Forbrukslån

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Forbrukslån er et lån man kan få uten å stille sikkerhet i eiendeler. Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget lånet. Med et forbrukslån slipper man å stille eiendeler som sikkerhet.

Et typisk forbrukslån lar en låne mellom 1 000,- og 500 000,- kroner. Siden bankene tar mye større risiko ved å gi et lån uten sikkerhet, er disse lånene mye dyrere enn vanlige lån. Vanlig effektiv rente varierer fra 6,9% til 25% per år, men kan i enkelte tilfeller bli så høy som 40%.[1] Faktorer som påvirker renten er blant annet betalingshistorikk, alder og økonomisk situasjon.[2] Før innvilgning av lån blir det utført en kredittsjekk, hvor banken ser om søkeren har betalingsanmerkninger og hvor mye personen har tjent de siste årene. I tillegg til dette må en ofte vise fram siste lønnslipp og selvangivelsen for det forrige året. Hvis lånet blir innvilget så kan søker legitimere og signere digitalt med BankID. Pengene vil da bli utbetalt innen 1-3 virkedager. Bankene er påkrevd å innhente informasjon om hva pengene skal benyttes til jfr. §4 i hvitvaskingloven.[3]

Forbrukslån utgjør 3 prosent av husholdningenes samlede gjeld i Norge.[4] Veksten i forbrukslån var ca 15% i 2016, opp fra 10% vekst i 2015 og misligholdet av forbrukslån bidrog til ca 8% av totalt mislighold av lån, dvs høyere enn gjennomsnittet.

Personer med betalingsanmerkninger vil i utgangspunktet ikke få innvilget forbrukslån i de fleste norske banker, da bankene ikke er villige til å ta risikoen. NAV har en egen gjeldstelefon som kan gi råd til personer som gjeldsproblemer. De kan også henvise videre til kommunal gjeldsrådgiver. Betalingsanmerkninger slettes fire år etter at den er registrert. Dette fordrer at kreditor ikke gjenopptar saken og tar den til retten eller tvisterådet når fire år har gått. Gjør du opp for deg slettes anmerkningen med en gang, og du har mulighet til å søke om forbrukslån igjen.[5]

I 2017 er det registrert laveste antall betalingsanmerkninger på fire år i Norge, tross gjeldsvekst.[6]

Krav til søker[rediger | rediger kilde]

I tillegg til kredittsjekk for å utelukke eventuelle betalingsanmerkninger, har aktørene som tilbyr forbrukslån ofte en rekke andre kriterier som stilles til søkeren. Merk at forskjellene her kan være store. Nedenfor ramses grunnkravene opp, men det er også individuelle forskjeller blant lånegiverne. Aldersgrensen for å få forbrukslån varierer fra tilbyder til tilbyder. De vanligste aldersgrensene er 21 eller 23 år, men noen lånetilbydere kan vurdere søkere ned til 18 år. Aldersgrensen for billån og kredittkort er stort sett de samme som forbrukslån, men dette varierer også mellom de ulike tilbyderne.

  • Alder minimum 18 år
  • Norsk statsborger i minst 2 år (ofte krav om tre år sammenhengende)
  • Årlig bruttolønn minimum 200 000 NOK/år
  • Kredittsjekk (ingen betalingsanmerkninger)
  • Selvstending næringsdrivende må ha levert lignet inntekt i minst tre år

Låneformidlere[rediger | rediger kilde]

En låneformidler eller låneagent, utsteder ikke selv lånet, men videreformidler brukernes søknader til sine partnere (banker). En låneformidler er kommersiell og får betalt per søknad eller per innvilget lån fra bankene de samarbeider med. Det koster imidlertid ikke kunden noe ekstra, og ideen er at brukerne skal kunne innhente flere lånetilbud på å sende én søknad som låneformidleren deretter videreformidler.

Forbrukslån under debatt i Norge[rediger | rediger kilde]

Forbrukslån har vært i kjapp vekst i Norge de siste årene. Tilveksten i forbrukslån var i 2016 hele 15%, dette var opp fra 10% vekst i 2015. Forbrukslån har en total markedsandel i Norge på 3% mens lånene står for 8% av mislighold. Veksten i forbrukslån har fått Regjeringen til å prøve å innføre tiltak til å begrense markedsføringen av forbrukslån. og har invitert til om forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring. Diverse ting er foreslått i høringsforslaget, blant annet at markedsføring av kreditt ikke skal oppfordre til uansvarlig låneopptak og at markedsføring av kreditt ikke skal fokusere på disse elementene:

  • Hvor hurtig kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er
  • Hvor raskt man kan få svar på en kredittsøknad
  • Framheve at terskelen for å få innvilget kreditt er særlig lav
  • Framheve hvor enkel søkeprosessen er

En undersøkelse viser og at 28% av studender har finansiert basisutgifter som mat og bolig på forbrukslån og kredittkort.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forbrukerrådet. «Forbrukslån». 
  2. ^ Samlino.no. «4 faktorer som påvirker renten på forbrukslån». 
  3. ^ Lovdata. «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.». 
  4. ^ Norges Bank (30.01.2017). «Aktuell kommentar - Sterk vekst i forbrukslån» (PDF). Norges Bank. Besøkt 01.02.2017. 
  5. ^ «Hva er en betalingsanmerkning?». Dinero.no. 17. mai 2016. Besøkt 30. januar 2017. 
  6. ^ «Laveste antall betalingsanmerkninger på fire år». E24.no. 5. mai 2017. Besøkt 15. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]