Fossa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fossa
Fossa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cryptoprocta ferox
Bennett, 1833
Cryptoprocta typicus
Norsk(e) navn:
Hører til: gassiske snikekatter,
snikekattfamilien,
kattelignende rovpattedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: terrestrial, skog
Utbredelse: Madagaskar (endemisk)
Utbredelseskart for fossa
Arten er stedegen for Madagaskar

Fossa (Cryptoprocta ferox) er et kattelignende rovpattedyr i gruppen med gassiske snikekatter (Eupleridae). Arten, som er nært beslektet med arter i mungofamilien (Herpestidae), er stedegen for Madagaskar, der den trives i en utvidet kystsone.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fossa har spalteformet pupille

Fossa er det største rovpattedyret på Madagaskar. Den har en langstrakt kropp med lang hale, kraftig hals, og et relativt lite hode med mellomstore runde ører. Øynene er store, brune og har spalteformet pupille. Lemmene er relativt korte, men kraftige. Ankelleddene er svært fleksible og labbene har delvis inntrekkbare klør, noe som tillater den å klatre opp og ned trær med hodet først. Pelsen er dyp nøttebrun til rødbrun på oversiden og lysere beige i buken. Melanistiske individer har blitt rapportert i de østlige regnskogene.

Arten har noe kjønnsdimorfisme, i det hannene (6,2–8,6 kg) blir noe større enn hunnene (5,5–6,8 kg). Fossa opp mot 20 kg har blitt rapportert. Likeledes er det også avdekket at dyr i sør og vest har en tendens til å være fysisk større enn dyr i nord og øst.[2]

Fossa har flere duftkjertler, blant annet ved anus, genitalene, nakken og brystet, som den kommuniserer med.[3] Reviret markeres året rundt.

Populasjonen av fossa har blitt estimert til færre enn 2 500 individer. Gitt utbredelsesområdet er tettheten lav. Bestanden har hatt en sterkt nedadgående trend i senere år, trolig som følge av utstrakt avskoging og fragmentering av habitatet. Det har også blitt antydet at lokale løshunder kan fortrenge arten.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Arten trives best i urørt skog (regnskog og annen tropisk skog), i høyder opp mot 2 600 moh., men er utbredt i nesten hele kystsonen. Unntatt er områder med sterk avskoging, noe som dessuten fragmenterer habitatet. Fragmenteringen har ført til drastiske reduksjoner i bestanden siste 50 år.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Fossa lever solitært utenom paringstiden og er svært sky. Arten er både dag- og nattaktiv. Den er en usedvanlig god klatrer, som lett hopper fra gren til gren og raskt klatrer opp og ned trestammene (som et ekorn). Eteatferden er opportunistisk. Mer enn 50 prosent av dietten består av lemurer (Lemuriformes), som arten typisk fanger i trærne, men den spiser også andre pattedyr, reptiler og fugler.

Fossa har et svært uvanlig forplantningsritual, der en enkelt hunn eksklusivt okkuperer et såkalt «forplantningstre», en paringsplass høyt (opptil 30 m over bakken) oppe i et bestemt tre. Under treet vil det samle seg ei gruppe hanner, som vil konkurrere om retten til å pare seg. I løpet av en ukes tid vil imidlertid hunnen pare seg flere ganger, med ulike hanner. Da hunnen forlater treet og paringsplassen, vil en ny hunn innta det og pare seg med hannene som er der. Disse forplantningstreene kan være i bruk gjennom mange år.

Paringstiden er om våren (septemberoktober), og hunnen føder typisk 2–4 unger omkring tre måneder senere. Ungene er blide og gråhvite da de blir født og veier cirka 100 gram. De blir avvendt omkring 4–5 måneder gamle, men vil typisk bli hos moren til de er omkring 15–20 måneder gamle. Man antar at arten blir kjønnsmoden først da den er omkring fire år gammel, basert på observasjoner gjort av dyr i fangenskap.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Etterkommertreet er i henhold til E. Barycka (2007),[4] med tillegg av den nyoppdagede (beskrevet i 2010) arten Durrellsmungo.[5]

Eupleridae 

Cryptoprocta

C. ferox (fossa)



C. spelea (kjempefossa)




Fossa (madagaskarsivett)




Eupleres (maursivett)




Galidia (ringhalemungo)




Galidictis (storstripemungo og bredstripemungo)




Salanoia (brunhalemungo og Durrellsmungo)



Mungotictis (smalstripemungo)







Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hawkins, A.F.A. & Dollar, L. 2008. Cryptoprocta ferox. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Besøkt 2015-05-29.
  2. ^ Köhncke, M.; Leonhardt, K. (1986). Cryptoprocta ferox (PDF). Mammalian Species (254): 1–5. doi:10.2307/3503919. Besøkt 2015-05-29
  3. ^ Parker, S. (ed.) 1990. Grimek's encyclopedia og mammals, vol 3. McGraw-Hill, New York, USA.
  4. ^ Barycka, E. (2007). Evolution and systematics of the feliform Carnivora. Mammalian Biology 72 (5): 257–282. doi:10.1016/j.mambio.2006.10.011
  5. ^ Durbin, J.; Funk, S. M.; Hawkins, F.; Hills, D. M.; Jenkins, P. D.; Moncrieff, C. B.; Ralainasolo, F. B. (2010), Investigations into the status of a new taxon of Salanoia (Mammalia: Carnivora: Eupleridae) from the marshes of Lac Alaotra, Madagascar, Systematics and Biodiversity, Volume 8, Issue 3, 2010 doi:10.1080/14772001003756751

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]