Gabriel Gustafson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gabriel Adolf Gustafson
Gabriel gustafson.jpg
Gabriel Adolf Gustafson ca. 1905-1910
Født 8. august 1853
Sverige Visby
Død 16. april 1915 (61 år)
Norge Kristiania
Gravlagt Q18335386
Ektefelle Susanne Cathrine Grieg (1871–1900), Laura Fredrikke Friele (1872–1952)
Foreldre Hans Peter Gustafson og Hilda Maria Aurora Nyberg
Utdannet ved Uppsala universitet
Utdannelse Arkeologi
Yrke Arkeolog
Nasjonalitet Svensk
Språk Svensk
Medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien


Gabriel Adolf Gustafson (født 8. august 1853 i Visby, Gotland, død 16. april 1915 i Kristiania) var en svensk-norsk arkeolog som stod for utgravingen av Osebergskipet.[1][2]

Han studerte arkeologi ved Uppsala universitet fra 1871, blant annet under Oscar Montelius. Der ble han amanuensis ved universitets oldsakssamling 1881–89. Sin filosofie licentiatexamen tok han i 1889, og meldte samme året overgang til Bergens Museum der han tok over etter Anders Lorange i stillingen som konservator ved de antikvarisk-kulturhistoriske samlinger. I sin Bergens-epoke jobbet han nært med zoologen Jørgen Brunchorst, som hadde tiltredet samme året. Gustafsons viktigste utgraving var en boplass fra jernalderen på Holeheia i Klepp på Jæren 1889–99. Han ledet også lokalavdelingen av Fortidsminneforeningen siden 1893. Han var også involvert i lovforslaget av 1897 om fredning av fornminner (loven kom i 1905).

Den 29. september 1900 overtok Gustafson etter avdøde Oluf Rygh som professor i nordisk arkeologi og bestyrer av Oldsaksamlingen i Oslo. Hans første store oppdrag var å flytte Historisk museum til Tullinløkka. Det stod ferdig i oktober 1904. Gustafson hadde da allerede gravet en tid i Oseberghaugen (siden 13. juni 1904), etter at bonden Oskar Rom hadde tatt vist ham en trebit fra skipet på Gustafsons kontor den 8. august 1903, den dagen Gustafson hadde 50-årsdag. I samarbeid med Haakon Shetelig, arbeidet Gustafson med rekonstruksjon og publikasjon av funnet de påfølgende år. For å hindre at utlendinger kjøpte vikingskipet, sikret Gustafson i 1905 et lovforbud mot salg av fornminner til utlandet, men måtte som vederlag stå for etableringen av et registreringssystem for fornminner. Hans kamp for denne loven var inspirert av lovgivningen i hans hjemland, der loven hadde kommet i 1867.[3] Han utga Norges oldtid i 1906. Han startet også utgravningene på gravfeltet ved Store Dal i Skjeberg, Østfold i 1910. For alt dette fikk han St. Olavs Orden i 1911, fire år før sin død.

Før han flyttet til Oslo giftet han seg med Susannah Grieg (1871–1900), som døde i desember samme året. Tre år efter giftet han seg med Laura Fredrikke Friele (1872–1952), dattera til Herman Friele (1838–1921) ved Bergens Museum.

Gustafson ledet utgravingen av Osebergskipet i 1904. På bildet er Gustafson han med hatt og bart - og de berømte gummistøvlene.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hougen, Bjørn (1965). Gabriel Gustafson, et 50-års minne.: Viking 29. Oslo: Norsk Arkeologisk Selskap. 
  2. ^ «Gabriel Gustafson hos Store norske leksikon». 
  3. ^ Isa Trøim (1999). Arkeologisk forskning og det lovregulerte fornminnevernet. Universitetsforlaget. 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)