Gammelsaksisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Gammelsaksisk, også kalt gammelnedertysk, er et germansk språk. Det er den eldste form for nedertysk, og ble talt i Nord-Tyskland fra de første århundrene etter Kristi fødsel fram til omtrentlig 1100-tallet av saksiske folkeslag.

På [[400-tallet] invaderte og innvandret den germanske stammen sakserne sammen med beslektede folk som anglere og jyder til Britannia, som til da hadde vært bebodd av britonere og romere. Etter denne emigrasjonen ble gammelsaksisk tale delt i to grener, angelsaksisk (også kalt gammelengelsk, talt i England) og nedertysk (talt på det europeiske fastlandet).

Språkprøve[rediger | rediger kilde]

Heliand, avsnittet tilsvarer begynnelsen av annet kapitel i Lukasevangeliet.

Thô ward fon Rûmuburg rîkes mannes
bar alla thesa irminthiod Octaviânas
ban endi bodskepi obar thea is brêdon giwald
cuman fon them kêsure cuningo gihuilicun,
hêmsitteandiun sô wîdo sô is heritogon
obar al that landskepi liudio giweldun.
Hiet man that alla thea elilendiun man iro ôdil sôhtin,
helidos iro handmahal angegen iro hêrron bodon,
quâmi te them cnôsla gihue, thanan he cunneas was,
giboran fon them burgiun. That gibod ward gilêstid
obar thesa wîdon werold.