Grete Brochmann
| Grete Brochmann | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Grete Brochmann i juni 2017 | |||
| Født | 1. mars 1957[1] (65 år)Asker[1] | ||
| Beskjeftigelse | Professor, sosiolog[1] |
||
| Akademisk grad | Hovedfag (1983), Cand.polit. (1990) |
||
| Utdannet ved | Oppland distriktshøgskole[2], Det samfunnsvitenskapelige fakultet |
||
| Ektefelle | Jon Erik Dølvik[3] |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (2016) |
||
| Arbeidssted | Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) | ||
| Fagfelt | Migrasjon | ||
Grete Brochmann (født 1. mars 1957) er en norsk sosiolog. Hun er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun er kjent for sin forskning på migrasjon, og er også kjent for å ha ledet de to Brochmann-utvalgene som kartla langsiktige konsekvenser av innvandring på norsk velferd og økonomi. Hun fikk Brageprisen som medforfatter av bokverket Norsk innvandringshistorie.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Brochmann avla sin doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1990 og arbeidet som forsker II og senere forsker I ved Institutt for samfunnsforskning. Hun var også professor II ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og ble ansatt som professor i full stilling der i 2007. Hun var instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi fra 2012 til 2013. Hennes publiseringer har hovedsakelig vært innen internasjonal migrasjon og utvikling, EUs innvandringspolitikk, integrasjonspolitikk i velferdsstater og i et nordisk komparativt perspektiv, samt historiske studier av innvandring til Norge.[4]
Hun var gjesteforsker ved Université catholique de Louvain i Brussel fra 1992 til 1993 og ved University of Berkeley i California fra 1999 til 2000. I bokverket Norsk innvandrings historie 900-2000 skrev hun den samtidshistoriske delen (1975–2000). Hun har også sittet i flere regjeringsoppnevnte utvalg, så som Utlendingslovutvalget og Utvalget for evaluering av resultater i bistanden.
Brochmann har deltatt i COST-samarbeidet. Hun har også hatt styreverv i den danske forskningsstiftelsen AMID og i den svenske makt- og integrasjonsutredningen.
I 2009 ble Brochmann utnevnt til leder for Velferds- og migrasjonsutvalget, som oftest omtalt som Brochmann-utvalget. Utvalgets rapport ble lagt frem i mai 2011. Hun ble i 2015 utnevnt for et nytt utvalg omtalt som Brochmann II-utvalget, som har vurdert de langsiktige konsekvensene av asylinnvandring.[5] Dette utvalget la fram sin utredning 1. februar 2017.[6]
I 2016 ble hun valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for samfunnsfag.[7]
Brochmann er styreleder i Stiftelsen Fritt Ord.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ curriculum vitae[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fafo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Per Magnus Riseng: Velferdsstatens vokter - Portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 16. november 2019
- ^ Justis- og beredskapsdepartementet (18. desember 2015). «Utvalg om langsiktige konsekvenser av høy innvandring». regjeringen.no. Besøkt 9. februar 2016.
- ^ NOU 2017:2 Integrasjon og tillit : Langsiktige konsekvenser av høy innvandring
- ^ dnva.no DNVA-medlemmer Arkivert 12. juni 2019 hos Wayback Machine.
- ^ Fritt Ord. «Fritt Ords styre». Arkivert fra originalen 19. februar 2019. Besøkt 19. februar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Publikasjoner av Grete Brochmann i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin