Gustav Krupp von Bohlen und Halbach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gustav Krupp von Bohlen und Halbach, 1931
Fra en Kruppfabrikk under første verdenskrig

Gustav Krupp von Bohlen und Halbach (født 7. august 1870 i Haag, Nederland, død 16. januar 1950 på godset Blühnbach i Østerrike) var en tysk friherre og industrimann. Han ble i 1906 gift med Bertha Krupp, og ble senere far til Alfried Krupp von Bohlen und Halbach.

Gustav Krupp von Bohlen und Halbach overtok ledelsen av industrikonsernet Kruppkonsernet gjennom sitt ekteskap med Bertha Krupp, mens hun satt med eierskapet etter sin far. Gustav von Bohlen und Halbach tok navnet Krupp som ble knyttet til rollen som leder for selskapet og keiser Wilhelm ga tillatelse til dette gjennom en egen særlov («Lex Krupp»).

Han startet nye store satsinger og leverte våpen til begge de stridende partene i første verdenskrig. I mellomkrigstiden fortsatte konsernet satsingen på våpenindustri og utvikling av nye våpen. Dette arbeidet gikk langt utover forbudet og begrensningene i Versaillestraktaten, men bedriften lyktes med å holde dette skjult til tross for en rekke internasjonale inspeksjoner.

Særlig økte innsatsen på våpenutvikling etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933, og Krupp von Bohlen und Halbach innledet nære forbindelser med de nye makthaverne, og med Hitler især. Konsernet utviklet en rekke nye våpen for Wehrmacht, både før og under andre verdenskrig. I 1943 ble ledelsen for konsernet overført til sønnen Alfried Krupp von Bohlen und Halbach.

Etter andre verdenskrig ble Gustav stilt til anklage ved Nürnbergprosessen for konsernets bruk av slavearbeidere fra okkuperte områder, men anklagen ble frafalt på grunn av dårlig helse og at han var senil. De siste årene var han sengeliggende og ble pleiet av hustruen Bertha.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]