Hopp til innhold

Fjellflomdøgnflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjellflomdøgnflue
Nomenklatur
Parameletus chelifer
Bengtsson, 1908
Populærnavn
Fjellflomdøgnflue
Hører til
Fliksidedøgnfluer eller   svømmedøgnfluer,
døgnfluer,
insekter
Økologi
Habitat: ved rolige elver og innsjøer
Utbredelse: Norge,
Europa, Asia, Nord-Amerika

Fjellflomdøgnflue (Parameletus chelifer) er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Fjellflomdøgnflue finnes på den nordlige halvkule, helt nord i Europa, i Asia og Nord-Amerika. Finnes i fjellet og i det nordlige Norge.

Voksne (imago)

[rediger | rediger kilde]

Kroppen er 8-13 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne.

Nymfer/larver

[rediger | rediger kilde]

Nymfene er mellom 8-13 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har noen svake eller mørkere flekker midt på oversiden av bakkroppsleddene fem til sju, men aldri mørke tverrbånd. Bakhjørnet av det niende bakkroppsleddet er dratt ut bakover til minst halvparten av lengden til det tiende leddet. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de seks par enkle (ikke doble) bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. Trakéårene har ytterst rett mange små forgreininger. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne.

Fjellflomdøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.

Fjellflomdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes.

De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata