Lorenzo Ghiberti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lorenzo Ghibertis selvportrett på baptisteriet i Firenze Porta del Paradiso. Andre fjerdedelen av 1400-tallet.

Lorenzo Ghiberti (født rundt 1378 i Pelago, død 1. desember 1455 i Firenze) var en italiensk skulptør, gullsmed, arkitekt og forfatter av bøker om florentinsk kunst. Ghiberti er mest berømt for å ha utført «Porta del Paradiso» («Paradisporten») på baptisteriet i Firenze (1425–1452).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lorenzo Ghiberti gikk i lære hos sin stefar, gullsmeden Bartolo Ghiberti, og lærte seg parallelt malerkunsten. I 1400 flyktet Ghiberti unna et utbrudd av pesten og kom til Rimini der han arbeidet for blant andre Pandolfo Malatesta.

I Commentarii[rediger | rediger kilde]

an har forfattet det kunstteoretiske verket Commentarii som består av tre deler, om antikkens kunst, om kunsten fra den sene delen av 1200-tallet og frem til Ghibertis egen tid, samt teori omkring kunst og optikk.

«Porta del Paradiso»[rediger | rediger kilde]

I året 1401 utlyste ullhandlerne en konkurranse om å utføre de østre portene til Baptisteriet i Firenze. Årsaken til konkurransen var at man ville ære og takke Gud for at pesten, som herjet i Firenze i enkelte deler av 1300-tallet, så ut til å ha forlatt byen.[trenger referanse] Av de syv bidragene til konkurransen finnes fremdeles Brunelleschis – og Ghibertis vinnende bidrag. Disse er oppbevart i Museo Nazionale, Palazzo del Bargello, i Firenze.

Ghiberti vant konkurransen, og hans bidrag var nyskapende på mange måter.[trenger referanse] Dels var relieffene stort sett utført i en grunnere relieffteknikk enn vanlig, og dels hadde Ghiberti skapt en metode for støpningen av relieffene, som innebar at det ble anvendt en mindre mengde metall.[trenger referanse] Ettersom metaller betinget høye priser på denne tiden, ble det et viktig argument for juryen. Relieffene er frigjort ifra den middelalderske firpassinnrammingen og er isteden rammet inn i en kvadratisk form. Ghiberti, som tidligere utførte dørene på den sørlige siden av baptisteriet allerede i 14031424, den gang bare 25 år gammel, hadde skaffet seg erfaring fra kompliserte relieffer til store porter. Disse tidlige relieffene er konstruert i firpass, og har en tydelig påvirkning fra middelalderske arbeider.[trenger referanse] De ligner i stor grad på de eldste portene utformet av Andrea Pisano på den nordlige siden av baptisteriet.

Jevnført med sin forgjenger Pisano, viser Ghiberti samtidig renessansens kjennelse over den antikke klassiske kunsten, og perspektiviske forkortninger hos figurene, akkurat som Donatello og Masaccio på denne tiden innførte i kunsten.[trenger referanse] «Paradisportene», som Michelangelo kalte dem, med sin forgylling, må ha vært en dyr affære, da de kostet omtrent like mye som byens militære forsvar over et helt år.[trenger referanse]

Et panel som avbilder Adam og Eva i «De gylne portene», skapt av Ghiberti 1424-1452 på den østre siden av baptisteriet i Firenze
Foto Commons:User:Thermos

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lorenzo Ghiberti: I Commentarii (= Biblioteca della Scienza Italiana. Bd. 17). Giunti, Florenz 1998, ISBN 88-09-21280-0.
  • Denkwürdigkeiten des florentinischen Bildhauers Lorenzo Ghiberti. Zum erstenmal ins Deutsche übertragen von Julius Schlosser. Verlag Julius Bard, Berlin 1920.
  • Klaus Bergdolt: Der Dritte Kommentar Lorenzo Ghibertis. Naturwissenschaften und Medizin in der Kunsttheorie der Frührenaissance. Eingeleitet, kommentiert und übersetzt. VCH, Acta Humaniora, Weinheim 1989, ISBN 3-527-17610-1 (Zugleich: Heidelberg, Universität, Dissertation, 1986).
  • Amy R. Bloch: The sculpture of Lorenzo Ghiberti and ritual performance in Renaissance. UMI, Ann Arbor MI 2004 (4 Microfiches, zugleich Dissertation, New Brunswick NJ 2003).
  • Joachim Poeschke: Die Skulptur der Renaissance in Italien. Band 1: Donatello und seine Zeit. Hirmer, München 1990, ISBN 3-7774-5360-9, S. 61–62.
  • Alexander Perrig: Lorenzo Ghiberti, die Paradiestür. Warum ein Künstler den Rahmen sprengt (= Fischer-Taschenbuch. 3925 Kunststück). Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 1990, ISBN 3-596-23925-7.
  • Richard Krautheimer, Trude Krautheimer-Hess: Lorenzo Ghiberti (= Princeton Monographs in Art and Archaeology. Bd. 31, Mal:ZDB). Princeton University Press, Princeton NJ 1956.
  • Julius von Schlosser: Lorenzo Ghiberti (= Künstlerprobleme der Frührenaissance 3–5 = Akademie der Wissenschaften in Wien, Philosophisch-Historische Klasse. Sitzungsberichte 215, 4, ISSN 1012-487X). Hölder-Pichler-Tempsky AG, Wien 1934.
  • Julius von Schlosser: Leben und Meinungen des florentinischen Bildners Lorenzo Ghiberti. Prestel, München 1941.
  • Ernst A. Hagen: Künstler-Geschichten. Roman. Brockhaus, Leipzig 1861 (der Roman orientiert sich nach Giorgio Vasaris Lebensbeschreibungen);
    • Bd. 1 Die Chronik seiner Heimatstadt, vom Florentiner Lorenz Ghibert. 1861;
    • Bd. 2 Die Chronik seiner Heimatstadt, vom Florentiner Lorenz Ghiberti. 1861;
    • Bd. 3 Die Wunder der hl. Katharina von Siena. 1861;
    • Bd. 4 Leonardo da Vinci in Mailand. 1861.