Kortskalle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kortskalle var en betegnelse som ble brukt om mennesker med hodeskalle der største bredde er minst 81 prosent av største lengde[1] Disse hadde følgende egenskaper:

  • Dystre
  • Mistenksomme
  • Feige
  • Disponert for religiøs grubling
  • Ofte såkalte slitere
  • Stemte ofte på det pietistiske moderate Venstre eller Høire ved valg (Lars Oftedal gikk i 1891 inn for samarbeid med Høyre) (bare bønder og embetsfolk hadde stemmerett)

kortskallene likte best orgelmusikk i moll og fargen blått.

[2] [3] [4]


Dårlig vitenskap (Pseudovitenskap)[rediger | rediger kilde]

Ifølge Tore Pryser ble teoriene om langskaller og kortskaller forlatt etter andre verdenskrig, men oppfatningen levde videre i noen miljøer mange år senere. Forskningen på kortskaller og langskaller er eksempel på dårlig vitenskap, sier biolog Dag Olav Hessen. [5] Mye av forskningen innen fysisk antropologi viser hvordan høyt akademisk utdannede personer har utformet vitenskapelige rasebegreper som i dag blir sett på som rasisme og krenkelser av menneskeverdet. [6] [7] [8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Biologisk antropologi


Referanser[rediger | rediger kilde]