Franz Böhm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franz Böhm
Født16. feb. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Konstanz[5]Rediger på Wikidata
Død26. sep. 1977[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Rockenberg[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politiker, jurist, universitetslærerRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (1953–1957)
  • minister
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1957–1961)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1961–1965) Rediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Albert-Ludwigs-UniversitätRediger på Wikidata
Ektefelle Marietta Ceconi (1926–)Rediger på Wikidata
Barn Alexander BöhmRediger på Wikidata
Parti Christlich Demokratische Union, Deutsche VolksparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Corps Rhenania FreiburgRediger på Wikidata
Utmerkelser Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1960)Rediger på Wikidata

Franz Böhm (født 16. februar 1895 i Konstanz, død 26. september 1977 i Rockenberg, Darmstadt) var en tysk jurist og politiker (CDU). Han tilhørte Freiburg-skolen, og regnes sammen med Walter Eucken som en av stifterne av ordoliberalismen. Böhm regnes også som grunnleggeren av den tyske kartellretten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Franz Böhm var sønn av statsadvokat Franz Böhm (1861-1915). Han tjenestegjorde i infanteriet under første verdenskrig, hovedsakelig i Jordandalen. Han nådde graden løytnant og ble tildelt Jernkorset.[7] Etter å ha studert jus i Freiburg, arbeidet han fra 1925 til 1931 i Tysklands næringsdepartement.[8] Han giftet seg i 1928 med Marietta Ceconi, datter av Ricarda Huch og Ermanno Ceconi.[9] I 1936 ble han universitetslærer i Jena, men mistet stillingen etter å ha fremsatt kritikk mot den rådende antisemittisme under nasjonalsosialismen.

Franz Böhms samfunnsvitenskapelige forskningsarbeid i samarbeid med Walter Eucken, førte til dannelsen av Freiburg-skolen, en krets av økonomer, jurister, historikere og teologer. Freiburg-skolen utviklet den såkalte ordoliberalismen, som senere skulle utgjøre det teoretiske grunnlaget for utviklingen av den sosiale markedsøkonomi.

Etter den andre verdenskrigen gikk han inn i CDU og ble kultusminister i Hessen. Senere ble han professor og rektor ved universitetet i Frankfurt am Main. Böhm var medlem av Forbundsdagen fra 1953 til 1965.[9] Han ledet Tysklands delegasjon i forhandlingene med Israel om erstatning og reparasjon av nazistenes krigshandlinger («Wiedergutmachung»).[10]

Franz Böhm regnes som grunnleggeren av den tyske kartellretten.[10] Han grunnla i 1948 sammen med Walter Eucken, tidsskriftet ORDO.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018969, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11440604v[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Franz Böhm». prabook.com (engelsk). Besøkt 29. april 2021. 
  8. ^ «Das Leben Franz Böhms» (tysk). Walter Euchen Archiv. Arkivert fra originalen 16. januar 2003. Besøkt 1. august 2015. 
  9. ^ a b Alexander Hollerbach. «Wissenschaft und Politik: Streiflichter zu Leben und Werke Franz Böhms (1895-1977).» (tysk). Dieter Schwab u. a. (Hg.): Staat, Kirche, Wissenschaft in einer pluralistischen Gesellschaft. Besøkt 1. august 2015. 
  10. ^ a b «Franz Böhm gilt als Vater des deutschen Kartellrechts» (tysk). Wirtschafts Woche. Besøkt 1. august 2015.