Frederick Blesse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederick Blesse
F Boots Blesse.jpg
Født22. august 1921
Colón
Død31. oktober 2012 (91 år)
Melbourne
Beskjeftigelse Flygeress
Nasjonalitet USA
Utmerkelser

Fredrik Corbin "Boots" Blesse (22. august  1921 – 31. oktober 2012) var en Amerikansk generalmajor og flyveress. Han ble begravet på Arlington National Cemetery med fulle militære æresbevisninger på 22. mars 2013, offisielt «Flyin west». Han ble uteksaminert fra United States Military Academy i 1945. Han fløy under Koreakrigen, og gjennomførte 67 oppdrag med F-51, 35 oppdrag med F-80 og 121 oppdrag med F-86. Under den andre turen i en F-86 ble han offisielt kreditert for å ha skutt ned ni MiG-15 og en La-9.

Da han kom tilbake til USA i oktober 1952, var han USAs ledende jetflyver.

General Blese forble  jagerflyver i praktisk talt hele sin militære karriere. I 1955 vant han Air Force Gunnery Championship, han vant alle seks troféer for individuell ytelse, en prestasjon som aldri siden er tangert. Under Vietnamkrigen var i to omganger i Sørøst-Asia, da han på sin første tur i 1967-1968 fløy 156 kampoppdrag.

I desember 1952 ble general Blesse overført til Nellis Air Force Base, Nevada, der han virket som instruktør.

General Blesse skrev boken No Guts, No Glory. Denne boken er blitt brukt som en basis lærebok i Royal Air Force, U.S. Marine Corps, Chinese Nationalist, Korean Air Force og US Air Force siden 1955. Så sent som i 1973 ble 3 000 eksemplarer sendt til taktiske enheter i felten.

I februar 1956 ble han overført til Randolph Air Force Base, Texas, som sjef for Fighter Divisjon av Crew Training Air Force. General Blesse ble plasser ved 32. Fighter Interceptor-Skvadronen, Soesterberg Air Base, Nederland, i juli 1958, og her fungerte han som base- og skvadron sjefen for F-100 Super Sabre, F-102-organisasjonen. Han kom tilbake til USA i august 1961 som medlem av Air Staff, som igeneralinspektør for Norton Air Force Base, California.

I 1965 ble han valgt til å delta på den National War College i Washington, D.C. Under dette oppdraget gikk han på kveldskurs og tok en mastergrad i internasjonale relasjoner ved George Washington University.

Generelle Blesse meldte seg igjen som frivillig, og i april 1967 ble han direktør for operasjoner for 366. Taktiske Fghter Wing ved Da Nang Air Base i Sør-Vietnam. I løpet av dette et-års oppdraget fløy han108 kampoppdrag over Nord-Vietnam og ytterligere 46 i Laos og Sør-Vietnam. Han ble dekorert for tapperhet for å ha hjulpet med å losse bomber fra et brennende F-4 Phantom II-fly under et rakettangrep.

I mai 1968 ble han igjen stasjonert ved Nellis Air Force Base, denne gangen som leder for operasjoner av U.S. Air Forces første General Dynamics F-111-ving, og i juni 1969 ble han dens sjef. I juli 1970 ble general Blesse sjef for den 831. Air Division ved George Air Force Base i California, og deretter sendt for en ny omgang i Vietnam, nå som assisterende direktør for operasjoner for Syvende Air Force, Tan Son Nhut Air Base.

I september 1971 var han assisterende deputy chief of staff for operations ved hovedkvarteret for Pacific Air Forces, Hickam Air Force Base, Hawaii, og i mars 1972 assisterende stabssjef for operasjoner. I november 1973 ble han tildelt rollen som senior Air Force-medlem med oppgave å evaluere våpensystemer ved Office of the Secretary of Defense.

Generelle Blesse ble i august 1974 utnevnt til  assisterende generalinspektør for US Air Force.

Han pensjonerte seg fra USAF 1. april 1975, med mer enn 6 500 flytimer i jagerfly og mer enn 650 timer i luftkamp.

UUtmerkelser og dekorasjoner[rediger | rediger kilde]

Hans militære utmerkelser og priser omfatter Distinguished Service Medal; Siver Star med to eik blad; Legion of Merit med eik blad ; Distinguished Flying Cross med fire eik blad ; Broze Star med "V" ; Air Medalje med 20 eik blad ; Air Force Commendation Medalje med eik blad ; Hæren Commendation Medal; Purple Heart ; og fra Republikken Vietnam på Cross og Gallantry med to gullstjerner og National Order of Vietnam, 5. Klasse.

Han fløy  mer enn 6 500 flytimer, de fleste  i jagerfly inklusive  P-40, P-47, P-51 Mustang, P-80, F-86, F-100, F-102, A-7, F-104, F-106, F-4, og F-111. Han hadde mer enn 650 timer i luftkamp og rengeres somlandets sjette flyveress. I 2016 ble han posthumt tildelt The Explorers Club-Medaljen

Referanser[rediger | rediger kilde]