Friedrich Gustav Piffl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Gustav Piffl
Født15. okt. 1864[1][2][3]Rediger på Wikidata
Lanškroun[2]
Død21. apr. 1932[1][2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Wien[4]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest (1888–), politiker, erkebiskop, katolsk biskop (1913–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Archbishop of Vienna (1913–)
  • kardinal (1914–)
  • medlem i riksrådets overhus (1913–1918) Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike
GravlagtStefansdomen
Medlem avKHV Babenberg Wien
UtmerkelserÆresdoktor ved Universitetet i Wien[5]
Våpenskjold
Friedrich Gustav Piffls våpenskjold
Friedrich Gustav Piffl på Commons

Friedrich Gustav Piffl (født 15. oktober 1864 i Landskron i Bøhmen som da var østerriksk og senere del av Tsjekkia, død 21. april 1932 i Wien) var en av den katolske kirkes kardinaler og erkebiskop av Wien.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den sudettyske Gustav Piffl var yngstemann av syv barn til bokhandleren Rudolf Piffl og hans hustru Maria Magdalena født Piro. Han begynte i 1874 med gymnasstudier i Landskron, avbrøt det for en bokbinderlære, og avsluttet gymnasstudiene i Wien. Han tjenestegjorde som ettårig frivillig i militæret.

Året 1883 inntrådte han i korherrestiftet Klosterneuburg i Klosterneuburg rett ved Wien, og fikk der ordensnavnet Friedrich.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 8. januar 1888 i Stefansdomen av biskop Eduard Angerer, hjelpebiskop i Wien. Han var en stund sogneprest i en arbeidermenighet i Wien og overtok deretter oppgaven som stiftsøkonom i Stift Klosterneuburg. Han ble også professor for moralteologi ved klosterets egne teologiske læreanstalt, og i 1907 ble han prost i Stift Klosterneuburg.

Erkebiskop av Wien[rediger | rediger kilde]

I 1913 ble han utnevnt til fyrsterkebiskop av Wien. Han ble bispeviet 1. juni 1913 av erkebiskop Raffaele Scapinelli di Leguigno som var nuntius til Østerrike-Ungarn; medkonsekrerende var biskop Hermann Zschokke og biskop Joseph Pfluger, som begge var hjelpebiskoper i Wien.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal den 25. mai 1914 av pave Pius X. I 1918 gav han avkall på fyrstetittelen som var knyttet til hans høye kirkelige embede. Fra 1922 var han også apostolisk administrator for Burgenland.

Han gav rom for den katolske liturgiske fornyelsesbevegelse rundt blant annet augustinerkorherren Pius Parsch.

Kardinal Piffl deltok på konklavene i 1914 og 1922. Kirkehistorikere har kunnet høste innsikt ved at han brøt en av konklavenes grunnregler, om ikke å gjøre seg noen notater om forløpet av pavevalget.[trenger referanse] Reglene sier at kardinalene skal gi sine notater til camerlengoen (kammerherren) eller til valgkontrollørene, og notatene brennes sammen med stemmesedlene. Ingen kardinal får lov til å beholde sine notater med avstemningsresultatene. Kardinalene får ikke forlate Det sixtinske kapell før stemmesedler og notater er brent. Når man likevel vet hvordan avstemningene foregikk i 1914 og 1922, er det fordi kardinal Piffl skrev ned resultatene i sin hemmelige dagbok. Den ble publisert i 1963.[6]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator kpwa5432, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8553749, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Giancarlo Zizola: Il conclave, storia e segreti, Newton Storia, s. 190.
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org piffl.html, lest 21. april 2021

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rudolf Hellmer: Erzbischof Kardinal Dr. Piffl. Der Fürst der fürstlosen Zeit. Publicitas, Wien 1931.
  • August Maria Knoll: Kardinal Fr. G. Piffl und der österreichische Episkopat zu sozialen und kulturellen Fragen. 1913–1932. Quellensammlung. Reinhold, Wien/Leipzig 1932.
  • Ernst Tomek: Kirchengeschichte Österreichs. Tyrolia, Innsbruck/Wien/München 1935–1959.
  • Josef Wodka: Kirche in Österreich. Wegweiser durch ihre Geschichte. Herder, Wien 1959.
  • Franz Loidl: Geschichte des Erzbistums Wien. Herold, Wien 1983, ISBN 3-7008-0223-4.
  • Martin Krexner: Kardinal Friedrich Gustav Piffl. Biographie eines Volksbischofs und seiner Zeit. Das kirchliche Leben in der Erzdiözese Wien 1913–1932. Wien 1987 (Dissertation, Universität Wien, 1987).
  • Hellmut Butterweck: Österreichs Kardinäle. Von Anton Gruscha bis Christoph Schönborn. Ueberreuter, Wien 2000, ISBN 3-8000-3764-5.
Leksikaoppføringer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Franz Xaver Nagl  		Katolsk erkebiskop av Wien
 Etterfølger:
 Theodor Innitzer 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Friedrich_Gustav_Piffl&oldid=23559745»