Franck Sauzée

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franck Sauzée
Le God
FødtFranck Gaston Henri Sauzée
28. oktober 1965 (58 år)
Aubenas, Frankrike
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Høyde185 cm[1]
PosisjonMidtbane, sweeper
Ungdomsklubb
År Klubber
  La Begude-de-Vals
  Montélimar
Klubber*
År Klubber
–1983​ Montélimar
1983–1988​ Sochaux 150 (40)
1988–1990​ Marseille 68 (9)
1990–1991​ Monaco 28 (7)
1991–1993​ Marseille 57 (14)
1993–1994​ Atalanta 16 (1)
1994–1996​ Strasbourg 57 (9)
1996–1999​ Montpellier 49 (9)
1999–2002​ Hibernian 77 (13)
1983–2003​ Totalt 602 (125)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
– Frankrike U21
1988–1993 Frankrike 39 (9)
Trenerkarriere
2001–2002 Hibernian
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 21. desember 2020.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 21. desember 2020.

Franck Gaston Henri Sauzée (født 28. oktober 1965 i Aubenas, Ardèche, Frankrike) er en fransk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Han spilte 39 kamper for det franske fotballandslaget og scoret ni mål mellom 1988 og 1993. I flere av landskampene var han Frankrikes lagkaptein. Han oppnådde stor suksess som klubbspiller og vant Mesterligaen i 1993 og tre franske ligatitler med Marseille. Sent i karrieren oppnådde han kultstatus for det skotske fotballaget Hibernian, som Sauzée deretter også var manager for i 69 dager fra desember 2001. Etter at han avsluttet sin aktive karriere i fotballen i februar 2002, har Sauzée arbeidet som fotballekspert for de franske tv-kanalene Canal+ og nå Orange.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Sochaux[rediger | rediger kilde]

Sauzée begynte sin profesjonelle karriere i juli 1983 da han signerte for Sochaux. En skadekrise førte til at Sauzée ble hentet opp fra reservelaget etter knapt en måned i klubben. Han scoret i debuten i august 1983 da han som 17-åring ble sendt innpå av trener Pierre Mosca som innbytter mot Rouen. Sauzée grep sjansen han fikk og beholdt plassen i laget framover. Sochaux rykket ned til Ligue 2 i 1987, men gikk rett opp igjen til Ligue 1 sesongen etter. Sauzée spilte også i den franske cupfinalen i 1988, som Sochaux tapte for Metz på straffesparkkonkurranse, i opprykkssesongen. I 1988 vant Sauzée sitt første trofé da han hjalp det franske U21-landslaget til seier i U21-EM.

Marseille (første opphold)[rediger | rediger kilde]

I juni 1988 kjøpte Marseille ham for £2,2 millioner. To måneder etter overgangen debuterte han for det franske landslaget. Hans første sesong hos Marseille vant klubben både det franske seriemesterskapet og Coupe de France. Hans andre sesong hos Marseille ble også kronet med ligatittel.

Monaco[rediger | rediger kilde]

En overraskende overgang til Monaco sommeren 1990, forklarte Sauzée med at han trengte en ny utfordring. Franske fotballkommentatorer hevdet imidlertid at overgangen kom som et resultat av uenigheter om lønn.[2] Under ledelse av Arsène Wenger, vant han med Monaco i 1990/91-sesongen Coupe de France for andre gang i sin karriere og endte på andreplass i Ligue 1. Gjennom sesongen slet Sauzée med en skade i foten som hindret ham fra toppformen. I hans fravær vant Marseille seriemesterskapet og deltok i serievinnercupen, men tapte på straffespark for Røde stjerne Beograd. Til tross for å ha bidratt til at Monaco beseiret Marseille i cupfinalen, ønsket Sauzée seg tilbake til Marseille.

Marseille (andre opphold)[rediger | rediger kilde]

Etter én sesong hos Monaco returnerte Sauzée til Marseille like før seriestarten av 1991/92-sesongen i en overgang til £1,7 millioner. Marseille vant ligatittelen i 1992 og kvalifiserte seg dermed også for Mesterligaen, en turnering franske lag aldri hadde vunnet. Dette skulle imidlertid forandre seg da Marseille slo Milan 1-0 i finalen i 1993. Sauzée hadde tidligere i turneringen scoret et avgjørende mål mot Rangers i gruppespillet, som sørget for at Marseille kunne kvalifisere seg for finalen. Sauzée var på denne tiden viden kjent for sin skuddkraft fra midtbanen.

Triumfen i Mesterligaen ble imidlertid overskygget av en kampfiksingsskandale. Marseille vant også den franske ligaen i 1993, men ble fratatt trofeet, etter at klubbpresident Bernard Tapie ble funnet skyldig i å ha bestukket en av Marseilles motstandere. Det betydde også at Marseille ikke fikk lov til å forsvare Mesterliga-tittelen den påfølgende sesongen.

Atalanta[rediger | rediger kilde]

Kampfiksingsskandalen i Marseille hadde også den konsekvensen at spillerstallen gikk i oppløsning, og Sauzée ble solgt til den italienske Serie A-klubben Atalanta. Dette oppholdet ble imidlertid ingen suksess, siden trener Francesco Guidolin ble sparket etter bare ti kamper, mens Sauzée selv scoret bare ett mål og spilte 16 kamper. Klubben avsluttet som nest dårligste lag i ligaen og rykket ned til Serie B.

Hibernian[rediger | rediger kilde]

Til tross for sin suksess i Frankrike er Sauzée kanskje den mest populære spilleren blant tilhengerne til den skotske fotballklubben Hibernian. Sauzée var kaptein for klubben fra 1999 til slutten av hans spillerkarriere i 2002. Under hans ledelse rykket Hibernian opp til Scottish Premier League og spilte den skotske FA-cupfinalen i 2001. Hibernian avsluttet også på tredjeplass i serien i 2001 og kvalifiserte seg dermed for UEFA-cupen.

Sauzée regnes som en levende legende på Easter Road og blir vekselvis kalt for «Le God» og «Dieu» av klubbens tilhengere. De valgte ham til alle tiders kulthelt i en avstemning avholdt i 2005. Sauzée likte spesielt godt lokalderbyene mot Hearts i Edinburgh. Han scoret i 3-0-seieren på Tynecastle Stadium i 2000. Sauzée scoret og headet inn et mål i 3-1-seieren samme år, da han også ble slått bevisstløs i en duell med en motstander. Hearts vant aldri en kamp mot Hibs der Sauzée spilte eller var manager.

Forfatteren Irvine Welsh kalte Sauzée for sin favorittspiller nummer én gjennom tidene, selv om Welsh også hadde sett spillere som Pat Stanton, Joe Baker og George Best.[3] I løpet av tiden sin som Hibernian-spiller ble Sauzée omskolert fra midtbanespiller til sweeper. Welsh beskriver Sauzées kvaliteter som følger:[3]

{{At Hibs, his legs may have been heavier than of old, but like all gifted footballers easing into the veteran years, he made up for this with his incredible vision and anticipation. Sauzee invariably sensed exactly where the ball was going next and made everything look so easy. Instead of dictating from the midfield, he stepped back to do it from the sweeper's position, yet still loved to surge forward and was always a goal threat.

Striding on to the park like a casual colossus, his presence was simultaneously an inspiration and a calming influence on those around him, both on the field and in the stands. Some players often appear bigger than their chosen sport; they have a grace and presence that seems to throw aside the shackles of its limitations. Franck Sauzee possessed the bearing of a man who truly understood not just the beautiful game, but the world in general and his place in it.}}

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Etter at manager Alex McLeish dro til Rangers i desember 2001, ble Sauzée utnevnt til den første utenlandske manageren for Hibernian.[4] Han ble også den andre personen utenfor Skottland til å lede klubben, og den første siden 1919. Utnevnelsen kom som en overraskelse, siden direktørene i klubben bare hadde hatt ett møte dagen før for å diskutere en erstatter for McLeish. Sauzée hadde vært skadet i akillesen i de foregående ukene og kunngjorde at han ville legge opp som spiller, for å kunne konsentrere seg om den nye jobben.[4][5]

Hans tid som manager ble uten suksess. Hibs vant bare én kamp av 15, og ingen i ligaen. Seier til tabelljumbo St. Johnstone utløste hans avgang som Hibernian-manager i februar 2002. Managertiden varte i bare 69 dager. Hibs rykket heller ikke ned, slik mange hadde fryktet.

Det var styreformann Malcolm McPherson som tok den tunge oppgaven å sparke Sauzée som Hibs-manager, etter at Sauzee hadde ledet klubben i bare 15 kamper. McPherson sa at det var den tyngste avgjørelsen han og de andre direktørene i klubben noen gang hadde foretatt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (fr) Franck Sauzée, L'Equipe.
  2. ^ Nick Bidwell (7. mai 1993). «Bossy boots!». World Soccer. s. 14. «After two years of accomplishment at Marseille, he surprisingly opted to join Monaco in the summer of 1990. While Sauzee explained that he needed a "fresh challenge", certain French football commentators claimed he had left due to a salary dispute.» 
  3. ^ a b Welsh, Irvine. Only one Sauzee, The Guardian, 22. mai 2009.
  4. ^ a b Hibs choose Sauzee, BBC Sport, 14 December 2001.
  5. ^ No Sauzee fears for Hibs, BBC Sport, 21. februar 2002.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franck_Sauzée&oldid=21460017»