Gudbrand Østbye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudbrand Østbye
Født2. oktober 1885
Død2. juni 1972 (86 år)
Beskjeftigelse Politiker
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren
Militær gradOberst

Gudbrand Østbye (født 2. oktober 1885 i Gjøvik, død 1972) var en norsk offiser (oberst).

Etter noen års studier tok Østbye i 1906 offisersutdannelse. Han ble kaptein i 1917 og major i 1933. Fra 1929 var han sjef for Statsbanenes militærkontor.

Fra 1937 var Østbye oberst og sjef for Fjordane infanteriregiment nr 10. 9. april 1940 var dette involvert i forsvaret av Bergen sentrum. Østbye ble beordret som sjef for 4. feltbrigade, en enhet som ble mobilisert på Voss. Den deltok senere med heder i kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres, fram til kapitulasjonen 30. april.

Etter kapitulasjonen ble Østbye, i likhet med om lag 500 andre norske offiserer, internert på Grini. Offiserene valgte Østby som sin leder og sammen forfattet de et politisk program med det mål å endre statsstyringen i Norge. Programmet var sterkt inspirert av NS-ideologi, der politiske partier og fagforeninger skulle forbys. Streikeretten skulle oppheves. Forsvaret og politiet skulle styrkes og det skulle innføres arbeidsplikt. Østbye håpet å kunne presentere dette programmet for kong Haakon VII, i den tro at dette ville få kongen til å returnere til Oslo. Møtet ble imidlertid ikke noe av, da Østbye ikke fikk reise fra Grini. Organisasjonen av NS-sympatiserende offiserer på Grini og det politiske program de utformet, har senere blitt omtalt som "offisersopprøret"[1].

Etter krigen skrev Østbye flere bøker om kampene før kapitulasjonen 30.april 1940:

  • Krigen i Valdres – 4. brigades operasjoner i krigen 1940 (1946)
  • Operasjonene på vestsiden av Mjøsa, Follebu, Gausdal (1960)
  • Operasjonene i Nord-Trøndelag (1963)

Østbye var formann i Oslo Venstre på 1930-tallet og satt samtidig i Oslo skolestyre.

For innsatsen i april-dagene 1940 ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars., Borgersrud, (2010-). Den norske militaerfascismens historie 1930-1945. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 9788230400968. OCLC 839244034.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 200. ISBN 8250421906. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]