Ricarda Huch
| Ricarda Huch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ricarda Huch 18. juli 1864[1][2][3][4]  Braunschweig[5][6] | ||
| Død | 17. november 1947[1][2][3][4] (83 år) Schönberg | ||
| Gravlagt | Hauptfriedhof Frankfurt |
||
| Ektefelle | Ermanno Ceconi (1898–1906), Richard Huch (1907–1911) |
||
| Far | Richard Huch |
||
| Mor | Emilie Huch |
||
| Søsken | Lilly Huch |
||
| Barn | Marietta Ceconi |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Zürich |
||
| Beskjeftigelse | 7 oppføringer
Skribent, lyriker, bibliotekar, historiker, romanforfatter, dramatiker, filosof
|
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin |
||
| Utmerkelser | Goetheprisen (1931), honorary doctor of the University of Jena |
||
Ricarda Huch (født 18. juli 1864 i Braunschweig, død 17. november 1947 i Schönberg) var en tysk forfatter og historiker. Hun var blant de første tyske kvinner som tok doktorgrad i historie. I 1933 meldte hun seg ut av Preussische Akademie der Künste, og viste forøvrig en kompromissløs holdning i rasespørsmål. Betydningen av hennes litterære produksjon var blant annet bidraget til frigjøringen av kvinner i samtiden til likeberettiget skapende virksomhet.[7]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ricarda Huch ble født av inn i en velstående kjøpmannsfamilie. Etter andre ekteskap med fetteren og svogeren Richard Huch flyttet hun i 1887 til Zürich, der hun studerte historie. Hok doktorgraden i historie i 1892, som en av de første tyske kvinner.[8][9] Huch arbeidet som bibliotekar og som lærer i historie og tysk, ved Höhere Tochterschule (høyere datterskole) i Zürich. Hun begynte på dette tidspunktet også sin forfattervirksomhet.[10]
Hennes tidlige forfatterskap i Zurich fremstilte selvopplevde følelser. I Trieste, Wien og München der hun bodde fra 1910, skrev hun mer i nyromantisk stil (Vita somnium breve, 1903). Deretter konsentrerte hun seg i økende grad om historiske temaer. Huch nådde sitt kunstneriske høydepunkt med verket Der große Krieg in Deutschland (3 bind, 1912–14) som handlet om tredveårskrigen.[9]
Fra 1916 til 1918 bodde hun i Aeschi bei Spiez og i Bern. Hun hadde sin kanskje beste produksjon under pseudonymet Richard Hugo. Fra 1927 bodde hun i Berlin, Freiburg og fra 1936 til 1946 under vanskelige politiske forhold i Jena. Huch trådte ut av Preussische Akademie der Künste i 1933, og viste en kompromissløs holdning i rasespørsmål.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11907908s
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Ricarda Huch, huch-ricarda
- ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ricarda Huch, 00000000108
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Хух Рикарда, 28. sep. 2015
- ^ Frommholz, Rüdiger. «Huch, Ricarda - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 8. mars 2020. «Die säkulare Bedeutung H.s liegt neben ihrem ungemein vielschichtigen Werk, das einen kaum zu unterschätzenden Einfluß vornehmlich auf die Literatur- und Geschichtswissenschaft ihrer Zeit ausgeübt hat, vor allem auch in der Befreiung der Frau ihrer Epoche zu gleichberechtigter, schöpferischer Produktivität.»
- ^ Wessel, Elsbeth (26. februar 2020). «Ricarda Huch». Store norske leksikon. Besøkt 8. mars 2020.
- ^ a b Biographie, Deutsche. «Huch, Ricarda - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 8. mars 2020. «Doktograd: Die Neutralität der Eidgenossenschaft, besonders der Orte Zürich und Bern, während des spanischen Erbfolgekrieges.»
- ^ a b «Huch, Ricarda». hls-dhs-dss.ch (tysk). Besøkt 8. mars 2020.
|