Flekkbåndsnegl
| Flekkbåndsnegl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Cornu aspersum O. F. Müller, 1774 | |||
| Populærnavn | |||
| Flekkbåndsnegl | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Bløtdyr | ||
| Klasse | Snegler | ||
| Orden | Lungesnegl | ||
| Familie | Helicidae | ||
| Slekt | Cornu | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpent skoglandskap, kratt, enger | ||
| Utbredelse: | Sør-Europa | ||
Flekkbåndsnegl, Cornu aspersum (også Helix aspersa, Cryptomphalus aspersus), er en landlevende lungesnegl som forekommer i sørvestre deler av Europa, fra Spania til England.[1] Den finnes videre østover langs Middelhavskysten øst til Egypt.[2] Arten er en av de vanligste landsneglene,. Den ble klassifisert under navnet Helix aspersa i over to århundrer, men den rådende klassifiseringen plasserer den nå i slekten Cornu.[3][4]
Arten blir brukt som mat i noen områder, men den blir også ansett som et skadedyr i hager og i landbruket, spesielt i regioner der den har blitt introdusert ved et uhell, og hvor snegler vanligvis ikke blir spist.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
De voksne sneglene har et hardt, tynt kalkskall med et nett- eller flekkete mønster av mørkebrunt eller brungyldent med bleke gule rekker av flekker eller striper.
Kroppen er i stand til å trekkes helt inn i skallet, noe dyret gjør når det hviler eller er truet. Blir den skadet eller sterkt irritert produserer sneglen et forsvarsskum av slim. Den har ikke noe operculum, I tørt eller kaldt vær forsegler den åpningen av skallet med en tynn membran av tørket slim.
Om vinteren unngår Cornu aspersum isdannelsen i vevet ved å endre de osmotiske komponentene i blodet (eller hemolymfen). Dette gjør at den kan overleve temperaturer helt ned til -5 °C.[5] Under dvale kan kappen endre evnen til å ta opp vann.[6] Sneglen har også en mekanisme for å regulere osmosen og forhindrer overdreven opptak av vann under dvale. Disse mekanismene lar Cornu aspersum unngå både å dø av uttørking eller av uttynning av cytoplasmaen i løpet av måneder med begge typer hvile.
I tider med aktivitet kommer sneglens hode og krypefot frem. Hodet har fire tentakler, de to øverste er større og har øyelignende lyssensorer, og de to nederste er taktile og luktesanseorganer. Sneglen forlenger tentaklene ved indre trykk av kroppsvæsker, og trekker alle fire tentaklene inn i hodet når den er truet. Munnen er plassert under tentaklene, og inneholder en kitinøs radula som sneglen skraper og manipulerer matpartikler med.
Skallet til Cornu aspersum er nesten alltid høyrekveilet, men eksepsjonelle venstrekveilede eksemplarer er også kjent.[7]
referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nordsieck, R. (2000). «The Brown Garden Snail». The Living World of Moluscs. Besøkt 13. februar 2024.
- ^ Commonwealth of Australia. 2002 (April) Citrus Imports from the Arab Republic of Egypt. A Review Under Existing Import Conditions for Citrus from Israel Arkivert 2009-01-09 hos Wayback Machine. Agriculture, Fisheries and Forestry, Australia. Caption: Gastropods, page 12 and Appendix 2.
- ^ «The Cornu problem». The Living World of Mollusks. Besøkt 5. mars 2007.
- ^ Welter-Schultes, F. «Genus taxon summary for Cornu. version 12-01-2014». AnimalBase. Besøkt 9. februar 2011.
- ^ Ansart, A.; Vernon, P.; Daguzan, J. (2002). «Elements of cold hardiness in a littoral population of the land snail Cornu aspersum (Gastropoda: Pulmonata)». Journal of Comparative Physiology B. 172 (7): 619–625. PMID 12355230. doi:10.1007/s00360-002-0290-z.
- ^ Machin, J (1966). «The evaporation of water from Cornu aspersum IV. Loss from the mantle of the inactive snail». Journal of Experimental Biology. 45 (2): 269–278. PMID 5971994. doi:10.1242/jeb.45.2.269.
- ^ Feltman, Rachel (16. oktober 2017). «In loving memory of Jeremy, the one-in-a-million mutant snail» (engelsk). Popular Science. Arkivert fra originalen 20. oktober 2017. Besøkt 20. oktober 2017.