Giacomo Morandi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giacomo Morandi
Født24. aug. 1965[1][2]Rediger på Wikidata (58 år)
Modena[3]
BeskjeftigelseUniversitetslærer, katolsk prest (1990–), filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2017–)
  • titulær erkebiskop (2017–2022)
  • biskop (2022–)
  • secretary (Dicastery for the Doctrine of the Faith, 2017–2022) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificio Istituto Biblico
Gregoriana
NasjonalitetItalia
Signatur
Giacomo Morandis signatur
Våpenskjold
Giacomo Morandis våpenskjold

Bispedømmet Reggio Emilia-Guastalla

Giacomo Morandi (født 24. august 1965 i Modena i Italia) er en italiensk katolsk erkebiskop i Troskongregasjonen i den romerske kurie og biskop-erkebiskop av Reggio Emilia-Guastalla.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giacomo Morandis bror var filosofen Emmanuele Morandi.

Prest[rediger | rediger kilde]

Giacomo Morandi studerte filosofi og katolsk teologi ved det interdiocesane seminar Reggio-Modena-Parma-Carpi i Reggio nell'Emilia. Han ble presteviet den 11. april 1990 av erkebiskopen av Modena-Nonantola, Santo Bartolomeo Quadri. I 1992 ble Morandi uteksaminert fra Det pavelige bibelinstitutt i Roma med en grad i bibelske studier og fra Det pavelige gregorianske universitet med en grad i missiologi. I 2008 tok han doktorgraden i missiologi med en avhandling om teologi i evangeliseringen.

Fra 1993 til 1996 var Giacomo Morandi sogneprest i Fiorano Modenese, og fra 1996 til 2012 direktør for bispedømmekontoret til hans erkebispedømme for bibelarbeid. Siden 2002 har han også vært kapellan for katolske leger i bispedømmet og siden 2005 biskoppelig vikar for katekese, evangelisering og kultur, senere også dekan for katedralkapittelet i Modena. I november 2010 ble Morandi generalvikar for erkebispedømmet Modena-Nonantola.

Giacomo Morandi var professor i bibelske studier ved Institutt for religionsstudier i Modena og professor i patristisk eksegese ved Atelier di Teologia Cardinal Tomáš Špidlík ved Centro Aletti i Roma, som er tilknyttet det pavelige orientalske institutt.

Den 27. oktober 2015 utnevnte pave Frans ham til undersekretær i Kongregasjonen for troslæren.[4]

Titulærerkebiskop[rediger | rediger kilde]

Den 18. juli 2017 utnevnte pave Frans ham til titulærerkebiskop av Caere og sekretær for Troskongregasjonen.[5] Generalvikaren for bispedømmet Roma, erkebiskop Angelo De Donatis, bispeviet ham den 30. september samme år. Medkonsekratorer var erkebiskopen av Modena-Nonantola, Erio Castellucci, og biskop-emeritus av Brescia, Luciano Monari. Den 4. juli 2020 utnevnte pave Frans ham også til konsulent for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet.[6]

Morandi ifølge medier sentral for utformingen av Troskongregasjonens Responsum ad Dubium fra mars 2021, som begrunnet kirkens avvisning av velsignelse av homoseksuelle par. Det forklares på en respektfull måte hvorfor kirken forbyr velsigelse av likekjønnede par.[7]

Dokumentet var uttrykkelig godkjent og besluttet utsendt av pave Frans, men noen medier hevdet ikke desto mindre at paven ikke likte det, og så i Morandis senere utnevnelse til et norditaliensk bispedømme som et tegn på dette.[8][9]

Erkebiskop av Reggio Emilio-Guastalla[rediger | rediger kilde]

Den 10. januar 2022 utnevnte pave Frans ham til biskop av Reggio Emilia-Guastalla og ga ham personlig tittel som erkebiskop.[5] En artikkel av journalisten Thomas Jansen i Frankfurter Allgemeine Zeitung 14. januar 2022 hevdet at denne «overføring fra Vatikanet til de italienske provinser» var en fjerning av Morandi fra Kongregasjonen for troslæren på grunn av dette dokumentet.[10] Innsettelsen i embedet fant sted den 13. mars 2022.

Den 15. januar 2024 ble han valgt av sine bispekolleger i regionen til president av Conferenza episcopale dell'Emilia-Romagna, den regionale bispekonferanse for regionen Emilia-Romagna.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • La sofferenza nella Sacra Scrittura. Dio fa scendere agli inferi e risalire, Reggio Emilia, San Lorenzo Editore, 2003, ISBN 978-88-807-1143-8.
  • Bellezza. Luogo teologico di evangelizzazione. Paoline, Milano 2009, ISBN 978-88-315-3582-3
  • Genesi, I, I–12, 4. Sussidio biblico-pastorale, Terlizzi, Ed Insieme, 2011, ISBN 978-88-760-2131-2.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1630, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ katolsk hierarki ID morandi[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ SBN-identifikator TO0V499909[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Nomina del Sotto-Segretario della Congregazione per la Dottrina della Fede». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 27. oktober 2015. Besøkt 18. juli 2017. 
  5. ^ «Nomina del Segretario della Congregazione per la Dottrina della Fede». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 18. juli 2017. Besøkt 18. juli 2017. 
  6. ^ «Nomina di Membri e Consultori del Pontificio Consiglio per la Promozione dell’Unità dei Cristiani». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. juli 2020. Besøkt 4. juli 2020. 
  7. ^ «Responsum of the Congregation for the Doctrine of the Faith to a dubium regarding the blessing of the unions of persons of the same sex, 15.03.2021». Holy See Press Office. 15. mars 2021. Besøkt 24. januar 2022. 
  8. ^ Winfield, Nicole (10. januar 2022). «Pope Francis removes from Vatican doctrine office archbishop who is believed to have banned same-sex blessings». America. Associated Press. 
  9. ^ Mickens, Robert (15. januar 2022). «Pope Francis is still a long way from reforming Roman Curia culture». La Croix. 
  10. ^ Thomas Jansen: Vom Papst bestraft? Konservativer im Vatikan wird versetzt. I: Frankfurter Allgemeine Zeitung 14. januar 2022
  11. ^ morandi, lest 25. juli 2022