Frida Leider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frida Leider
Frida Leider (zoom) in Bayreuth jpg.png
Født18. apr. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]Rediger på Wikidata
Død4. juni 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Berlin[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, operasanger, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Friedhof Heerstraße[7]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
IMDbIMDb

Frida Leider (18. april 1888 - 4. juni 1975) var en tysk sopran. Leider var en dramatisk sopran. Hennes mest kjente roller var Wagners Isolde og Brünnhilde, Beethovens Fidelio, Mozarts Donna Anna og Verdis Aida og Leonora. Hun gjorde til sammen over 80 innspillinger, hovedsakelig for Polydor og HMV.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Leider ble født i Berlin, hvor hun studerte sang mens hun arbeidet i en bank. Hennes første engasjement førte henne til operahus i Halle, Königsberg og Rostock. Etter et engasjement med Staatsoper Hamburg i 1923, ble hun ansatt av Staatsoper Berlin som den ledende dramatiske sopranen. Etter at hun forlot scenen i 1946, ble hun der som regissør og leder for et studio for kommende sangere i statsoperaen i Berlin.

Leider hadde regelmessige gjesteopptredener i over 15 år ved Royal Opera House, Covent Garden i London, ved Metropolitan Opera i New York, ved La Scala i Milano og ved Wiener Staatsoper og Bayerische Staatsoper i München. Hun opptrådte også under Bayreuth festivalen på 1930-tallet. På 1920-tallet vekslet hun Wagner-roller med Florence Austral i Covent Garden, og de to spilte inn store deler av Nibelungenringen for HMV.[8]

Leider giftet seg med den ledende konsertmesteren i Staatsoper Berlin, Rudolf Deman. Paret hadde ingen barn. Hun døde i hjembyen Berlin.[9]

I dag administreres sangerens eiendom av Frida-Leider-Gesellschaft, som ligger i Berlin.[10]

Leiders selvbiografi, Das war mein Teil – Erinnerungen einer Opernsängerin, ble oversatt til engelsk av Charles Osborne som Playing My Part, og utgitt i London av Calder og Boyars i 1966.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Frida Leider hadde et veldig stort og variert repertoar. Hun sang ikke bare Wagner-roller, men fremførte også verk av Verdi og Mozart, "for ikke å belaste stemmen hennes for ensidig."[11] Hun utviklet sin helt egen Wagner-stil, "de stilistiske elementene i bel canto inkludert. Med dette oppnådde hun en smidighet i tone og klangfarge, som etablerte hennes verdensberømmelse som Wagner-sanger og som den dag i dag regnes som eksemplarisk og uten sidestykke."[11]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kirsten Liese: Wagnerian Heroines: a century of great Isoldes and Brünnhildes, English translation: Charles Scribner, Edition Karo, Berlin, 2013. OCLC 844683799
  • Eva Rieger: Frida Leider – Sängerin im Zwiespalt ihrer Zeit. Unter Mitarbeit von Peter Sommeregger. Vorwort Stephan Mösch. Olms, Hildesheim 2016, ISBN 978-3-487-08579-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002081, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Frida Anna Leider, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leider-frida-anna[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «WAGNER The Potted Ring (1926-32) - PABX011». Pristine Classical (engelsk). Besøkt 29. september 2021. 
  9. ^ Mende, Hans-Jürgen (2018). Lexikon Berliner Begräbnisstätten ([1. Auflage] utg.). Berlin. s. 485. ISBN 978-3-86514-206-1. OCLC 1077652474. 
  10. ^ http://www.frida-leider.de/
  11. ^ a b «Peter Sommeregger: MUGI - Musik und Gender im internet. Musikvermittlung und Genderforschung: Lexikon und multimediale Präsentationen, hg. von Beatrix Borchard und Nina Noeske, Hochschule für Musik und Theater Hamburg, 2003». mugi.hfmt-hamburg.de. Besøkt 29. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]