Gnathacmaeops pratensis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Gnathacmaeops pratensis
Gnathacmaeops pratensis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gnathacmaeops pratensis
(Laicharting, 1784)
Norsk(e) navn: østlig bartrebukk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Trebukker
Slekt: Gnathacmaeops
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: Barskog. Larver i døde bartrær.
Utbredelse: Holarktis
i Norge på Østlandet og i Nord-Norge.

Østlig bartrebukk (Gnathacmaeops pratensis) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den finnes i det østlige Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten til middelsstor (6-10 mm), mørk trebukk med gulbrune dekkvinger. Kroppsformen er ganske bred. Antennene er omtrent halvparten så lange som kroppen. Hodet er lengre enn bredt, med små, runde, litt utstående fasettøyne og ganske lange tinninger bak disse. Pronotum er svart, hvelvet og jevnt rundet med ganske lange, fine, oppstående hår. Dekkvingene har markerte skuldre og er ensfarget gulbrune bortsett fra en litt mørkere lengdestrek som går bakover fra skuldrene. Beina er mørke og ganske lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever under løs bark på døde graner og furuer, gjerne slike som er drept av skogbranner, men arten er ikke avhengig av dette. Flere generasjoner av biller kan utnytte samme tre. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene, som er aktive i juni-juli, besøker gjerne blomster.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i Palearktis, og finnes også i mye av Nord-Amerika. Den er også den vanligste arten i Acmaeops-gruppen i Norge, men finnes bare i de østlige delene av landet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 23. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]