Gong Xian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Spisse topper stikker opp over skydekket
(tusj på papir, LACMA)

Gong Xian (forenklet kinesisk: 龚贤; tradisjonell kinesisk: 龔賢; pinyin: Gōng Xián; Wade-Giles: Kung Hsien, født ca. 1618 i Kunshan i provinsen Jiangsu i Kina, død 1689) var en kinesisk maler som regnes som den viktigste av de åtte mesterne fra Nanjing[1]. Gong Xian regnes også som Nanjingskolens ledende maler[2].

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fødselsåret varierer fra 1617 til 1620, avhengig av hvilken kilde som forelegges. I sin samtid var Gong Xian kjent for sin poesi og kunst, og med hensyn til kunsten var han først og fremst en landskapsmaler, med fjell og piletrær som hovedmotiv. Vanligvis finnes det ingen mennesker i hans malerier[3].

Gong Xian arbeidet også med fortynnet farge, kalt «ink wash painting» på engelsk (skjønt det er tusjfarge), og er kjent for kombinasjonen mellom prosa og poesi. I et album som befinner seg i Metropolitan Museum of Arts samlinger er hans søken etter en åndelig forbindelse med tidligere mestere gjennom sin egen stil tydelig siktbar. Han beveget seg mot en mer nøktern måte å male på, han lot hvert penselstrøk få ikke bare en beskrivende funksjon men også en kalligrafisk funksjon[4]. Jimo-teknikken, der fargen påføres i flere lag slik at landskap bygges opp, ble utviklet av ham.

Gong Xian var en lærd mann, et medlem av Ming-dynastiets aristokrati[5], og som en av dets lojale tilhengere engasjerte han seg i sin ungdomstid i politisk aktivitet rettet mot Qing-dynastiet. Etter at Qing inntok Nanjing flyktet han til Yangzhou for å redde livet. I Yangzhou fortsatte han å bruke sin (skrive-)kunst til å motarbeide det nye styret, og i denne tiden arbeidet han også videre med å utvikle stilartene «lys Gong» og «mørk Gong». I eksil ble kunsten hans hovedinntekt, han arbeidet som profesjonell maler og hadde også elever[6].

På midten av 1670-tallet valgte han sin egen vei, selv om den ikke fulgte datidens generelle smak. Om dette sa han:

SitatNowadays when people paint they do only what appeals to the common eye; I alone do not seek to please the present[7].Sitat

Kunstnere skulle la seg inspirere av verden rundt seg, dra ut i villmarken og ikke kopiere de gamle mestere, mente Gong Xian. For ham var individualitet og originalitet viktige elementer i en kunstners arbeid. Selv om flere store arbeider kom fra hans hånd, døde han like fattig som han levde.

Museer med verker av Gong Xian[rediger | rediger kilde]

Utsyn over det kalde fjell, 1660-1700
Tusen topper, utallige kløfter, 1660-1700.
  • Stockholm (Nasjonalmuseet):
    • Hytter under skogkledde åser, inskripsjon av maleren.
    • Elvelandskap i drivende tåke, hytte og store trær, fire albumfolier, malerens segl.
  • Tōkyō (Nasjonalmuseet):
    • Fjell titter opp fra skyene, bygninger i løvverket, inskripsjoner.
  • Toronto:
    • Utsyn over Jugu-fjellet, inskripsjon, signert.
  • Zürich (Rietbergmuseet):
    • Tusen topper, utallige kløfter, signert med malerens segl, lang rull, tusj på papir.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Silbergeld, Jerome: The Burlington Magazine: «Kung Hsien: A Professional Chinese Artist and His Patronage.» 123.940 (Juli 1981): 400-410.
  • Silbergeld, Jerome: Artibus Asiae «Kung Hsien's Self-Portrait in Willows, With Notes on the Willow in Chinese Painting and Literature». 42.1 (1980): 5-36.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]