistorie.no)
  50. ^ Riksantikvarens Kulturminnesøk om Gyldenløves gate 51.

Litteratur[rediger | rediger kilde]