Hopp til innhold

Luigi Einaudi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luigi Einaudi
FødtLuigi Einaudi
24. mars 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Carrù[5][6]
Død30. okt. 1961[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Roma[7][5][6]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker, journalist, professor, advokat, bankier, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Torino
Università Commerciale Luigi Bocconi
Liceo Classico e Musicale "C. Cavour"
Ektefelle(r)Ida Pellegrini
SøskenCostanzo Einaudi
BarnGiulio Einaudi
Mario Einaudi
PartiPartito Liberale Italiano
NasjonalitetItalia (1946–)
Kongedømmet Italia (–1946)
GravlagtDogliani
Medlem av
9 oppføringer
Utmerkelser
9 oppføringer
Fellow of the Econometric Society (1948)[8]
Honorary doctor of the University of Toulouse (1949)[11]
Æresdoktor ved Sorbonne (1949)[12]
Doctor honoris causa from the University of Alger (1952)[13]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1954)
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1955)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Den gylne spores orden
Storkors av Den hellige Carls orden (1950)[14]
2. president i Italia
12. mai 1948 - 11. mai 1955
ForgjengerEnrico De Nicola
EtterfølgerGiovanni Gronchi
Signatur
Luigi Einaudis signatur
Våpenskjold
Luigi Einaudis våpenskjold
Luigi Einaudi på Commons

Luigi Einaudi (1874–1961) var en italiensk politiker og økonom. Han var den andre presidenten i den italienske republikken mellom 1948 og 1955.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Luigi Einaudi var sønn av Lorenzo Einausi og Placida Fracchia i Carrù i Piemonte. I Torino gikk han på Liceo classico Cavour. Han fullførte sine universitetsstudier i Torino, der han ble kjent med sosialistiske ideer.[trenger referanse] Han arbeidet for avisen Critica sociale, ledet av sosialistlederen Filippo Turati. I 1895 tok han eksamen i rettsvitenskap, og ble senere utnevnt som professor ved Universitetet i Torino, Det polytekniske universitetet i Torino og Bocconi-universitetet i Milano.

Politiker, økonom

[rediger | rediger kilde]

Fra begynnelsen av det 20. århundre inntok Einaudi en stadig mer konservativ holdning.[trenger referanse] I 1919 ble han utnevnt til senator i kongeriket Italia. Han arbeidet også som journalist for flere italienske aviser som La Stampa og Il Corriere della Sera, samt at han var økonomisk korrespondent for The Economist.[trenger referanse] Han sluttet å arbeide for italienske aviser i 1926, under den fascistiske regimet.

Han flyktet til Sveits i 1943 og kom tilbake til Italia året etter.

Einaudi var direktør for Italias sentralbank fra 5. januar 1945 til 11. mai 1948.[15] Han var en av grunnleggerne av Consulta Nazionale, som åpnet veien til det nye parlamentet i den italienske republikken etter den andre verdenskrig.[trenger referanse] Senere ble han minister for økonomi, finans og balanse.[trenger referanse]

President: Den 11. mai 1948 ble han valgt til den andre presidenten i den italienske republikken. Han utnevnte åtte livstidssenatorer i løpet av sin presidentperiode.

Einaudi var motstander av de statsbankfinansierte budsjettunderskuddene.[trenger referanse] Han klarte å sanere statsøkonomien og stabilisere valutaen, den italienske lire, uten valutareform.[trenger referanse] På lignende vis som Jacques Rueff, Ludwig Erhard og Reinhard Kamitz fikk han, som professor i økonomi, anledning til å anvende sitte konsept i praktisk politikk og klarte slik å drive gjenoppbyggingen etter krigen fremover med kraft.[16]

Einaudi ble senere selv også utnevnt til livstidssenator.

Einaudi døde i Roma i 1961. Sønnen Giulio ble forlegger og barnebarnet Ludovico minimalistisk komponist. En annen sønn, Mario, var professor ved Cornell University i USA. I tillegg grunnla Luigi de Fondazione Luigi Einaudi i Torino til ære for sin far.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001370, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 BeWeb, BeWeB person-ID 1441, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 17252[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID luigi-einaudi, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эйнауди Луиджи, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Annuario della Reale Accademia d'Italia, side(r) 69, 84, bind 14, utgitt 1943[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Le Monde, «RENTRÉE SOLENNELLE DE L'UNIVERSITÉ et remises de diplômes de docteur honoris causa», side(r) 12, utgitt 28. november 1949[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ odyssee.univ-amu.fr[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Journal de Monaco, hefte 4856[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ d'Italia, Banca. «Banca d’Italia - Luigi Einaudi». www.bancaditalia.it (på engelsk). Besøkt 18. desember 2025.
  16. ↑ Hans Willgerodt, Einaudi, Luigi, i: Lexikon der Sozialen Marktwirtschaft (Freiburg: UTB, 2002), s. 29.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Fabio Masini: Luigi Einaudi and the Making of the Neoliberal Project. In: History of Economic Thought and Policy, Vol. 1, No. 1, pp. 39–59, 2012. (Draft Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.; PDF; 87 kB)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luigi_Einaudi&oldid=25741962»