Gernot Erler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gernot Erler
Født3. mai 1944[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Meissen[3]
BeskjeftigelsePolitiker, historiker, slavist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1987–1990)
  • Statsminister (Tyskland) (Tysklands utenriksminister, 2005–2009)
  • statssekretær
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1995–1996)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1996–1999)
  • Koordinator für die zwischengesellschaftliche Zusammenarbeit mit Russland, Zentralasien und den Ländern der Östlichen Partnerschaft (2014–2018)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (18th German Bundestag, 2013–2017)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens 17. valgperiode, 2009–2013)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (16. Deutscher Bundestag, 2005–2009)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (15. Deutscher Bundestag, 2002–2005)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (14th German Bundestag, 1998–2002)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (13th German Bundestag, Freiburg, 1994–1998)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (12. Forbundsdagen, 1990–1994) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFreie Universität Berlin
Albert-Ludwigs-Universität
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1970–)
NasjonalitetTyskland
Medlem avTysk-russisk forum (medlem av: Kuratorium)
Auswärtiger Ausschuss (2015–)
UtmerkelserStara Planina-ordenen (2007)
Honoris causa
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Order of Honour
Baden-Württembergs fortjenstorden (2019)

Gernot Erler (født 3. mai 1944 i Meissen) er en tysk politiker (SPD) og fra 1987 medlem av Forbundsdagen. Fra 2005 til 2009 var han statsminister i Auswärtiges Amt.

Bakgrunn, utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Erler avla Abitur i Berlin i 1963 og studerte historie, slaviske språk og statsvitenskap ved Freie Universität Berlin og Albert-Ludwigs-Universität Freiburg, og tok statseksamen for læreryrket i 1967. Fra 1968 til 1969 arbeidet han som forlagsredaktør og deretter frem til 1979 som vitenskapelig medarbeider ved seminariet for østeuropeisk historie ved universitetet i Freiburg. Fra 1980 til 1987 var han forlagssjef for et forlag i Freiburg.

Han er gift og har en datter.

Parti[rediger | rediger kilde]

Gernot Erler ble medlem av SPD i 1970, og var først kommunalpolitisk aktiv. Han var leder for SPD i Freiburg fra 1977 til 1987. Fra 1983 til 1997 var han styremedlem i SPD i delstaten Baden-Württemberg og fra 1985 til 1997 også presidiet i SPD i delstaten.

Parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]

Erler har vært medlem av Forbundsdagen, det føderale parlamentet, siden 1987. Fra 1994 har han tilhørt ledelsen i SPDs fraksjon. Han var nestleder for SPD-fraksjonen fra 1998 til 2005, og hadde ansvar for utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk samt menneskerettigheter.

Offentlige verv[rediger | rediger kilde]

22. november 2005 ble Erler utnevnt til statsminister (dvs. statssekretær med tittelen statsminister) i Auswärtiges Amt, utenriksministeriet.

Samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

Erler er formann for Deutsch-Bulgarisches Forum, Deutsch-Kasachsisches Gesellschaft, president for Südosteuropa-Gesellschaft og formann for West-Ost Gesellschaft Südbaden.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Die russischen Wahlen und die Verantwortung des Westens. In Dieter Weirich (Hg.), Russland vor den Wahlen. Berlin 1995, S. 80-85
  • Das Unbehagen an den politischen Eliten. Fünf Thesen zu einem Problem. In: Wer führt morgen? Aufgaben und Inhalte von Elitenbildung. Karlsruhe 1995, S. 44-47
  • Globalisierung und die Zukunft der Dritten Welt. In: Wolfgang Thierse (Hg.), Ist die Politik noch zu retten? Standpunkte am Ende des 20. Jahrhunderts. Berlin 1996, S. 300-310
  • Gernot Erler und Johanna Deimel (Hg.), Bulgarien – Ein Jahr nach dem Regierungswechsel. Südosteuropa aktuell 27, München 1998
  • Global Monopoly. Weltpolitik nach dem Ende der Sowjetunion. Berlin 1998
  • Geopolitisches Denken in Russland nach der NATO-Osterweiterung. In: Gabriele Gorzka, Peter W. Schulze (Hg.), Auf der Suche nach einer neuen Identität. Russland an der Schwelle zum 21. Jahrhundert. Bremen 1998, S.32-45
  • Experience with Mechanisms of Crisis Management and Conflict Resolution: The Eastern European Case. In: Mark A. Heller (Hg.), Europe and the Middle East. New Tracks to Peace? Herzliya, Israel,1999, S.41-45
  • Krisenregion Balkan: Herausforderung an das neue Europa. In: Südosteuropa Mitteilungen 1, 1999, S.9-16
  • Oil and Gas in the Caspian Sea Region. In: Dieter Dettke (Hg.), A Great Game no more: Oil, Gas and Stability in the Caspian Sea Region. Washington 1999, S. 1-6
  • Region of the Future: The Caspian Sea. German Interests and European Politics in the Trans-Caucasian and Central Asian Republics. In: Dieter Dettke(Hg.), A Great Game no more: Oil, Gas and Stability in the Caspian Sea Region. Washington 1999, S. 90-104
  • Globalisierung oder die Hoffnung auf die Inseln der Mündigkeit. In: Johannes Roser (Hg.), Mehr Himmel wagen. Spurensuche in Gesellschaft, Kultur, Kirche. Freiburg, Basel, Wien 1999, S. 214-216
  • Russia's Role in Europe and the Russian Security Concerns. In: Susan Eisenhower (Ed.), NATO at Fifty: Perspectives on the Future of the Atlantic Alliance. Washington 1999, S. 205-210
  • "Mit der Bombe leben". Marie Marck's Zeichnungen zu Rüstung, Abrüstung und Friedensbewegung. In: Marie Marcks. Karikaturen der letzten 50 Jahre. Hg. von Thomas Werner. Heidelberg 2000, S.94-100
  • Was nützt Philosophie im politischen Alltagsgeschäft? In: Hans-Otto Mühleisen (Hg.), Vom Nutzen der Philosophie für die Politik. Frankfurt a. M.. 2000, S. 144-150
  • Der präventive Imperativ und die Lautlosigkeit nachhaltiger Politik. In: Politik und Verantwortung. Festgabe für Wolfgang Jäger zum 60. Geburtstag. Hg. v. Ingeborg Villinger, Gisela Riescher, Jürgen Rüland. Freiburg 2000, S.31-34
  • Osterweiterung: Stolpersteine auf Europas Weg in die Zukunft. In: Südosteuropa Mitteilungen 2, 2000, S.99-103
  • Die Russland-Politik des IWF oder das organisierte Verhängnis. In Gabriele Gorzka, Peter W. Schulze (Hg.), Russlands Weg zur Zivilgesellschaft. Bremen o.J. (2000), S.67-77
  • Der Kosovo-Krieg ein Jahr danach: Rückblick, Bilanz, Lehren. In: Europa nach dem Kosovo-Krieg. Loccumer Protokolle 17/00. Loccum 2001, S. 123-127
  • Das bessere Morgen – Wege in die Zukunft Südosteuropas. In: Europa 2030. Eine futuristische Spurensuche in 14 Ländern Südosteuropas. Südosteuropa Mitteilungen 1/ 2002 (Sonderausgabe), S. 13-17
  • Gernot Erler, Michael Müller, Andrea Nahles, Ludwig Stiegler: Mehrheiten mit Links. Werkstattberichte aus Berlin für eine moderne Politik zur Gestaltung der Globalisierung. Bonn 2002
  • Internationale Politik 1998-2002: Das erzwungene Umdenken. In: Gernot Erler, Michael Müller, Andrea Nahles, Ludwig Stiegler: Mehrheiten mit Links. Bonn 2002, S. 31-72
  • Warum der Irak-Krieg nicht sein darf: Drei Gründe – von Gernot Erler. Artikel im Buch: No War – Krieg ist nicht die Lösung, Mr. Bush! hrsg. von Karl-Heinz Harenberg und Marc Fritzler, Droemer-Knaur Verlag München, 2003, ISBN 3-426-77711-8
  • Beitrag für Gabriele Gorzka, Peter W. Schulze (Hg.): Wohin steuert Russland unter Putin? – Der autoritäre Weg in die Demokratie, Campus Verlag, Frankfurt a M. / New York 2004, ISBN 3-593-37585-0
  • Gernot Erler – Russland kommt – Putins Staat – Der Kampf um Macht und Modernisierung, Herder-Verlag Freiburg, März 2005, ISBN 3-451-05566-X

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023899, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000489, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]