Gianfranco Girotti
| Gianfranco Girotti | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. apr. 1937 (87 år)Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, skribent, universitetslærer, katolsk prest (1963–), katolsk biskop (2006–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Gianfranco Girotti OFMConv (født 21. april 1937 i Roma i Italia) er en pensjonert kuriebiskop i den katolske kirke, som var ekspert innen kirkerett og regent for den apostoliske skriftemålsdomstol i den romerske kurie.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Gianfranco Girotti ble presteviet den 17. februar 1963 for bispedømmet Roma. Senere ble han medlem av konventualene (minorittene). Han fikk sin doktorgrad utriusque iuris fra Lateranuniversitetet i Roma. Girotti fikk et diplom som advokat ved Den romerske rota og lisensiat i katolsk teologi ved det pavelige teologiske fakultet San Bonaventura (Seraphicum).
I 1969 ble Gianfranco Girotti engasjert i Kongregasjonen for Troslæren. I 1980 ble han professor i kirkerett ved Det pavelige universitet Urbaniana. Han var også fengselsprest ved det romerske fengsel «Regina Coeli». Girotti var prokurator for minorittordenen. Han var også dommer ved appelldomstolen for kirkeregionen Lazio og visepresident for Associazione Canonistica Italiana.
Den 11. juni 1997 utnevnte pave Johannes Paul II ham til undersekretær for Troskongregasjonen.
Den apostoliske skriftemålsdomstol[rediger | rediger kilde]
Den 16. februar 2002 utnevnte pave Johannes Paul II ham til regent av den apostoliske pønitens. Gianfranco Girotti ble også konsultor for Kongregasjonen for troslæren.
Titulærbiskop[rediger | rediger kilde]
Den 15. november 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til titulærbiskop av Meta. Han ble ordinert til biskop den 16. desember 2006 av kardinalstatssekretær Tarcisio Bertone S.D.B.; medkonsekratorer var kardinal storpønitentiar James Francis Stafford, og arkivar og bibliotekar i Den hellige romerske kirke, kardinal Jean-Louis Tauran.
På en pressekonferanse i 2008 advarte biskop Girotti narkotikapushere, de uanstendig rike, miljøforurensere og «manipulerende» genforskere om at de sto i fare for å begå dødssynder. Han sa at undersøkelser viste at 60 prosent av katolikker i Italia ikke lenger gikk til skriftemål. Han sa at prester må ta hensyn til «nye synder som har dukket opp på menneskehetens horisont som en konsekvens av globaliseringens ustoppelige prosess». Mens synd tidligere ble sett på som en individuell sak, hadde den nå «sosial resonans». Han forklarte: «Du fornærmer Gud ikke bare ved å stjele, spotte eller begjære din nestes ektefelle, men også ved å ødelegge miljøet, utføre moralsk diskutable vitenskapelige eksperimenter, eller tillate genetiske manipulasjoner som endrer DNA eller kompromitterer embryoer».[1][2]
I 2010 samtalte biskop Girotti med prester om utfordringene og de komplekse situasjonene som skriftefedre må håndtere. Han minnet dem om at kirken søker å hjelpe «selv i situasjoner som menneskelig er så vanskelige at de ikke ser ut til å ha noen løsning». Blant disse situasjonene er situasjonen til skilte katolikker som, hvis de gifter seg på nytt, ikke lenger har lov til å ta nattverd. Girotti sa at i disse tilfellene, hvis personen ikke kan skille seg fra den nye ektefellen av forskjellige grunner, kan skriftefaren foreslå at det å avstå fra sex og å forvandle forholdet til et vennskap, kan åpne veien for muligheten for å ta del i nattverden igjen. Han sa også at skriftefarne må være forsiktige med de psykologiske tilstandene til angrende; hvis de befinner seg sammen med noen med alvorlige problemer, bør de ikke «prøve å være psykologer», men heller be de angjeldende om å søke eksperthjelp. Han advarte om at når det gjelder gjengangere, som ikke viser den minste intensjon om å endre seg, må absolutt ikke gis; men presten må være veldig tålmodig, for en omvendelse er alltid mulig.[3]
Den 26. juni 2012 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede avskjedssøknad fra embedet som regent for Den apostoliske pønitens.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1797-1878) *1827
- Kardinal Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst (1823-1896) *1857
- Erkebiskop Salvatore Magnasco (1806-1892) *1868
- Kardinal Gaetano Alimonda (1818-1891) *1877
- Kardinal Agostino Richelmy (1850-1923) *1886
- Biskop Giuseppe Castelli (1871-1943) *1911
- Biskop Gaudenzio Binaschi (1883-1968) *1930
- Erkebiskop Albino Mensa (1916-1998) *1960
- Kardinal Tarcisio Bertone (1934-) *1991
- Erkebiskop Gianfranco Girotti (1937-) *2006[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Seven new deadly sins: are you guilty?». The Times. 10. mars 2008. Arkivert fra originalen 9. mai 2008.
- ^ «Le nuove forme del peccato sociale». L'Osservatore Romano. 9. mars 2008. Arkivert fra originalen 9. mars 2008.
- ^ «Priests must promote confession, show people God's mercy». Arkivert fra originalen 7. oktober 2010. Besøkt 21. juni 2011.
- ^ girotti, lest 14. februar 2024