Giovanni Battista Bononcini
| Giovanni Battista Bononcini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juli 1670[1][2] Modena[3][4] | ||
| Død | 9. juli 1747[1][2] (76 år) Wien[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, cellist | ||
| Embete | |||
| Far | Giovanni Maria Bononcini[4] | ||
| Søsken | Antonio Maria Bononcini[4] | ||
Giovanni Battista Bononcini (1670–1747) var en italiensk cellist og komponist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bononcini var sønn av kirkemusikeren Giovanni Maria Bononcini fra Modena. Faren sto for sønnens tidlige musikkutdanning, og da han døde i 1678, ble Giovanni Battista elev av Giovanni Paolo Colonna i Bologna. Bononcinis første verk ble publisert her.
Fra 1688 var Bononcini ansatt som kirkemusiker i Bologna. Der ble han kjent med den berømte librettisten Silvio Stampiglia. Samarbeidet mellom dem resulterte i fem operaer som kom i årene 1692 til 1696.
Fra 1692 oppholdt Bononcini seg i Roma, i 1696 reiste han over Venezia til Wien hvor han ble medlem av keiser Leopold Is hoffkapell, og opplevde der suksess som komponist. Innimellom oppholdt han seg i Berlin, der han våren 1702 feiret en stor triumf med uroppføringen av operaen Polifemo.
Bononcinis kunstneriske gjennombrudd kom senest i 1706. Han var engasjert ved det østerrikske hoffet fram til 1711. I forbindelse med denne jobben foretok han lengre studiereiser, blant annet til Venezia og Roma. Derfra ble han og Georg Friedrich Händel i 1720 engasjert av det italienske operahuset i London.
Bononcinis verk var jevnbyrdige med Händels, og komponeringen deres foregikk delvis som en konkurranse. Konsertene, som Bononcini ofte deltok på som cellist, var høyt verdsatt av London-aristokratiet. En tid var Bononcini husmusiker hos familien Marlborough.
Mellom 1720 og 1724 var Bononcini medlem av Royal Academy of Music i London. 6. mai 1727 ble operaen Astianatte uroppført på King's Theatre i London. Den kjente striden mellom primadonnaene Faustina Bordoni og Francesca Cuzzoni skjedde under denne operaens siste oppføring, 6. juni 1727.
Ved årsskiftet 1727/28 kom det til en skandale i London, da Bononcini publiserte madrigalen In una siepe ombrosa som sin egen. I realiteten stammet den fra Antonio Lottis hånd, som hadde publisert den som en del av sin Duetti, terzetti e madrigali. Etter dette var Bononcini en uønsket person som ikke fikk flere oppdrag og mistet sine medlemskap. Bononcini reiste til Paris på grunn av denne affæren og komponerte i 1733 for Concert spirituel. I 1736 oppholdt han seg et år i Lisboa.
I 1737 tapte Bononcini mye penger på grunn av tvilsomme spekulasjoner og måtte en tid ernære seg som kopist. Senere vendte han seg til hoffet i Wien, og fikk i 1741 en pensjon av keiserinne Maria Theresia. Den siste kjente komposisjonen hans ble skrevet på oppdrag av keiserinnen, et Te Deum fra 1741.
Sine siste år tilbrakte Bononcini i Wien, der han døde i en alder av 77 år.
Verk
[rediger | rediger kilde]- Operaer (totalt 27)
- Alessandro in Sidone (1737)
- L'amore eroica fra pastori (1696)
- Astianatte (1727)
- Astarto (1720)
- Calphurnia (1724)
- Cefalo (1702)
- La clemenza di Augusto (1697)
- Crispo (1721)
- Etearco (1707)
- La fede pubblica (1699)
- Griselda (1722)
- Maria fuggitivo (1708)
- Annet
- 300 kantater
- 4 Missa Brevi (1688)
- Laudate pueri (femstemmig og orkester, 1733)
- Te Deum (1741)
- Madrigale
- Triosonater Trattimenti da camera à tre op. 1 (1685)
- Triosonater Concerti da Camera à tre op. 2 (1685)
- Sinfonia op.3-6
- Divertimenti da Camera (1722)
- 12 kammersonater (1732)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13891678n, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c MSR / Bonontsjini[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Constantin von Wurzbach: «Bononcini, Johann Maria.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 2. Del. Verlag der typografisch-literarisch-artistischen Anstalt (L. C. Zamarski, C. Dittmarsch & Comp.), Wien 1857, s. 59 (Innscanning).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Liste over sceneverk av Giovanni Battista Bononcini på grunnlag av MGG på Operone
- (it) Søk etter operaer av Giovanni Battista Bononcini (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Bononcini Giovanni») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
- Giovanni Battista Bononcini Arkivert 5. desember 2002 hos Wayback Machine., detaljert biografi på baroquemusic.org
- Giovanni Bononcini 1670-1747
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Battista Bononcini i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Battista Bononcini i International Music Score Library Project