Flisefyr-Hidalen naturreservat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flisefyr-Hidalen naturreservat
I Flisefyr-Hidalen er det registrert 17 ulike treslag.
LandNorge[1]
Ligger iSandefjord
VerneformNaturreservat
Areal1100,6 daa
Opprettet26. juni 2009
Kart
Flisefyr-Hidalen naturreservat
59°16′35″N 10°02′44″Ø

Flisefyr-Hidalen naturreservat ble opprettet i 2009, og er et mangfoldig naturreservat. Terrengforholdene er varierte. Den sørøstre delen faller fra den markerte toppen av Flisefyr, som ligger 276 meter over havet, og vestover mot en skogsvei. Den midtre og nordre delen preges av småkupert kollelandskap, med Hidalen som et gjennomgående daldrag. Vegetasjonstypene er mange, med bøkeskog i ulike varianter blant de vanligste. På kollene er det furuskog med bærlyng, mens det i daldragene finnes sumpskoger. 17 viltvoksende treslag er funnet i området.

I reservatets nordvestre hjørne er det et felt med gammel, grov osp, ervervet av kommunen til verneformål før reservatet ble opprettet. Det er registrert rundt 20 sjeldne og utrydningstruede arter av insekter, sopp og lav, blant dem laven blomsterstry. Sjeldne vegetasjonstyper sammen med en god avgrensning, gir området nasjonal verneverdi.[2]

Verneformål: Bevare et spesielt område med løv- og barblandingsskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har også særskilt vitenskapelig betydning som referanseområde, er egenartet i form av at nesten alle viltvoksende treslag i landet forekommer her, og har stort innslag av edle lauvtreslag hvor bøk ofte er dominerende art, samt god forekomst av død ved og mange sjeldne og sårbare arter. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Flisefyr-Hidalen naturreservat». Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Besøkt 12. juni 2018. 
  3. ^ (no) Flisefyr-Hidalen naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]