Funmilayo Ransome-Kuti
| Funmilayo Ransome-Kuti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Francis Abigail Olufunmilayo Thomas 25. okt. 1900[1][2]  Abeokuta (Southern Nigeria Protectorate) | ||
| Død | 13. apr. 1978[2] (77 år) Lagos | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, politiker, aktivist, Woman's Social and Political Union-medlem | ||
| Utdannet ved | University of Ibadan Abeokuta Grammar School | ||
| Ektefelle | Israel Olutodun Ransome-Kuti | ||
| Barn | Beko Ransome-Kuti Olikoye Ransome-Kuti Fela Kuti | ||
| Nasjonalitet | Nigeria | ||
| Utmerkelser | Lenins fredspris | ||
Funmilayo Ransome-Kuti, født Frances Abigail Olufunmilayo Olufela Folorunso Thomas (1900–1978) var en nigeriansk pedagog, feminist og politisk aktivist. Hun var den ledende talskvinnen for kvinners rettigheter i Nigeria i første del av 1900-tallet.[3]
Utdannelse og familie[rediger | rediger kilde]
Funmilayo Ransome-Kuti vokste opp i Abeokuta i Egbaland, nå Nigeria. Foreldrene var kristne og av joruba-herkomst.[3] Hun gikk videregående skole på Abeokuta Grammar School i årene 1914–1917. Hun var da den første kvinnelige eleven der.[4]
Etter eksamen var hun en tid lærer ved skolen, før hun i 1919 reiste til Storbritannia for å studere ved Wincham Hall Schools for Girls i Cheshire. Der fikk hun undervisning i flere fag, som fransk, elokusjon (uttale, veltalenhet, foredrag), musikk og kjolesøm. Før hun reiste tilbake til Nigeria i 1923, viste hun et første tegn på motvilje mot britisk imperialisme: Hun sluttet å bruke sitt kristne navn Frances Abigail, og begynte å bruke sitt joruba-navn Oluwafunmilayo (forkortet til Olufunmilayo eller Funmilayo). Dette navnet betyr «Gud har gitt meg glede».[4]
Da hun kom tilbake til Nigeria, begynte hun igjen å undervise, og i 1925 giftet hun seg med Israel Oludotun Ransome-Kuti. Han var anglikansk prest (clergyman i Britannica), pedagog, og medstifter av Nigerias lærerforening (Nigerian Teachers Union). Begge arbeidet som lærere. Paret fikk fire barn, én av dem var Olufela («Fela»), menneskerettsaktivist og musiker, en pionér innenfor afrobeat-musikken.
Politisk aktivisme[rediger | rediger kilde]
Ransome-Kuti stiftet, og var medlem av, flere organisasjoner, og hun ledet demonstrasjoner.
Så lenge Nigeria var britisk koloni, utøvde Storbritannia såkalt indirekte styre i landet: Nigeria ble inndelt i 24 provinser, og hver provins ble igjen inndelt i divisjoner og distrikter. Abeokuta-provinsen hadde to divisjoner – Egba and Egbado, som igjen ved delt opp i mindre distrikter. Hver divisjon ble administrert av en Sole Native Authority (SNA). Abeokuta, der Ransome-Kuti bodde, var det adnimistrative hovedkvarteret for Egba-divisjonen.[5]
Denne styreformen førte til stor opposisjon i folket, opprør og opptøyer flere steder. SNA-ene innførte blant annet upopulære skatter, som var til dels umulige for småhandlere å betale, og når de ikke betalte ble varene deres konfiskert.
Det var særlig to hendelser som gjorde henne kjent, og ga henne tilnavnet «Lioness of Lisabi» (norsk: Lisabis løvinne) i pressen. (Lisabi var egba-folkets tradisjonelle helt): «The Great Weep» i 1943 og skatteopprøret i 1948.[4]
Abeokuta Women’s Union (AWU)[rediger | rediger kilde]
Abeokuta Women’s Union (AWU) ble stiftet 1946. Foreningen var både politisk og feministisk i holdning og handling. Ransome-Kuti var foreningens første president. Hun ble også leder for organisasjonene som sprang ut fra AWU, til sin død.[3]
Et overordnet mål for AWU var bedre utdannelsesmuligheter for jenter og kvinner, utvikling av sanitære forskrifter, tilbud om helsehjelp og andre sosiale tiltak. Ransome-Kuti fulgte opp disse initiativene. Hun hadde en intensjon om å øke levestandarden for kvinner og etter hvert eliminere årsakene til fattigdom.[3]
Under Ransome-Kutis ledelse ble AWU en nasjonal organisasjon og fikk navnet Nigerian Women’s Union (NWU) i 1949 og the Federation of Nigerian Women’s Societies (FNWS) I 1953.[3]
«The Great Weep»[rediger | rediger kilde]
Under denne hendelsen i 1943 gikk tusenvis av Abeokuta-kvinner rundt og gråt over inntektsskatten de var pålagt. Den tradisjonelle herskeren, Oba Ladapo Ademola II og myndighetene fikk ikke stoppet dem – og ga etter for kvinnenes krav om reduksjon i skatten.[4]
Skatteopprøret i 1948[rediger | rediger kilde]
Kvinner som hadde inntekt, var stort sett selgere på markedene. AWUs første kampanje var mot britenes priskontroll, som reduserte kvinnenes inntekt drastisk. Som leder for AWU hadde Ransome-Kuti flere møter med de britiske distriktsfunksjonærene for å forklare AWUs holdning, uttrykt i organisasjonens slagord: «No to taxation without representation!» (norsk: Nei til beskatning uten representasjon).[4]
Fra 1947 protesterte AWU mot en spesiell skatt som ble pålagt kvinnene av den lokale herskeren, Sir Ladapo Ademola II. Fra 1947 ledet AWU store demonstrasjoner mot Ademola og hans regjering, og han abdiserte midlertidig i 1949.[3]
Øvrig politisk aktivitet[rediger | rediger kilde]
Ransome-Kuti satt i flere perioder i det lokale rådet i Abeokuta mellom 1949 og 1960. I 1951 ble hun valgt inn i the National Council of Nigeria and the Cameroons (NCNC), som hun hadde vært med på å etablere i 1944. I 1953 ble FNWS tilknyttet den internasjonale organisasjonen The Women’s International Democratic Federation, og Ransome-Kuti ble valgt til visepresident. Deretter holdt hun foredrag i flere land om forholdene for nigerianske kvinner. I 1959 ble hun ikke gjenvalgt til NCNC. Hun stiftet da sitt eget parti: The Commoners’ People’s Party, som ble nedlagt et år senere. På denne tiden hadde hennes innflytelse på politikk og kvinnesak avtatt betraktelig.[3]
Tidlig i 1970-årene fulgte Ransome-Kuti sønnen Felas eksempel og forandret etternavnet sitt til Anikulapo-Kuti, for å identifisere seg ytterligere med joruba-kulturen.[3]
Død[rediger | rediger kilde]
Ransome-Kutis sønn Fela Kuti var motstander av landets regjering, og i februar 1977 stormet 1000 soldater området der han bodde. I løpet av angrepet ble Funmilayo Ransome-Kuti kastet ut av et vindu i tredje etasje. Hun fikk store skader som hun aldri kom seg av, og 13. april 1978 døde hun på General Hospital i Lagos.[4]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
En av kvinnene som hadde opplevd henne I Abeokuta, fortalte i et intervju med Al-Jazeera at mange av de unge jentene i Abeokuta hadde Funmilayo som rollemodell. Hun beveget seg med stor autoritet, var alltid kledd i tradisjonelle klær – og hun kjørte bil, noe som var uvanlig for kvinner der på den tiden.[4]
UNESCO inkluderte henne i 2013 i sin oversikt over kvinner som har hatt betydning for Afrikas historie.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Funmilayo-Ransome-Kuti, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66x1z6n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h «Funmilayo Ransome-Kuti | Nigerian Feminist, Political Activist & Leader | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2024.
- ^ a b c d e f g Agunbiade, Tayo. «Remembering Funmilayo Ransome-Kuti: Nigeria’s ‘lioness of Lisabi’». Al Jazeera (engelsk). Besøkt 11. mars 2024.
- ^ Afolabi, A.S. (2023). «Sole Native Authority (SNA) and the People at War: A Historical Review of the 1948 Erunkoja tax Riot in Ile-Ife». Yoruba Studies Review.
- ^ «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 12. mars 2024.