Bakrus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Fyllesyke)
Hopp til navigering Hopp til søk
«Gueule de bois» (tømmermenn), portrett av Suzanne Valadon
Henri de Toulouse-Lautrec, ca. 1888

Bakrus eller fyllesyke er uttrykk for de plagsomme effektene en person opplever dagen etter inntak av en (for) betydelig mengde alkohol.

Det drikkes alkohol i alle land for å oppnå en lystig ruseffekt. De fleste våkner opp og føler seg reduserte dagen der på. Noen føler seg også syke, fyllesyke. Med fyllesyken følger ofte både hodepine og kvalme. Dette kommer av at alkohol indirekte virker vanndrivende, og derfor gjør at kroppen blir uttørret / dehydrert. Alkohol hemmer utskillelsen av det antidiuretiske hormon. Hormonet reduserer urinproduksjonen i nyrene. Når det frigjøres mindre av dette hormonet sender nyrene ut betydelig mer urin, slik at vedkommende ofte må late vannet under alkoholrus. Det aksepteres stadige toalettbesøk som ellers ville vært plagsomme siden rusen setter folk i bedre humør. Det store urinvolumet inneholder endel mineraler og salter som kroppen behøver, som dessverre forsvinner ut.

Alkoholpåført hodepine[rediger | rediger kilde]

«Dagen derpå, selvportræt»,
Christian Krogh, 1883 (olje på panel)

Hjernehinnene mellom hjernen og kraniet holdes våte og i riktig avstand fra hverandre med væsken og saltene i cerebrospinalvæsken. Denne smøringseffekten blir dårligere med lite væske og salter i kroppen slik at hjernehinnene gnisser mot hverandre og gir skallebank. Dette er en type hodepine (altså en reell nevrologisk lidelse, om enn som oftest selvpåført) som ifølge klassifiseringsverktøyet til International Headache Society (IHS), ICHD-3, hører til gruppen hodepine knyttet til bruk eller avsluttet bruk av ulike substanser punkt 8.1.4 alkoholpåført hodepine.[1]

Det finnes to typer; utsatt alkoholpåført hodepine, som er synonym med såkalt kuppelhode, tømmermenn, hangover eller fyllesykehodepine, og umiddelbar alkoholpåført hodepine, som er synonym med såkalt cocktailhodepine.[1] Forskjellen ligger i når hodepinnen oppstår. Ved utsatt alkoholpåført hodepine oppstår hodepinen først etter flere timer, som regel 5–12 timer etter alkoholinntaket. Den kan også følges av kvalme. Ved umiddelbar alkoholpåført hodepine oppstår hodepinen innen tre timer, og blir ofte forbundet med inntak av rødvin og cocktail. Den følges normalt ikke av kvalme. For begge gjelder det at hodepinen normalt gir seg av seg selv i løpet av 72 timer. Begge er bilaterale og gir pulserende hodepine, og de forverres av fysisk aktivitet.[1]

Ifølge en undersøkelse som Ipsos MMI (Markeds- og mediainstituttet) har utført for Sosial- og helsedirektoratet har nærmere en million nordmenn hatt problemer med å fungere på jobben fordi de er i bakrus. Og en av ti har skulket jobben dagen derpå. Totalt har 4 prosent vært borte fra jobben det siste året fordi de har drukket dagen før.[2]

Andre forhold[rediger | rediger kilde]

Når alkohol forbrennes brukes det endel B-vitaminer, men alkoholholdig drikke inneholder altfor lite B-vitaminer i forhold til behovet.

Alkoholen virker irriterende på maveslimhinnen og kan gi mavekatarr.

Hemming av nervebaner som styrer bevegelser i armer og ben under kraftig alkoholpåvirkning kan gi sjangling og gi skjelving på hendene.

Grunnen til at man føler seg varm under effekten av alkohol er at blodårene utvider seg (vasodilatasjon). Dette gir oppvarming av huden med følelse av å være varm, og gir et øket varmetap til omgivelsene. Det er mange som har frosset ihjel ute i snøen på grunn av varmetap med rask nedkjøling under alkoholpåvirkning fordi de ikke greide å ta vare på seg selv, eller ikke ble tatt vare på av andre. Det innebærer stor risiko for dødsfall å la alvorlig alkoholpåvirkede personer være ute uten tilsyn i kaldt vær.

Forebygging av bakrus[rediger | rediger kilde]

  • Drikk alkohol med måte.
  • Drikk vann eller annen alkoholfri drikke. Dette er lurt fordi alkohol virker vanndrivende og du kan derfor lett få væskemangel.
  • Dersom du spiser noe mat før du drikker alkohol, tar det lenger tid før alkoholen tas opp i blodet. Spis også noe salt mat etter alkoholinntak, før du sovner. Dette vil bedre kroppens biokjemi i bakrusfasen.[3]

Behandling av bakrus[rediger | rediger kilde]

Krating Daeng (også kjent som Thai Red Bull og Red Gaur) hevdes å hjelpe mot skallebank. Den ligner Red Bull, men mangler kullsyre.

Den aller beste måten å forhindre bakrus på, er å drikke moderate mengder alkohol, eller å la være å drikke. Badstu hjelper ikke; alkohol kan ikke «svettes bort». Allergimedisiner som inneholder antihistaminer (for eksempel Zyrtec, Aerius eller Kestine) har ikke dokumentert effekt når det gjelder bakrus, men er angstdempende og kan dempe allergiske symptomer hos personer som reagerer allergisk overfor enkelte stoffer i noen alkoholholdige drikker, eller fra mat som spises samtidig. Eksempel på slike stoffer er såkalte biogene aminer i rødvin og brunt brennevin.[4] For hodepinen som gjerne følger med kan imidlertid antihistaminer ha motsatt virkning. Både alkohol og antihistaminer er nemlig velkjente utløsende faktorer for mange typer hodepine, nettopp fordi blodårene da utvider seg. For å kvitte seg med hodepinen er motsatt effekt ønskelig; såkalt vasokonstriksjon (innsnevring av blodårene som følge av sammentrekning av de muskulære veggene i årene). Et tips i så måte er å drikke en boks eller to med Red Bull eller lignende, som inneholder vasokonstriktorene koffein og taurin, men kullsyreholdig drikke hjelper definitivt ikke mot kvalme. Om det finnes en thaibutikk i nærheten kan imidlertid Krating Daeng (rød gaur) gjøre susen. Den ligner Red Bull (eller omvendt) og mangler kullsyre.

Flere opplever allergireaksjoner når de drikker alkohol enn når de drikker alkoholfritt. Det viser data fra Matallergiregisteret.[5] Årsaken er usikker, kanskje kan alkohol forsterke en matallergi, det kan være allergiframkallende stoffer i drikkene, eller man er mindre påpasselig med hva man spiser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  2. ^ Knut Løkse Nilssen (2006) En million fyllesyk på jobb. Framtid. Besøkt 2018-09-29.
  3. ^ Folkehelseinstituttet: fotnote/note
  4. ^ Folkehelseinstituttet - fakta om bakrus: Fotnote/note
  5. ^ Folkehelseinstituttet - artikkel om matallergi og alkohol: Fotnote/note

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]