Jakamarfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Galbulidae»)
Jakamarfamilien
Rusthalejakamarhann, Galbula ruficauda
Nomenklatur
Galbulidae
Vigors, 1825
Synonymi
Galbuliformes
Populærnavn
jakamarfamilien,
jakamarer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpettefugler
UnderordenGalbuli
Økologi
Antall arter: 19
Habitat: tropisk skog
Utbredelse: Sør-Amerika nord til Mexico
Inndelt i

Jakamarfamilien eller jakamarer (Galbulidae) er en familie spettefugler som lever Sør-Amerika og Sentral-Amerika nord til Mexico. De 18 artene er nærmest beslektet med dovenfugler og de to delgruppene blir ofte sett på som en egen orden fugler, Galbuliformes. Generelt er dette lavlandsfugler, de fleste med habitat i skog eller i randsonen av skog, gjerne i løvtaket.

Jakamere er små til mellomstore fugler fra 14 til 34 cm lange og veier mellom 17 og 75 g. Dette er skinnende elegante fugler med langt nebb og lang stjert. I utseende og atferd kan de minne om bietere i den gamle verden, men som de fleste insektetere som fanger insekt i lufta har bietere tendens til å ha korte brede nebb i motsetning til lange tynne hos jakamarene. Beina er korte og svake, og føttene har første og fjerde tå bakovervendt. Fjærdrakten er ofte lys og svært glinsende, selv om noen arter har en mer kjedelig drakt. Det er mindre kjønnsbaserte ulikheter i drakten, hannene har ofte en hvit brystflekk som hunnene mangler.

Jakamarerne er insektetere og tar ulike bytte i lufta, mange spesialiserer seg på sommerfugler og møll. Fuglene kan sitte stille og angripe byttet når det er nært nok. Storjakamar er atypisk ved at den plukker stillesittende insekter og dessuten tar små øgler og edderkopper.

Det fins få grundige studier av hekkevanene til jakamarer. Man tror de generelt er monogame, selv om noen få arter organiserer seg i samarbeidende hekking hvor flere voksne deler plikter. Fuglene er hulerugere med reir enten på bakken eller i termitt-tuer i skogshabitat. De som hekker i jorda gjør det vanligvis i elvebredden eller i veikanter. De kan også grave huler ved opprevne røtter i nedfallsskog. Ved elvebreddene kan hekkingen tidvis være i løsere kolonier. Størrelsen på kullene varierer fra ett til fire egg, begge foreldrene deltar i rugingen. Til forskjell fra spetter så er ungene kledde med dunfjær når de blir klekt.

Systematikk med arter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]