Gunvor Wilberg
| Gunvor Wilberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juli 1897 | ||
| Død | 19. jan. 1973[1] (75 år) Manila[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gunvor Wilberg (født 4. juli 1897 i Høyanger, død 23. januar 1973 i Manila) var en norsk frelsesarmesoldat. Hun arbeidet på Filippinene og er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da hun hjalp amerikanske soldater og andre i japansk fangenskap.
Wilberg begynte i 1918 ved Frelsesarmeens krigsskole i Oslo. I 1921 ble hun sendt til Italia, der hun arbeidet til hun i 1929 startet tre års tjeneste i Sør-Amerika. Etter noen år i Norge ble Wiberg i 1938 sendt til Filippinene, der hun arbeidet i Frelsesarmeen resten av sin tjenestetid.[2]
Etter at Japan i 1942 erobret Filippinene ble tilfangetatte amerikanske soldater ført fra Corregidor til fangeleire. Wilberg fulgte fangene under marsjen og hjalp dem. Senere bisto hun også personer som var blitt fengslet av japanerne.[3][4]
Wiberg arbeidet i Filippinene til hun ble pensjonist i 1958, og ble etter dette boende i landet.
For sin innsats på Filippinene under verdenskrigen ble Wiberg tildelt Haakon VIIs Frihetskors.[5] Hun mottok også St. Olavsmedaljen og ble tildelt en filippinsk utmerkelse.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 23. januar 1973[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nils-Petter Enstad: «Også hun når det ble krevet», i Charles Norum (red.): Med en stjerne i hjertet. Biografiske blad av Frelsesarmeens historie i Norge, Oslo: Ansgar, 1991, s. 201-202.
- ^ Enstad, s. 205-208.
- ^ «Den norske "engelen fra Corregidor" død», Aftenposten, morgennummeret 29. januar 1973, s. 13.
- ^ «Norsk kvinne fulgte MacArthurs menn på dødsmarsjen fra Corregidor», Aftenposten, morgennummeret, 1. april 1946, s. 1.
- ^ Enstad, s. 209.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Enstad, Nils-Petter: Også hun når det ble krevet, i Charles Norum (red.): Med en stjerne i hjertet. Biografiske blad av Frelsesarmeens historie i Norge, Oslo: Ansgar, 1991, s. 201-209