Frederiksværk
| Frederiksværk | |||
|---|---|---|---|
 Gjethuset i Frederiksværk, vestfløyen. Gjethuset var en sentral del av kanonverket (Gjethuset var støpehuset). | |||
|
| |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Region Hovedstaden | ||
| Kommune | Halsnæs kommune | ||
| Tidssone | CET | ||
| Befolkning | 12 815 (2023[1]) | ||
| Høyde o.h. | 10 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Frederiksværk Frederiksværk (Danmark) | |||
 Frederiksværk 55°58′12″N 12°01′12″Ø | |||
Frederiksværk er en by på Nordsjælland i Danmark. Den har 12 815 innbyggere (2023), og ligger i Halsnæs kommune i Region Hovedstaden, hvor den er kommunens administrasjonssenter. Inntil kommunalreformen i 2007 hadde Frederiksværk samme funksjon i tidligere Frederiksværk kommune.[2] Byen ligger mellom Arresø og Roskilde Fjord.
Historie
[rediger | rediger kilde]Frederiksværk oppsto på midten av 1700-tallet etter at Frederik IV i 1717 bestemte at det skulle graves en kanal fra Arresø og ut til Roskilde Fjord. Dette foregikk i årene 1717-1719, et arbeid som ble utført av et stort antall danske soldater og svenske krigsfanger. Siden ble det etablert forskjellige virksomheter langs kanalen, et diamantsliperi var den første fabrikken som var tilknyttet kanalen, men da det ikke kunne betale seg å importere rådiamanter for å bearbeide dem, ble den nedlagt. Den franske kanonsmeden Peyrembert ble bedt om å starte et verk til fremstilling av kanoner ved kanalen i 1751.
Peyrembert maktet tydeligvis ikke sin oppgave. Angivelig hadde han ikke funnet den korrekte bronselegeringen slik at kanonene eksploderte i forbindelse med prøveskyting. Det ble derfor generalmajor J.F. Classen og kompanjongen Just Fabritius som fikk overdratt verket i 1756. Ved samme anledning fikk byen sitt navn etter verket og kongen, Frederik V. Frederiks · værk – eller på datidens dansk: Friderichsværck. I 1761 ble J.F. Classen eneeier og under hans ledelse i kombinasjon med spionasje på engelsk krigsindustri, blomstret kanonverket, med fabrikasjon av alle typer krigsmateriell, blant annet krutt-og salpeterverk, veverier m.m.
Etter Classens død i 1792 gikk verket over til prins Karl av Hessen og senere til Frederik VI.
Kanonproduksjonen opphørte i 1833 og det er anslått at det i alt er blitt produsert ca. 2 500 – 2 600 kanoner i Frederiksværk.
Gjethuset
[rediger | rediger kilde]En sentral del av kanonverket var Gjethuset; støpehuset. Gjethuset ble oppført i to etapper; en nordfløy 1764 og en trefløyet industribygning i 1769. Gjethuset finnes fremdeles og er etter omfattende restaurering benyttet som kulturhus.
Senere utvikling
[rediger | rediger kilde]Frederiksværk fikk status som handelsplass i 1850[3] og kjøpstadsrettigheter først i 1907.
I 1857 kjøpte fabrikanten Anker Heegaard (1815–93) en del av anleggene på verket og drev disse som maskinfabrikk, jernstøperi og emaljeverksted.
Jernbaneforbindelsen til byen kom i 1897 med tilknytning til Hillerød, det nåværende HFHJ)[3] - og i 1916 til Hundested.
I årene 1940–42 ble «Det danske Staalvalseværk» (DDS) anlagt, som Frederiksværk nok er mest kjent for. Selv om det ble etablert midt under andre verdenskrig, lyktes det å få en dansk fabrikasjon av stål basert på skrot. Virksomheten var i mange år en viktig leverandør til den danske industrien, som dermed fikk en sikker leverandør. En stor del av forklaringen på de danske skipsverft og maskinfabrikkenes suksess skyldes DDS. Selv om det tidligere hadde vært industri i Frederiksværk, var det først med DDS at byen for alvor vokste. I 1935 var det 2 227 innbyggere i Frederiksværk og tallet steg til 4 538 i kommunen i 1965.
Stålvalseverket måtte stenge på vårparten i 2002 etter en konkurs, men industrianleggene ble senere gjenåpnet som DanSteel A/S av nye eiere mens elektrostålverket forble stengt. I august 2007 ble Elektrostålverket kjøpt av Vorskla Steel.[4] Produksjonen startet opp igjen i februar 2008, men etter ½ års produksjon og enda et år på kanten av økonomisk kollaps, ble det erklært konkurs 15. august 2009.
Verket skiftet senere navn til «Hærens Krudtværk». Det ble nedlagt og overtatt av et privat firma i 1964.
I 1969 ble verket omdannet til et museum under Tøjhusmuseet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «BY1: Folketal 1. januar efter byområder og landdistrikter og tid» (på dansk). Danmarks Statistik. Besøkt 4. mai 2024.
- ^ Christiansen, Eigil; Andersen, Ronny; Olesen, Rikke Steenholt (1. mars 2018). «Frederiksværk». Trap Danmark (på dansk). lex.dk. Besøkt 4. mai 2024.
- ^ a b Frederiksværks historie-Den digitale Byport
- ^ Smelteværket i Frederiksværk solgt til superrig ukrainer Arkivert 28. august 2007 hos Wayback Machine. av Bjørn Godske, Tidsskriftet Ingeniøren onsdag 08. aug 2007 kl. 13:55
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jørgen Burchardt: Stålets mænd. Det danske Stålvalseværk 1940-1962. 2009
- Bronzeartilleriet fra General J.F. Classens kanonstøberi 1756-1832 / Jørgen Aagesen – ISBN 87-89324-15-3
- General Classens Frederiksværk – før og nu ISBN 87-980902-0-8
- Frederiksværkegnen omkring århundredskiftet / Karen Elisabeth Follett – ISBN 87-982082-1-7
- Classens værk / Allan Vendeldorf – ISBN 87-590-2432-1
- Frederiksværk : en dansk fabriksbys historie / Carl Christensen