Gnetales

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gnetopsida)
Hopp til: navigasjon, søk
Gnetumplanter
Gnetum gnemon
Gnetum gnemon
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gnetales
Norsk(e) navn: gnetumplanter
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Antall arter: rundt 70
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: subtropisk og tropisk klima
Delgrupper:
Welwitschia mirabilis er eneste representant for Welwitchia-plantene

Gnetales er en liten orden av nakenfrøede planter som omfatter noen av de særeste nakenfrøede gruppene. De er såpass forskjellige at gjerne har fått ganske høye systematiske kategorier, og fellesgruppen har derfor også variert fra divisjon (biologi) til orden (biologi). Fordi alle de hierarkiske kategoriene har egne endelser i botanikken, er det en rekke navn som i praksis dekker den samme gruppen: Gnetophyta (divisjon), Gnetophytina (underdivisjon), Gnetopsida (klasse) og Gnetidae (underklasse). Alle peker imidlertid til en gruppe bestående av de tre slektene Gnetum, Ephedra og Welwitschia og deres fossile slektninger.[1]

Utseende og bygning[rediger | rediger kilde]

Gruppens medlemmer er også svært forskjellige. Gnetum-slekten er stort sett slyngplanter med grønne, fjærnervede blader i tropene, med unntak av Gnetum gnemon, som er et lite tre. Ephedra er pinneaktige busker med få, tynne blader som kan minne om barnåler. Denne gruppen har medisinplanter (efedrin) mot astma, forkjølelse og høysnue, men representerer også arter med stoffer som har narkotisk virkning, ofte potensielt dødelig. Welwitschia er en stor, ørkelevende sukulent som gror to store blader med parallelle nerver, som to enorme barnåler. Gruppen har imidlertid noen felles trekk som gjør at man lenge har vist at det er et slektskap mellom dem.

Alle har både tracheider og vedrør i vedvevet, et trekk som ellers bare finnes hos blomsterplanter. Som de eneste kjente plantener har de et system der eggcellen sender ut et rør for å møte pollenslangen. På samme måte som blomsterplantene har også gnetales-plantene dobbel befruktning, et system der et pollenkorn nummer to smelter sammen med to polarlegemer og danner noen av spirens strukturer.[2] Disse trekkene har gjort at enkelet forskere har framholdt gnetales-gruppen som mulig stamfar for blomsterplantene, men nyere forskning tyder på at blomsterplantene har sitt opphav et annet sted, og at de nakenfrøede plantene som sådan er en monofyletisk gruppe.[3]

Noen av Gnetum-artene har insektspollinering ved hjelp av skorpionfluer. Det er mulig gnetumplantene var den første gruppen som utviklet denne pollineringsmåten, lenge før de blomsterplantene.[4] Frøene spres av fugler.

Slektskap innad i grupper[rediger | rediger kilde]

Fordi slektene i gruppen er så hverandre har det vært vanskelig å gi noen sikker hypotese om deres innbyrdes slektsforhold, men med genetisk forskning siden 1980-tallet vet man nå mer. Fossilfunn fra kritt og mulig relevante funn fra perm, trias og jura har også bidratt. Selv om slektskapsforholdene fortsatt er usikre, ser det ut til at Gnetum er Søstergruppea til Welwitschia, og at disse to sammen med slekten Ephedra utgjør en monofyletisk gruppe.[3]

Følgende er de tre slektene og et utvalg av arter:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Earle, C.J. (2011). «Gnetidae». The Gymnosperm database. Besøkt 23. oktober 2016. 
  2. ^ Berger, F. (januar 2008). «Double-fertilization, from myths to reality». Sexual Plant Reproduction, 21 (1), s. 3–5. doi:10.1007/s00497-007-0066-4. 
  3. ^ a b «Fossils and plant phylogeny». American Journal of Botany, 91 (10), s. 1683–1699. 2004. doi:10.3732/ajb.91.10.1683. PMID 21652317. 
  4. ^ Ren D, Labandeira CC, Santiago-Blay JA, Rasnitsyn A, Shih CK, Bashkuev A, Logan MA, Hotton CL, Dilcher D. (2009). Probable Pollination Mode Before Angiosperms: Eurasian, Long-Proboscid Scorpionflies. Science, 326 (5954), 840-847. doi:10.1126/science.1178338

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]