Franz Böhm
| Franz Böhm | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. feb. 1895[1][2][3][4] Konstanz[5] | ||
| Død | 26. sep. 1977[1][2][3][4] (82 år) Rockenberg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, jurist, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Ektefelle | Marietta Ceconi (1926–) | ||
| Barn | Alexander Böhm | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union Deutsche Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Corps Rhenania Freiburg | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975)
Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1960) Goethe-Plakette des Landes Hessen (1954) Leo-Baeck-prisen (1970) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970) Freiherr vom Stein Award (1970) Ehrenplakette des Bundes der Vertriebenen (1974) | ||
Franz Böhm (født 16. februar 1895 i Konstanz, død 26. september 1977 i Rockenberg, Darmstadt) var en tysk jurist og politiker (CDU). Han tilhørte Freiburg-skolen, og regnes sammen med Walter Eucken som en av stifterne av ordoliberalismen. Böhm regnes også som grunnleggeren av den tyske kartellretten.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Franz Böhm var sønn av statsadvokat Franz Böhm (1861-1915). Han tjenestegjorde i infanteriet under første verdenskrig, hovedsakelig i Jordandalen. Han nådde graden løytnant og ble tildelt Jernkorset.[8] Etter å ha studert jus i Freiburg, arbeidet han fra 1925 til 1931 i Tysklands næringsdepartement.[9] Han giftet seg i 1928 med Marietta Ceconi, datter av Ricarda Huch og Ermanno Ceconi.[10] I 1936 ble han universitetslærer i Jena, men mistet stillingen etter å ha fremsatt kritikk mot den rådende antisemittisme under nasjonalsosialismen.
Franz Böhms samfunnsvitenskapelige forskningsarbeid i samarbeid med Walter Eucken, førte til dannelsen av Freiburg-skolen, en krets av økonomer, jurister, historikere og teologer. Freiburg-skolen utviklet den såkalte ordoliberalismen, som senere skulle utgjøre det teoretiske grunnlaget for utviklingen av den sosiale markedsøkonomi.
Etter den andre verdenskrigen gikk han inn i CDU og ble kultusminister i Hessen. Senere ble han professor og rektor ved universitetet i Frankfurt am Main. Böhm var medlem av Forbundsdagen fra 1953 til 1965.[10] Han ledet Tysklands delegasjon i forhandlingene med Israel om erstatning og reparasjon av nazistenes krigshandlinger («Wiedergutmachung»).[11]
Franz Böhm regnes som grunnleggeren av den tyske kartellretten.[11] Han grunnla i 1948 sammen med Walter Eucken, tidsskriftet ORDO.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018969, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11440604v[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Franz Böhm». prabook.com (engelsk). Besøkt 29. april 2021.
- ^ «Das Leben Franz Böhms» (tysk). Walter Euchen Archiv. Arkivert fra originalen 16. januar 2003. Besøkt 1. august 2015.
- ^ a b Alexander Hollerbach. «Wissenschaft und Politik: Streiflichter zu Leben und Werke Franz Böhms (1895-1977).» (tysk). Dieter Schwab u. a. (Hg.): Staat, Kirche, Wissenschaft in einer pluralistischen Gesellschaft. Besøkt 1. august 2015.
- ^ a b «Franz Böhm gilt als Vater des deutschen Kartellrechts» (tysk). Wirtschafts Woche. Besøkt 1. august 2015.