Verbal metakommunikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Verbal metakommunikasjon er en samlebetegnelse for alle de måter som man kan snakke om samtalen. Begrepet kan sees på som et forsøk på å utvikle en mer presis beskrivelse av deler av begrepet metakommunikasjon. Her handler det om å verbalisere samtalen man inngår i ved å "ta et steg ut av den". Grovt sett kan man definere begrepet inn i tre underkategorier:

  • Hva metakommuniserer man om?
  • Hvordan metakommuniserer man?
  • Når metakommuniserer man?
En helhetlig modell som beskriver verbal metakommunikasjon som begrep (Baltzersen 2008)

Spørsmålet om HVA man metakommuniserer om kan deles inn i tre undertema. For det første kan man snakke om samtaleinnholdet. Dette må man skille fra det å snakke om et innhold. Alle samtaler har et innhold, men det er ikke alltid vi snakker om samtaleinnholdet i en samtale. Her dreier det seg om å gjøre selve samtaleinnholdet til samtaleemne. Det kan for eksempel være at kona gir beskjed til mannen sin om at hun vil snakke om et annet tema: ”Nå har du snakket så mye om den bilen, kan vi heller snakke litt om hva vi skal gjøre i ferien?”. Her diskuterer de ikke hvilken bil de skal kjøpe eller hvor de skal reise på ferie, men de diskuterer hvilket samtaletema de skal samtale om.

For det andre kan man snakke om samtaleforholdet. Her dreier det seg om å vurdere hvordan samtalen fungerer. Det kan handle om at man snakker om ulike sider ved samtalerelasjonen. For eksempel: ”Bør vi ikke prøve å ha et litt mer åpent forhold?” (nærhet/distanse) ”Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre?” (assymmetri/symmetri). Man kan også snakke om meddelsesatferd til en av samtalepartene. Det kan gjelde både egen atferd og den andres atferd i samtalen: ”Hvorfor må du være så krass mot meg når du sier det?” (vurdering av den andre som samtalepart). ”Jeg virker nok litt usikker når jeg snakker med deg” (vurdering av seg selv som samtalepart).

For det tredje kan man snakke om bruk av samtaletiden. Dette kan man også gjøre på mange ulike måter. Det går an å snakke om samtalehyppigheten: ”Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere?” Man kan snakke om samtalerekkefølgen: ”Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen?” Eller man kan snakke om samtalelengden: ”Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort?” I tillegg kan man snakke om samtaletempoet: ”Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt.”

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Eksempel Hva kan man metakommunisere om Hvordan kan man metakommunisere Når kan man metakommunisere
Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om? Å snakke om samtaleinnholdet Dialogisk Innenfor en større fortidshorisont.
Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre? Å snakke om samtaleforholdet (symmetri-asymmetri) Monologisk Innenfor en større fortidshorisont
Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen. Å snakke om samtaleinnholdet (parafrase) Monologisk ”Her og nå samtalen”
Hva mener du når du sier det? Å snakke om samtaleinnholdet Monologisk ”Her og nå samtalen”
"Det er mange spørsmål man ikke kan formulere helt ut, men som bare kjennetegnes ved at du vil føle en uro. Husk at du ikke må ha et velformulert spørsmål for å komme å snakke med meg (…)" Å snakke om bruk av samtaletid (grad av tilgjengelighet) Monologisk Innenfor en større fremtidshorisont.

Hva metakommuniserer man om[rediger | rediger kilde]

Å snakke om bruk av samtaletid[rediger | rediger kilde]

Eksempler Ulike aspekter ved det å snakke om bruk av samtaletid
Kan vi ikke treffe hverandre litt oftere? Å snakke om samtalehyppigheten.
Kan jeg få si hva jeg mener først denne gangen? Å snakke om samtalerekkefølgen.
Jeg har litt dårlig tid, kan vi gjøre denne samtalen kort? Å snakke om samtalelengden.
Jeg skal i et nytt møte så du må komme til poenget raskt. Å snakke om samtaletempoet.
Når skal vi snakke sammen neste gang. Å snakke om samtaletidspunkt.

Å snakke om samtaleforholdet[rediger | rediger kilde]

Eksempler Ulike aspekter ved det å snakke om samtaleforholdet
Må du hele tiden fortelle meg hva jeg skal gjøre? Spørsmål om hvem som bestemmer. Å snakke om grad av assymmetri/symmetri.
Jeg vil helst ikke fortelle akkurat hva du konkret skal gjøre, men jeg kan heller reflektere rundt dine forslag. Hva synes du om at vi gjør det på den måten? Å snakke om roller i samtalen. Spørsmål om hvem som skal styre.
Hvorfor må du være så krass i tonen? Vurdering av den andres meddelsesatferd i samtalen.
Jeg blir litt usikker på meg selv når jeg snakker med deg Vurdering av egen meddelsesatferd i samtalen

(innrømmer egen sårbarhet).

Skal vi prøve å ha en litt mer åpen samtale? Å snakke om spørsmål om grad av nærhet eller distanse i relasjonen.

Å snakke om samtaleinnholdet[rediger | rediger kilde]

Eksempler Ulike aspekter ved det å snakke om samtaleinnholdet
"Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?" Oppsummering av hva som er blitt sagt som i hele samtalen. Fortidsrettet metakommunikasjon
"Ja Per, hvis jeg har forstått deg rett, så vil du gjerne ha råd om håndtering av noen av de vanskelige elevene i klassen din. Du er skuffet fordi de ødelegger mye av undervisningen." Å gjengi siste del av det veisøker snakker om (parafrasere). Metakommunikasjon rettet mot her-og-nå samtalen.
"Nå har vi snakket mye om noen av de vanskelige elevene dine. Er det noe annet du ønsker å snakke med meg om." Å oppsummere for deretter å invitere til valg av et nytt samtaletema. Metakommunikasjon som også retter seg mot fremtidige samtaler.

Hvordan metakommuniserer man[rediger | rediger kilde]

Monologisk metakommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Eksempel
Mari har et problematisk forhold til sin sjef Cecilie. Hun blir hindret i å gjøre jobben sin og får ikke vist hva hun duger til. Cecilie detaljstyrer henne og dreper alt initiativ. Mari bestemmer seg for å ha et møte med Cecilie. Hun innleder med å si:
  • Dette er mitt møte, jeg har mye jeg vil si, og intensjonen min er å bedre samarbeidet vårt”. (METAKOM)

Deretter forteller hun om alt hun reagerer på og er misfornøyd med, eksemplifisert med konkrete hendelser. Hun har øvd inn noen replikker på forhånd som hun gjentar et par ganger:

  • ”Jeg vil ikke ha noe av at du tar beslutninger som gjelder mine kontakter”.
  • ”Jeg får ikke vist hva jeg kan, når du gjør jobben for meg”.
  • Jeg føler meg krenket og ydmyket når du avbryter og overtar samtaler jeg har”. (METAKOM)

Et par ganger underveis gjentar hun intensjonen: ”Det er nødvendig å snakke med deg om dette, fordi jeg ønsker å ha et godt samarbeid med deg”. (METAKOM) Maris tydelige følelsesuttrykk grep tak i Cecilie og naglet henne til stolen med åpne ører og øyne (Øiestad 2006: 174).

Her er det en av partene som tydelig definerer premissene for samtalen. At dette lille samtaleutdraget får man inntrykk av at det primært er Mari som metakommuniserer. Det er på dette grunnlaget man kan definere dette som et eksempel på monologisk metakommunikasjon.

Dialogisk metakommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Eksempler Ulike aspekter ved dialogisk metakommunikasjon
"Hvordan vil du oppsummere samtalen, hva er vi blitt enige om?" Begge parter blir her gitt muligheten til å si noe om hva de har snakket om.

Samtaleverktøy[rediger | rediger kilde]

  • Reflekterende team kan sies å bygge på prosesser med mye bruk av verbal metakommunikasjon.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baltzersen, Rolf K. (2008): Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget
  • Øiestad, Guro (2006): Kritikk. Oslo: Gyldendal Akademisk