Allan Clarke (sanger)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Allan Clarke
Allan Clarke - TopPop 1974 4.png
FødtHarold Allan Clarke
5. april 1942[1][2] (77 år)
Salford
Beskjeftigelse Sanger, låtskriver
Nasjonalitet Storbritannia
Musikalsk karriere
Sjangerpop
Instrumentvokal
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Harold Allan Clarke (født 5. april 1942 i Salford, Lancashire, England) var tidligere vokalist i The Hollies.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Sammen med klassekameraten Graham Nash begynte Allan allerede i skoleårene i Manchester å synge duett. I desember 1962 kom de som svorne fan av Buddy Holly til å starte The Hollies. I april 1963 fikk de med seg Tony Hicks på sologitar mot å love ham et fast ukentlig honorar, litt senere kom Bobby Elliott til på trommer, og til sist Bernie Calvert på bass.

Det var disse fem bandmedlemmene som utgjorde gruppa da den fikk britisk stjernestatus, sammen med The Beatles, Rolling Stones, Manfred Mann, m.fl.

Clarke, Nash og Hicks utgjorde gruppas komponistteam. Til begynne med gjemte de seg bak pseudonymet "L. Ransford", men fremsto senere med egne navn, og hitlåter som "Jennifer Eccles", "King Midas In Reverse", etc.

Clarke var vokalist, men spilte også sporadisk gitar og munnspill. I Storbritannia hadde de ikke mindre enn 30 hitsingler, pluss ytterligere to plasseringer med gjenutgivelser av tidligere slagere. Av disse var 17 låter Topp 10 plasseringer. De to gjenutgivelsene "I'm Alive" (1965) og "He Ain't Heavy, He's My Brother" (1970, 1988), oppnådde på nytt å toppe hitlistene.

På de amerikanske hitlistene fikk de inn 23 hitsingler, hvorav seks ble Topp 10-plasseringer.

Clarke-Hicks-Nash komponerte The Hollies-albumet; For Certain Because (1966), og de psykologiske Evolution (1967), og Butterfly (1967). Deres album med egne britiske hitsingler, The Hollies 'Greatest Hits, oppnådde også førsteplassen på den britiske albumlisten i august 1968.

Etter at Clarke første gang forlot Hollies, oppnådde låta "Long Cool Woman i en Black Dress", som han i 1971 hadde skrevet sammen med Roger Cook og Roger Greenaway for albumet Distant Light, å bli en internsjonal hit. Den nådde andreplassen i USA (faktisk The Hollies' mest suksessfulle singel der noensinne), og 32.-plassen på Storbritannias singelliste. Da hans erstatning, Rickfors, forlot The Hollies igjen i juli 1973, valgte Clarke å gjenoppta sin plass som bandmedlem. Deres første singel med ham tilbake i folden var også en av Clarkes sanger: "The Day that Curly Billy Shot Down Crazy Sam McGee", som oppnådde en plassering på den britiske topp 40-listen samme høst.

I 1993 hjalp Clarke og Nash The Hollies med å synge harmonistemmene i anledning deres nyinnspilling av Buddy Hollys "Peggy Sue Got Married". Ettersom de beholdt Buddy Hollys originale vokalstemme ble sangen kreditert Buddy Holly & The Hollies. Låta kom med på albumet Not Fade Away, som skulle være en hyllest til mannen som gruppa var blitt oppkalt etter.

Samme år nådde også Clarkes siste opptak av "The Woman I Love" med The Hollies en 42.-plass på de britiske hitlistene.

Clarke trakk seg tilbake fra musikkbransjen i 1999. I The Hollies ble han først erstattet av Carl Wayne, som tidligere var vokalist i The Move.[3] [4]

15. mars 2010 ble The Hollies innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame bestående av medlemmene; Allan Clarke, Terry Sylvester, Graham Nash, Tony Hicks, Bobby Elliott, Bernie Calvert og Eric Haydock. Mens The Hollies denne aftenen spilte konsert i Royal Albert Hall i London, spilte Allan Clarke, Graham Nash og Terry Sylvester, sammen med Little Steven og andre "Long Cool Woman i en Black Dress" under prisoverleveringen i USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Allan Clarke, 246092
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Allan Clarke (singer), w6fr23pd
  3. ^ Carl Wayne døde i 2004.
  4. ^ The Hollies har senere fortsatt sin turnévirksomhet og plateinnspillinger med Peter Howarth som vokalist.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Allan Clarke – sitater