Fredrik Jutfelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fredrik Jutfelt
Født18. sep. 1975Rediger på Wikidata (48 år)
BeskjeftigelseAnimal physiologist, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedGöteborgs universitet
NasjonalitetSverige
ArbeidsstedNTNU
Doktorgrads-
avhandling		The intestinal epithelium of salmonids : transepithelial transport, barrier function and bacterial interactions

Fredrik Walter Jonas Jutfelt (født 1975) er en svensk forsker. Hans fagfelt er zoofysiologi, og han forsker (pr. 2022) på effekten global oppvarming og havforsuring har på fiskers fysiologi og adferd. Han er professor ved Institutt for biologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der han fra 2017 har ledet seksjonen for zoofysiologi.[1] Han er leder for forskergruppen Jutfelt Fish Ecophysiology Lab. Gruppens forskning dreier seg om hvordan fisk responderer fysiologisk og adferdsmessig på endringer i omgivelsene.[2] Mye av forskningen er basert på laboratoriestudier av sebrafisk, og Jutfelt har bygd opp et stort sebrafiskanlegg ved NTNU for dette formålet.[3] Forskningsgruppen undersøker også effekter av klimaforandringer på dyr i havet.[4][5]

Han mottok forskningsstipendet «Consolidator grant» fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) for perioden 2021–2026. (2 millioner euro).[6]

Jutfelt har engasjert seg i å avsløre forskningsjuks, og har bidratt til at vitenskapelig uredelige artikler er blitt trukket tilbake, blant annet fra det velrenommerte tidsskriftet Science.[7][8]

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

I 2006 fikk han graden ph.d. ved Göteborgs universitet med avhandlingen The intestinal epithelium of salmonids : transepithelial transport, barrier function and bacterial interactions.[9]

Etter fullført doktorgrad var han postdoktor ved Göteborgs universitet i samarbeid med Havforskningsinstituttet i Bergen. I 2010 var han Assistant professor ved Göteborgs universitet, og i 2015 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for biologi, NTNU, og i 2021 ble han professor ved samme institutt.

Han var en av forskerne i NTNUs Stjerneprogram for perioden 2017–2021. Deltagerne i programmet er unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt.[10]

Forskningsfelt[rediger | rediger kilde]

Under arbeidet med doktorgraden, og i perioden som postdoktor, var Jutfelts forskning innenfor zoofysiologi, nærmere bestemt fiskers epitel-fysiologi. Senere har hans forskningfelt vært innenfor klimafysiologi: Pr. 2022 har han fokus på oppvarmingens effekt på fiskers fysiologi. Resultater av forskningen på havforsuring er blant annet publisert i forskningstidsskriftet Nature, og har fått stor oppmerksomhet. Artikkelen «Ocean acidification does not impair the behaviour of coral reef fishes» der Jutfelt var medforfatter,[11] ble publisert i 2020 og er allerede (pr. mai 2022) sitert av 80 andre forskere.[12] Det var tidligere antatt at havforsuringen truet bestanden av fisker i korallrev gjennom effekter på fiskens adferd. De nye forskningsresultatene viste at havforsuringen, som ellers er et stort problem[13], ikke endrer adferden til fisker som lever i og ved korallrev, men både korallrevene og fiskene er i stor fare på grunn av økende atmosfærisk CO2-nivå.[14]

Jutfelts forskningsgruppe undersøker også hvordan evolusjon påvirker fiskers tilpasning til ulike klima.[15] De har, ved hjelp av et stort evolusjonseksperiment i laboratoriet, publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), vist at evolusjonær tilpasning av varmetoleranse hos fisk går langsomt. Dette kan være for langsomt til at evolusjonen skal rekke å redde populasjoner fra varmebølger.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ansatte - Institutt for biologi - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 27. april 2022. 
  2. ^ «Fish Ecophysiology Lab - NTNU». www.ntnu.edu. Besøkt 11. mai 2022. 
  3. ^ Brandslet, Steinar (14. desember 2020). «Oppvarming av kloden går raskere enn evolusjonen». Gemini.no. Besøkt 11. mai 2022. 
  4. ^ «Sildelarver kan trives i et surere hav». Gemini.no. 2. juli 2018. Besøkt 1. juni 2022. 
  5. ^ «Fisk takler varme, men hetebølger dreper dem». Gemini.no. 6. oktober 2016. Besøkt 1. juni 2022. 
  6. ^ Brandslet, Steinar (9. desember 2020). «NTNU researcher wins ERC Consolidator Grant». Norwegian SciTech News (engelsk). Besøkt 11. mai 2022. 
  7. ^ Kvittingen, Ida (5. mai 2017). «Trekker tilbake forskningsartikkel etter mistanke om juks». forskning.no (norsk). Besøkt 4. mai 2022. 
  8. ^ «A groundbreaking study on the dangers of ‘microplastics' may be unraveling». www.science.org (engelsk). Besøkt 4. mai 2022. 
  9. ^ Jutfelt, Fredrik (2006). The intestinal epithelium of salmonids : transepithelial transport, barrier function and bacterial interactions. ISBN 978-91-628-6834-5. 
  10. ^ «Stjerneprogrammet - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 11. mai 2022. «Stjerneprogrammet tilrettelegger for faglig utvikling og merittering som skal kvalifisere noen av våre fremste forskertalenter for internasjonalt ledende forskerkarrierer» 
  11. ^ Artikkelforfattere: Clark TD, Raby G, Roche D, Binning S, Speers-Roesch B, Jutfelt F, Sundin J.
  12. ^ «Google Scholar». scholar.google.com. Besøkt 11. mai 2022. 
  13. ^ «Havforsuring dårlige nyheter for torsken». Gemini.no. 25. august 2016. Besøkt 11. mai 2022. 
  14. ^ Bazilchuk, Nancy (20. januar 2020). «– Korallfisk tåler surere vann enn antatt». Gemini.no. Besøkt 11. mai 2022. 
  15. ^ Morgan, Rachael; Andreassen, Anna H.; Åsheim, Eirik R.; Finnøen, Mette H.; Dresler, Gunnar; Brembu, Tore; Loh, Adrian; Miest, Joanna J.; Jutfelt, Fredrik (31. mai 2022). «Reduced physiological plasticity in a fish adapted to stable temperatures». Proceedings of the National Academy of Sciences. 22 (engelsk). 119: e2201919119. ISSN 0027-8424. doi:10.1073/pnas.2201919119. Besøkt 1. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fredrik_Jutfelt&oldid=22979459»