Gospel Oak
| Gospel Oak | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Camden | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Indre London | ||
| Postkode | NW5, NW3 | ||
 Gospel Oak 51°33′14″N 0°08′53″V | |||
Gospel Oak er et urbant område i distriktet Camden i nordlige London, helt sør for Hampstead Heath. Det regnes som en av de indre forsteder.
Historie[rediger | rediger kilde]
Navnet kommer fra et eiketre som stod der, hvor innbyggerne i sognet pleide å samle seg en gang i året for å høre en evangelielesning den gang stedet fortsatt var preget av bønder. Eiketreet markerte grensen mellom sognene Hampstead og St Pancras, og det har blitt sagt at det lå på hjørnet av Mansfield Road og Southampton Road. Treet forsvant en gang på 1800-tallet, og ble siste gang nedtegnet på et kart over området i 1801.[1]
Det er rapporter at grunnleggeren av metodismen, John Wesley, holdt preken ved eiketreet.[2] En liten gate ved navn Wesleyan Place utenfor Highgate Road var det opprinnelige stedet for en meget tidlig metodistkapell som var tilknyttet den berømte eiken og de som samlet seg ved det.[3]
Michael Palin, som selv bodde i området, forsøkte i 1998 å plante et nytt eiketre for Gospel Oak i Lismore Circus, men treet overlevde ikke.[1]
Den eldste historien til Gospel Oak kan bli sporet like langt tilbake som historien til Hampstead. Det ble dokumentert i 986 av kong Æthelred II av England til abbeden av Westminster.[4] Beliggende i den sørlige delen av Hampstead Heath var området i tidligere år referert til som South End Green. Da det nå forgjengelige eiketreet ble berømt som en utendørs prekestol på 1700-tallet, ble dette området referert til som Gospel Oak, og dette navnet har blitt værende.
Fra midten av 1800-tallet begynte lordene Mansfield, Southampton og Lisburne, som var de lokale jordeierne, å utvikle området. Det ble lagt planer for elegante gater som gikk ut fra Lismore Circus, med boliger av høy standard. Disse planene ble endret da to jernbanelinjer ble lagt gjennom Gospel Oak; i stedet kom enkle arbeiderboliger på to eller tre etasjer. Senere fikk området noe høyere standard, og ble et rent boligområde. Det var allikevel ikke regnet blant de bedre stedene å bo, og John Betjeman, som selv flyttet med sin familie til West Hill i Highgate i 1909, mente at hans hjemsted var et hakk over Gospel Oak da han skrev: «Here from my eyrie, as the sun went down, / I heard that old North London puff and shunt, / Glad that I did not live in Gospel Oak.».[5]
Bombingen under 1940-tallet og regenereringen i etterkrigstiden påvirket Gospel Oak betydelig. I løpet av den andre verdenskrig ble området rundt jernbanestasjonen i Gospel Oak bombet, og om natten den 16. november 1940 ble barneskolen og andre deler bombet. Skolen fungerte også som en brannstasjon på denne tiden. Fire lokale beboere ble drept og mange ble skadet.[6] Dagens barneskole ble bygget på nytt på samme sted, men de ødelagte viktorianske husene på motsatt side ble revet for å gi plass til de mer moderne bygningene som står der i dag. Mange av de eldste husene rundt Lismore Circus også revet, og bydelsforvaltningen satte opp offentlige boliger i stedet.
En av Londons «tapte elver», elven Fleet, en sideelv til Themsen, flyter skjult og under bakken av Gospel Oak. Den følger linjen til Fleet Road, og krysser under Southampton Road, Kingsford Road og fortsetter langs linjen av Malden Road før den til sist flyter ut i Themsen.[7]
Gospel Oak stasjon betjenes av London Overgrounds ruter på North London-linjen og linjen mellom Gospel Oak og Barking. De to jernbanebruene er vist på omslaget til Sinéad O'Connors EP Gospel Oak.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Wednesday Picture: Where the hell is the Gospel Oak?» Kentishtowner. 14. mars 2012.
- ^ Weinreb, Ben & Hibbert, Christopher (1983): The London Encyclopaedia, Macmillan, ISBN 0-333-57688-8
- ^ Denford, Steven (2005): Streets of Kentish Town, Camden History Society, ISBN 0-904491-62-5
- ^ Richardson, John (1985): Hampstead One Thousand, Historical Publications, ISBN 0 9503656 8 8
- ^ Sitert fra Betjeman, John (1960): Summoned by Bells, John Murray, s. 5
- ^ Whitehead, Jack (1999): The Growth of Camden Town: AD 1800-2000. Whitehead, ISBN 0 9509362-9-4
- ^ Bolton, Tom (2011): London’s Lost Rivers – A Walker’s Guide, Strange Attractor Press, ISBN 978-1907222030
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Gospel Oak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dyckhoff, Tom (20. januar 2007) «Let's move to ... Gospel Oak, north London», The Guardian