Gabriel González Videla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gabriel González Videla
Gabriel Gonzalez Videla.jpg
Født 22. november 1898
Chile La Serena, Coquimbo i Chile
Død 22. august 1980 (81 år)
Chile Santiago de Chile
Ektefelle Rosa Markmann
Yrke Politiker
Parti Partido Radical
Statsborger i Chile
Alma mater Universitetet i Chile
Chiles president
3. november 19463. november 1952
Forgjenger Juan Antonio Iribarren
Etterfølger Carlos Ibáñez del Campo


Gabriel González Videla (født 22. november 1898 i La Serena, Chile, død 22. august 1980 i Santiago de Chile) var en chilensk politiker og landets president fra 1946 til 1952, valgt for Partido Radical.

Videla tok eksamen i juss fra Universidad de Chile i 1922. Han var allerede i studieårene politisk aktiv, og ble i 1930 valgt til kongressen. Etter å ha vært Chiles ambassadør i hhv. Frankrike, Brasil og Portugal 1939–1942, forsøkte han i 1942 å bli presidentkandidat for en allianse av sentrum-venstre-partier. Det lyktes ikke, og det lyktes heller ikke å holde alliansen samlet ved det neste presidentvalget i 1946. Han vant valget takket være støtte fra Partido Comunista de Chile, som også fikk ministerposter i hans første regjering.

Den kalde krigen såvel som Chiles interne problemer tvang imidlertid raskt Videla til å samarbeide med høyresiden i stedet. Kommunistpartiet og lignende partier ble i 1948 forbudt, og relasjonene til Sovjetunionen og Warszawapakt-landene ble brutt. I 1948 fikk han kjennskap til at militæret hadde planer om å gjennomføre et statskupp og innsette Carlos Ibáñez som president. Videla krevde omgående en undersøkelse av planene og de hovedansvarlige ble fengslet. Ibáñez slapp tiltale. Videlas regjering ble i det etterfølgende støttet av de konservative og de liberale, som bakket opp om hans antikommunistiske linje.

Under Videlas embetsperiode steg befolkningstallet fra 5 millioner i 1940 til 6,35 millioner i 1952, samtidig som produksjonen i landet økte med nesten samme takt. Den sosiale ulikhet i landet ble imidlertid ikke redusert. Ved valget i 1949 brast alliansen av partier bak presidenten, da Partido Radical var utilfredse med den økonomiske politikken. Da de offentlig ansatte i 1950 iverksatte en rekke protester, støttet Partido Radical opp om kravene, hvilket betød at høyrefløyspartierne trakk seg ut av regjeringen. González mistet dermed flertallet i kongressen og kunne ikke gjennomføre mye av sin politikk deretter. Det lyktes ham dog å få gjennomført betydelige forbedringer av kvinners rettigheter.

I løpet av sin presidentperiode ble han det første statsoverhodet som besøkte det antarktiske kontinentet. Den chilenske forskningsstasjonen González Videla i Paradise Bay er oppkalt etter ham.