Gudbrand Østbye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudbrand Østbye
Født2. oktober 1885
Død1972
Beskjeftigelse Politiker
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren
Militær gradOberst

Gudbrand Østbye (født 2. oktober 1885 i Gjøvik, død 1972) var en norsk offiser (oberst).

Etter noen års studier tok Østbye i 1906 offisersutdannelse. Han ble kaptein i 1917 og major i 1933. Fra 1929 var han sjef for Statsbanenes militærkontor.

Fra 1937 var Østbye oberst og sjef for Fjordane infanteriregiment nr 10. 9. april 1940 var dette involvert i forsvaret av Bergen sentrum. Østbye ble beordret som sjef for 4. feltbrigade, en enhet som ble mobilisert på Voss. Den deltok senere med heder i kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres, fram til kapitulasjonen 30. april.

Etter krigen skrev Østbye flere bøker om kampene:

  • Krigen i Valdres – 4. brigades operasjoner i krigen 1940 (1946)
  • Operasjonene på vestsiden av Mjøsa, Follebu, Gausdal (1960)
  • Operasjonene i Nord-Trøndelag (1963)

Østbye var formann i Oslo Venstre på 1930-tallet og satt samtidig i Oslo skolestyre.

For innsatsen under krigen ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 200. ISBN 8250421906.