Forfar
| Forfar | |||
|---|---|---|---|
 Utsyn over Forfar | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Angus | ||
| Trad. grevskap: | Angus | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | DD8 | ||
| Retningsnummer | 01307 | ||
| Befolkning | 14 120 (2020) | ||
 Forfar 56°38′35″N 2°53′24″V | |||
Forfar (skotsk-gælisk: Baile Fharfair; skotsk: Farfar)[1] er en by i Angus, Skottland. Den er regionens administrasjonssenter, som med et nytt kostbart kontorkopleks i utkanten av byen. Tidligere het regionen Forfarshire etter denne byen. Befolkningsantallet er for 2020 beregnet til 14 120 innbyggere.[2]
Byen ligger i Strathmore og ligger like ved hovedveien A90 mellom Perth og Aberdeen, med Dundee som nærmeste by 21 km unna. A90 gikk tidligere rett gjennom byen, men det er laget en ringvei for å føre trafikken utenom. Byens jernbanestasjon ble stengt i 1967. Byen er omtrent 8 km fra Glamis Castle, sete for Bowes-Lyon-familien og forfedrehjemmet til Elizabeth Bowes-Lyon, den tidligere dronningmoren, og hvor avdøde prinsesse Margaret, yngre søster til dronning Elizabeth II, ble født i 1930.
Historien til Forfar går tilbake til den midlertidige romerske okkupasjonen av området, og ble deretter holdt av piktere og kongeriket Skottland. Under de skotske uavhengighetskrigene ble Forfar okkupert av engelske styrker før han ble gjenerobret av skottene og regjert av Robert Bruce. Forfar har vært både en tradisjonell markedsby og et stort produksjonssenter for lin og jute. I dag er hovedaktivitetene landbruk og turisme rundt naturskjønne Strathmore. De lokale dalene besøkes av friluftsentusiaster, og det er skiløyper i fjellet. Byen er hjemsted for en rekke lokale idrettslag, inkludert fotballaget Forfar Athletic FC som spiller i skotsk 2. divisjon (nivå 3). Klubbens hjemmebane er Station Park.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Opprinnelsen til toponymet Forfar er usikker.[3] Et forslag er at navnet er gælisk og betyr «et kaldt punkt», som involverer, fuar som betyr «kaldt, kjølig», og bhar betyr «et punkt».[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Under en av de romerske invasjonene av det som er dagens Skottland, etablerte romerne en stor leir ved Battledykes, omtrent 5 km nord for Forfar; denne leiren er blitt analysert til å ha holdt 50 000 til 60 000 mann.[4] Fra Battledykes nordover etablerte romerne en rekke leire inkludert Stracathro, Raedykes og Normandykes.[5]
I løpet av middelalderen var en potensiell fordringshaver til den skotske tronen en datter av lederen av klanen Meic Uilleim (MacWilliams). Datteren var kun et spebarn, men en etterkommer av kong Duncan II av Skottland. For å forhindre at hun ville bli et problem, den siste etterkommer av en familie som hadde vært et problem for den skotske kronen, ble hun slått ihjel ved å slå hodet hennes i stykker mot markedskorset i Forfar i 1230.[6][7]
Under den første skotske uavhengighetskrigen ble festningen i Forfar holdt av engelskmennene. Etter Robert Bruces seier over jarlen av Buchan, dro Philip, skogforvalter av Platane, sammen med noen av sine vennene, løftet opp stiger mot festningsveggen og klatret over, overrasket garnisonen og drepte dem. Philip overga deretter festningen til Bruce, som belønnet ham og ga ham instruksjoner for riving slik at ikke engelskmennene skulle kunne gjenerobre den.[8]
Meffan-museet ligger i hjertet av byen. Det ble bygget av en datter av presten Meffan som et legat i 1898. Dets formål er fortelle historien til Forfar. Det er også et kunstgalleri og en møteplass for lokale foredragsholdere, sommerklubber for barn og grupper. Historien om Forfar framstiller historien til de små skomakerbutikkene til brenningen av heksen Helen Guthrie. Det er også et godt utvalg av piktiske steinmonumenter som er funnet i og rundt Forfar og Kirriemuir.[9] En store piktiske steinen i klasse I, med en sjelden utskjæring av en blomst, kalles Dunnichen-steinen, antagelig fra 600-tallet.[10] Den ble funnet på begynnelsen av 1800-tallet da en bonde fra East Mains of Dunnichen pløyde. Den ble opprinnelig vist ved en kirke i nærheten, deretter på Dunnichen House. I 1966 ble det flyttet til St Vigeans og til slutt flyttet til Dundee museum i 1972.[11] Etter at Meffan Institute hadde blitt renovert ble det brakt til Forfar på et langsiktig lån hvor det vises sammen med Kirriemuirs skulpterte steiner. Det er også en kano, gravd ut fra Forfar Loch, som dateres tilbake til 1000-tallet (en av to som ble funnet).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «farfar», Dictionaries of the Scots Language, SND
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
- ^ a b Cumming, Gershom (1843): Forfarshire Illustrated: Being Views of Gentlemen's Seats, Antiquities, and Scenery in Forfarshire with Descriptive and Historical Notices. Angus.
- ^ Reid, Alan (1902): The Royal Burgh of Forfar: A Local History, Houlston & sons
- ^ Hogan, C. Michael (2007): «Elsick Mounth», Megalithic Portal, red. Andy Burnham
- ^ Alvarez, Sandra (22. juni 2014): «‘Treachery in the Remotest Territories of Scotland’: Northern Resistance to the Canmore Dynasty, 1130-1230», De Re Militari
- ^ «Scottish History at a Glance: The Meic Uilleim Risings», Dundee Scottish Culture
- ^ Barbour, John (1856): The Brus. The Spalding club.
- ^ «Meffan Museum and Art Gallery», Angus Alive
- ^ «Dunnichen (Pictish symbol stone), site record» Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine., Royal Commission on the Ancient and Historic Monuments of Scotland
- ^ «Pictish Carved Stone Collection», Meffan Museum and Art Gallery
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Forfar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
