Georges Lemaître

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georges Lemaître
FødtGeorges Henri Joseph Édouard Lemaître
17. juli 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Charleroi[5]
Død20. juni 1966[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (71 år)
Leuven
BeskjeftigelseKosmolog, matematiker, katolsk prest, universitetslærer, fysiker, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedColegio Divina Pastora
University of Cambridge (19231924)[7]
Massachusetts Institute of Technology[8]
Grand Seminary Mechelen (1920–)[9]
Doktorgrads-
veileder
Charles-Jean de la Vallée Poussin[10]
NasjonalitetBelgia[11]
GravlagtMarcinelle New Communal Cemetery (Charleroi, Belgia)[12]
Medlem avDet pavelige vitenskapsakademi (19361966)[13]
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Utmerkelser
8 oppføringer
Eddingtonmedaljen (1953)
Jules-Janssen-prisen (1936)
Mendel Medal (1934)[14]
Military Cross (1918)[7]
Storoffiser av Kroneordenen[9]
Kommandør av Leopoldsordenen[9]
Storoffiser av Leopold IIs orden[9]
Croix de Guerre[9]
ArbeidsstedHarvard University (19241925)[7]
Det katolske universitetet i Leuven (19251964)[15]
Belgias forsvar (19141918)[7]
FagfeltAstrofysikk
Doktorgrads-
studenter
Louis Philippe Bouckaert (1934)[8]
Rene DeVogelaere[8]
Andre Deprit (1957)[8]
Signatur
Georges Lemaîtres signatur

Georges-Henri Lemaître (født 17. juli 1894 i Charleroi i Belgia, død 20. juni 1966 i Leuven) var en belgisk katolsk prest, fysiker, kosmolog og astronom. Han er mest kjent for å være forskeren som la grunnlaget for Big Bang-teorien - uttrykket er ikke hans eget; han skrev om «uratomet».

Lemaître var professor i fysikk ved Det katolske universitet i Leuven, og var fra 1960 til sitt dødsår president for det pavelige vitenskapskademi.

Ved den kosmologiske løsning han hadde utviklet i 1927 kom han til en forståelse av at når man skuer bakover i tid turde Universet opprinnelig ha vært i en tilstand av høyenergisk tetthet, komprimert til et punkt likesom et uratom fra hvilket alt startet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Georges Lemaître ville allerede fra ungdommen av bli prest og vitenskapsmann. Som 17-åring begynte han på en av jesuittenes skoler ved Universitetet i Leuven. Under første verdenskrig kjempet han som frivillig i det belgiske artilleri. Etter krigen fortsatte han med studiene i fysikk og matematikk, og forberedte seg også til prestevielse.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1923 ble han presteviet. Han tilhørte den prestelige fraternitet Jesu venner, grunnlagt av kardinal Mercier, erkebiskop av Mechelen, som var den som presteviet ham. Kardinalen ville med fraterniteten fremme den prestelige spiritualitet.

Kosmologisk forskning[rediger | rediger kilde]

I 1920 tok han doktorgrad med arbeidet L’approximation des fonctions de plusieurs variables réelles.

Samme år som han ble prest begynte han ved University of Cambridge, der han studerte moderne stellarastronomi og numerisk analyse under Arthur Eddington. Etter et studieopphold ved Massachusetts Institute of Technology i USA vendte Lemaître i 1925 hjem til Belgia, og ble deltidsforeleser ved Universitetet i Leuven.

Universets ekspansjon[rediger | rediger kilde]

Georges Lemaître var den første til å fremsette teorien om universets metriske utvidelse, en teori som ofte feilattribueres til amerikaneren Edwin Hubble.[16][17] Lemaître var også den første til å utlede det som nå er best kjent som Hubbles lov men som muligens etterhvert vil bli kjent som Hubbles–Lemaîtres lov[18], og foreta den første beregning av det som nå kalles Hubbles konstant, som han publiserte i 1927, to år før Hubbles artikkel.[19][20][21][22]

Universets begynnelse[rediger | rediger kilde]

Han fremkom med idéen om at universet ikke alltid hadde eksistert, men var blitt til i et glimt - i et Big Bang, som Fred Hoyle senere sarkastisk kalte det. Hoyle syntes nemlig at det smakte litt for meget av en skapergud, men senere er det blitt tilnærmet vitenskapelig konsensus om saken. Selv talte Lemaître om et 'uratom' (hypothèse de l’atome primitive), og han advarte forøvrig bestandig mot å sammenblande vitenskap, in casu kosmologi, med religion.

«L'Hypothèse de l'Atome primitif» (1931)

Lemaître fremsatte sin teori om et ekspanderende univers allerede i 1927, og selv om en fremtredende fysiker som Albert Einstein i begynnelsen avviste teorien. Lemaître gjengav Einsteins kommentar til ham: «Vos calculs sont corrects, mais votre physique est abominable»[23] (Deres utregninger er korrekte, men Deres fysikk er forskrekkelig).

Einstein oppfordret likevel Lemaître til å fortsette arbeidet. Einsteins statiske univers harmonerte ikke med Einsteins egen relativitetsteori; Lemaître viste ham at den bare kunne bli konsistent med et ekspanderende univers. Det tok noe tid før Einstein innså dette; han kunne se Lemaîtres argument at hans statisk-univers-modell ikke kunne bære eviglangt tilbake i fortiden. Einstein endte med å være med på å innstille Lemaître til Belgias høyeste vitenskapelige pris, Francquiprisen, som han mottok 17. mars 1934.

I 1960 utnevnte pave Johannes XXIII ham til monsignore, en høytrangerende katolsk prelat, og til formann for Det pavelige vitenskapsakademi, et akademi han hadde vært medlem av siden 1936. Under et møte i november 1951 hadde dette vitenskapsakademiet akseptert Lemaîtres teori.

Lemaitre, Big Bang og skapelsestro[rediger | rediger kilde]

Lemaître advarte pavene Pius XI og XII, som absolutt hadde lagt merke til hvordan Lemaîtres arbeid lot til å underbygge en bibelsk skapelsesforståelse, mot å ta hans hypothèse de l’atome primitive som en bekreftelse. Lemaître var klar over vitenskapens egen metodikk som stadig forfiner og justerer sine funn, og det siste han ønsket var at Kirken skulle male seg inn i noe kosmologisk hjørne.

«Så langt jeg kan se», skrev Lemaître i 1931, «forblir en slik teori fullstendig utenfor de metafysiske eller religiøse spørsmål» -- teorien «innrømmer materialet hans frihet til å benekte ethvert transcendent Værens eksistens».

Med dette mente han ikke å antyde at hypotesen om uratomet ikke kunne bekrefte 1. Mosebok, man bare at den, som vitenskap, fungerer uten teologiske forutsetninger. Gud kan krysse tro med vitenskap, men menneskelige fysikere og teologer må foreta sine vandringer langs parallelle stier. Lemaître tydeliggjorde poenget med en retorisk sammenligning: «Burde en prest avvise relativitetsteorien bare fordi den ikke bringer oss noen autoritativ forståelse av læren om Treenigheten? Straks du forstår at Bibelen ikke er ment å være en lærebok i naturvitenskap, vil kontroversen mellom religion og vitenskap svinne hen.»

Emeritering[rediger | rediger kilde]

I 1964 ble han emeritert. Blant hans mest kjente studenter var André Deprit, en av oppfinnerne av rask Fourier-transformasjonsteknikk (matematisk algoritme), og Georges Papy, spesialist innen den moderne matematikks didaktikk.

Kort før sin død ble Lemaître gjort oppmerksom på oppdagelsen av kosmisk bakgrunnsstråling, et forhold som passet godt som underbygging av hans teorier.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • La Physique d'Einstein, mémoire, 1922.
  • « Un univers homogène de masse constante et de rayon croissant rendant compte de la vitesse radiale des nébuleuses extra-galactiques », i Annales de la société scientifique de Bruxelles, volume 47A, s. 49-59, 1927.
  • L'univers en expansion. i Annales de la Société des sciences de Bruxelles, volume 53A, s. 51-83, 1933.
  • L’Expansion de l’Univers, conférence données lors de la séance du 5 décembre 1934 de la SAF
  • L’Astronomie, avril 1935, s.153-168
  • L’Hypothèse de l’atome primitif, essai de cosmogonie, préface de Ferdinand Gonseth, coll. « Les problèmes de la philosophie des sciences », Neuchatel, éditions du Griffon, et Paris, Dunod, 1946
  • La structure et l'évolution de l'univers. i Onzième Conseil de Physique Solvay, 1958.
  • Learning the Physics of Einstein with Georges Lemaître: Before the Big Bang Theory, editors: Jan Govaerts and Jean-François Stoffel; translated by Christine Leroy and Stephen Lyle, Cham: Springer International Publishing, 2019, xiv, 257 p.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harry Nussbaumer: «Achtzig Jahre expandierendes Universum», i: Sterne und Weltraum. Heidelberg 46.2007, 6, s. 36–44. ISSN 0039-1263
  • Helge Kragh: Matter and Spirit in the Universe. Imperial College Press, London 2004. ISBN 1-86094-485-X (Kapittel 4)
  • Rombaut, Hans, Waelkens, Christoffel: «Georges Lemaître», i Nationaal Biografisch Woordenboek, vol.19, Bruxelles: Paleis der Academiën, 2009, col. 585-609.
  • Jean-Pierre Luminet: L'Invention du big bang, Éditions du Seuil, Paris 1997.
  • Jean-Pierre Luminet: L'Univers chiffonné, édition de 2005 revue et augmentée, page 291 ISBN 978-2-070300-52-5
  • Dominique Lambert: Un atome d'univers, éditions Lessius, éditions Racine, Bruxelles 2000, 361 p. ISNB 2-87299-088-7
  • Dominique Lambert: «Temps et Création. Quelques remarques à partir de la cosmologie de Mgr Georges Lemaître», i Théophilyon 6 (2001), 375-393.
  • Dominique Lambert: « Monseigneur Georges Lemaître et le débat entre la cosmologie et la foi », i Revue théologique de Louvain, 28 (1997), 28-53, 227-243.
  • Mario Livio: « Mystery of the missing text solved » (2011) i Nature, vol. 479, s. 171–173
  • H. Nussbaumer og L. Bieri: Discovering the expanding universe, Cambridge University Press 2009. [1]
  • Jean-François Stoffel (red.); Mgr Georges Lemaître, savant et croyant. Actes du colloque tenu à Louvain-la-Neuve le 4 novembre 1994 [suivi de] La physique d'Einstein, texte inédit de Georges Lemaître, Turnhout, Brepols, 1996, 371 p.
  • Lemaître, le père du Big Bang, les génies de la sciences, avril 2007.
  • G. Lemaître a été élu parmi les Cent Wallons du siècle par un panel de professeurs, créateurs, scientifiques et parlementaires wallons réuni par l'Institut Jules Destrée [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35958, oppført som Georges Henri Lemaître[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=georges;n=lemaitre;oc=1[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, oppført som Georges Lemaitre, GeneaStar person-ID lemaitreg[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lemaitre-georges[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e ODIS, ODIS ID PS_8795, besøkt 13. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 119526514, besøkt 11. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Find a Grave, verkets språk engelsk, Find a Grave-ID 39553567, besøkt 17. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.pas.va[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www1.villanova.edu[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ MacTutor History of Mathematics archive, verkets språk engelsk, MacTutor-identifikator Lemaitre, besøkt 17. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ http://www.nature.com/news/2011/110627/full/news.2011.385.html
  17. ^ http://www.nature.com/nature/journal/v479/n7372/full/479171a.html#/ref2
  18. ^ «IAU members vote to recommend renaming the Hubble law as the Hubble–Lemaître law». International Astronomical Union. 29. oktober 2018. Besøkt 29. oktober 2018. 
  19. ^ Sidney van den Bergh arxiv.org 6 Jun 2011 arXiv:1106.1195v1 [physics.hist-ph]
  20. ^ David L. Block arxiv.org 20 Jun 2011 & 8 Jul 2011 arXiv:1106.3928v2 [physics.hist-ph]
  21. ^ Eugenie Samuel Reich Published online 27 June 2011| Nature| doi:10.1038/news.2011.385
  22. ^ http://www.nature.com/nature/journal/v479/n7372/full/479171a.html
  23. ^ Deprit, A. (1984). «Monsignor Georges Lemaître». I A. Barger (ed). The Big Bang and Georges Lemaître. Reidel. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]