Jerash

Gerasa, den antikke byen i forgrunnen, og Jerash, dagens by i bakgrunnen.

Cardo, hovedgaten med søylerader.

Jerash (arabisk: مدينة جرش), som i antikken hadde det greske navnet Gerasa og var en av byene i Dekapolis, er i dag hovedstaden og den største byen i det jordanske guvernementet Jerash. Den ligger nord i Jordan, rundt 48 km nord for hovedstaden Amman i retningen Syria på en høyde av rundt 600 meter over havet. Områdets geografi skifter fra kalde fjell til fruktbare dalstrøk på mellom 250-300 meter over havet. Byen har rundt 41 000 innbyggere, og kommunen rundt 150 000.

Et kraftig jordskjelv i 749 ødela store deler av Jerash mens senere jordskjelv sammen med kriger og uro har ødelagt ytterligere deler av byen. Dens ødeleggelser og ruiner har ligget dekket til de ble gjenoppdaget av den tyske orientalisten og oppdageren Ulrich Jasper Seetzen i 1806 som begynte utgravninger. I de neste 70 årene ble området bosatt av muslimer fra Kaukasus grunnet den russisk-tyrkiske krig (1877–1878) og deretter fra Syria på begynnelsen av 1900-tallet. Byen har endret seg meget de siste hundre år og har fått voksende betydning for turistindustrien i byen hvor særlig de gamle ruinene er av interesse; derav tilnavnet «Østens Pompeii». Det omliggende jordbruket er basert på oliventrær.

Arkeologi

Hadrianbuen.

Arkeologiske utgravninger har vist at Jerash var befolket i bronsealderen (3200-1200 f.Kr.). Jerash er stedet for den gresk-romerske byen Gerasa, også referert til som «Antiokia ved gullelven». Greske inskripsjoner i byen, men også litterære kilder som Iamvichou og Etymologicum Magnum har bevitnet etableringen av byen av Aleksander den store, eller kanskje heller hans general Perdikkas som bosatte aldrende makedonske soldater her. Det vil ha skjedd da Aleksander forlot Egypt, dro over Syria på veg til Mesopotamia. Jerash var fødestedet for matematikeren Nikomachos fra Gerasa (ca. 60–ca 120 e.Kr.).

Etter den romerske erobringen i 63 f.Kr. ble Jerash og landet rundt annektert av den romerske provinsen Syria, og senere ble en av byene i Dekapolis. I 90 e.Kr. ble Jerash lagt inn under provinsen Arabia som også inkluderte byen Philadelphia (dagens Amman). Romerne sikret fred og sikkerhet i området, noe førte til økonomisk velstand og bygging av offentlige bygninger. I 106 fikk keiser Trajan bygget veger gjennom hele provinsen og ytterligere handel kom til Jerash. Keiser Hadrian besøkte byen i 129-130. Triumfbuen (eller Hadrianbuen) ble bygget for å feire hans besøk. En latinsk inskripsjon nedtegnet en religiøs dedikasjon satt opp av den keiserlige livgarde som overvintret her. Byen nådde en størrelse på rundt 800 000 kvadratmeter innenfor sine murer.

Den persiske invasjonen i 614 førte til en rask nedgang for Jerash. Byen fikk en ny framgang i perioden med umajjadene. I 749 førte et stort jordskjelv til at det meste av Jerash og dens omgivelser ble ødelagt. I korsfarertiden ble en del av dens monumenter omgjort til festninger, blant annet det romerske tempelet for Artemis. Mindre bosetninger fortsatte i Jerash i den islamske tiden med ajjubidene, mamelukkene, og osmanerne. Utgravninger og restaurering av Jerash har skjedd fortløpende siden 1920-tallet.

Oldtidsbygningene

Kart over Jerash

En bro knytter den gamle byen Gerasa til moderne Jerash

Mye av oldtidsbygningene fra den gresk-romerske byen Gerasa gjenstår. Blant disse finnes:

• Hadrianbuen, triumfbue bygd ca. år 128, og ligger utenfor byporten i den sørlige delen.
• Cirkus/Hippodromen, 245 m lang, noe som er relativt lite i sammenlignet med andra arenaer i Romerriket, plass til ca. 15 000 tilskuere.
• Zeustemplet, bygd ca. år 162, ligger på en liten høyde i den sentrale delen av byen.
• Forum, en stor, oval markedsplass som ligger i begynnelsen av hovedgaten med en størrelse på ca. 90 x 80 meter, omgitt av søyler
• Cardo, hovedgaten, en ca. 800 meter gate belagt med brostein kantet med søyler.
• Nymphaeum, bygd ca. år 191, en offentlig brønn og vannkilde som ligger midt i byen, dekorert med løvehoder og dedikert til nymfer.
• Artemis-tempelet, bygd ca. år 150, på framsiden står 12 store søyler.
• Sør-Teateret, bygd ca. år 90, 32 rader og plass for ca. 3000 tilskuere, og tidvis benyttet i dag for oppvisninger og konserter.
• Nord-Teateret, bygd ca. år 165, 14 rader med plass for a 800 tilskuere.
• To romerske bad, og flere små templer.
• En bortimot fullstendig bymur.

De fleste av disse monumenter ble bygd ved gaver fra byens rike borgere. Fra år 350 levde et stort kristent samfunn i Jerash, og mellom 400 og 600 ble det bygd mer enn 13 kirker, mange av dem med praktfulle mosaikkgulv. En katedral ble bygd på 300-tallet. En tidligere oldtidssynagoge med detaljerte mosaikker, inkludert fortellingen om Noah, ble funnet en kirke.

Jerashs arkeologiske museum har en samling av gjenstander som avdekket i gamlebyen, blant annet mynter, statuer og sarkofager.

Dagens Jerash

Den ovale plass i gamlebyen.

Jerash har utviklet seg voldsomt det siste århundret og turistindustrien har fått voksende betydning, skjønt begrenset til restauranter og suvenirbutikker. Jerash er i dag den nest mest populære turistattraksjonen i Jordan, rett bak de storslåtte ruinene i oldtidsbyen Petra. Levningene i Jerash har blitt bevart og etter hvert restaurert, mens dagens moderne by utvikler seg vest for oldtidsbyen Gerasas bymurer.

I tillegg til innbyggerne i de gamle landsbyene, har Jerash blitt et endemål for mange etterfølgende bølger av utenlandske innvandrere. Den første bølgen begynte på den første halvdelen av 1900-tallet da syrere fra nabolandet og adygeere fra Kaukasia slå leir ved de gamle byruinene. De nye innvandrerne ble stort sett ønsket velkommen av lokalbefolkningen og bosatte seg i byen. Siden har det også kommet palestinske flyktninger i tiden rundt 1948 og 1967.

I moderne tid har Jerash blitt utvidet for omfatte mange av de omliggende landsbyene, inkludert Souf, Dairelliat, Thougretasfour, Jaba, Aljbarat og Majar. Andre viktige landsbyer i guvernementet er Kitteh, Sakib, Nahlé, Burma, Mustabah, Jubba, Raimoun, Kufr Khall, Balila, og Qafqafa.

Siden 1981 har gamlebyen i Jerash holdt en egen festival med dans, musikk og teater i tre uker hver sommer. Festivalen har ofte besøk fra kongefamilien i Jordan og er fremmet som den største kulturelle begivenheten i regionen.

I tillegg er det framføring av Roman Army and Chariot Experience (RACE), kappleik med hester og stridsvogner på hippodromen. Showet, som går to ganger daglig, unntatt torsdag, består av førtifem legionærer i uniform og rustninger som viser fram romersk drill og kamptaktikk, ti gladiatorer som kjemper «til døden» og flere romerske stridsvogner som tevler i klassisk veddeløp op syv omganger rundt den gamle hippodromen.

Demografi

I henhold til Jordans nasjonale statistikk av 2004, utgjorde befolkningen i Jerash på 31 650 mennesker og ble rangert som det 14. største samfunnet i Jordan. For 2010 er det beregnet at befolkningen er på rundt 42 000. Den nasjonale folketelling av 2004 viste at befolkningen for provinsen Jerash var på 153 650. 78 440 (51 %) av befolkning er urban og resten, 75 162, er rural. Av befolkningen i guvernementet er 87,1 % av jordansk nasjonalitet. Forholdet menn-kvinner er 51.48 til 48.51. Flertallet er muslimer, men prosentandelen kristne i Jerash er blant den høyeste i Jordan.

Økonomi

Økonomien i Jerash er hovedsakelig avhengig av turister som besøker den gamle byen, men også jordbruket har betydning med mer enn 1,25 millioner oliventrær. Grunnet at Jerash ligger kun en halvannen times ridetur fra to av de største byene i Jordan, Amman og Irbid, har bidratt til forsinke utviklingen da investeringer tenderer til å gå til de større byene. Jerashs private universitet er det eneste universitetet i byen og lokalisert ved hovedvegen som knytter Jerash til Amman i den sørøstlige forstaden av byen.

Galleri

• 
  Sørporten
• 
  Søylerad ved det ovale forum
• 
  Hovedgaten, cardo
• 
  Sør-Teateret
• 
  Hippodromen
• 
  Detalj fra tempelet til Artemis
• 
  Nordlige tetrapylon (fire porter)
• 
  Mosaikk ved den kristne kirke

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Jerash – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Gerasa Arkivert 21. oktober 2012 hos Wayback Machine., BiblePlaces.com
• A brief history of Jerash
• 360 degrees panorama of Jerash Arkivert 3. august 2019 hos Wayback Machine.
• Jerash (Gerasa), fotogalleri
• The Mosaics of Jerash