Rundballe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rundballe av halm
Pakking av rundballe i plastfilm

Rundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm.

Rundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde.

På 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som "traktoregg."[1]

Det var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin.[2] Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet.[3]

Det er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge.

I Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg.

Metoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet. 

Utover 10-tallet, og særlig fra 2017 har plastbruken fått økt fokus[4], og landbruksplast er en av kildene til plastavfall.

I 2016 ble det brukt 13 795 tonn plast i landbruket og 13 454 tonn ble gjenvunnet. Det betyr at 341 tonn ikke ble gjenvunnet.[5]

Det finnes ca. 230 leveringssteder for landbruksplast som er organisert lokalt av bønder i samarbeid med renovsjonsselskapene.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stokstad, Lars Halvor (1. desember 1999). «Traktoregg». Bedre Gardsdrift. Besøkt 9. juli 2018. 
  2. ^ Buchele, Wesley F.; Haverdink, Virgil D. (1970). «Machine for forming and handling large round bales of a fibrous material» (engelsk). Besøkt 9. juli 2018. 
  3. ^ «Selected Works of Wesley F. Buchele». Bepress. Besøkt 3. september 2015. 
  4. ^ Lederartikkel (11. april 2017). «Den problematiske plasten». Bedre Gardsdrift. Besøkt 9. juli 2018. 
  5. ^ «Er dette et velkjent syn? Nå har Marika (41) fått nok: - Har irritert meg i mange år». Dagbladet.no (norsk). 24. april 2017. Besøkt 9. juli 2018. 
  6. ^ «Plast i landbruket». Norges Bondelag (norsk). Besøkt 9. juli 2018. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

landbrukstubbDenne landbrukrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.