Fines Gruve

Arbeidere utenfor nedre inngang i Fines Gruve, ca 1906. Foto: O.I. Berg

Fines Gruve var en kobbergruve i Verran kommune, Nord-Trøndelag, som var i drift fra 1906 til 1908.

Gruva ligger ved fylkesvei 193 mellom Meltingvatnet i Mosvik og Verrabotn i Verran. Gruva har flere innganger, både nede på høyde med veien og lengre opp i lia. Inngangene har blitt murt igjen, men de fleste har senere blitt brutt opp og store deler av gruva er farbar med unntaket av en del sjakter som er fylt med vann.

Historie

Det var Fredrik Stuler, en mann fra Steinkjer, som fant malmgangen til Finesgruva på 1890-tallet. En norsk-amerikaner ved navn Andersson ble interessert i skjerpet, og sammen med brødrene Hellem fra Stod, som drev i fiskeribransjen, dannet de i 1905 Norwegian – American Copper Mine.

Nordlendingen H. Boholm fra Buholmen ved Bodø ble direktør. Han hadde ingen erfaring med gruvedrift, så seinere ble bergingeniør Carl Lian fra Steinkjer ansatt. Lian ble seinere administrerende direktør ved Vigsnes Gruver. En svensk bergingeniør ved navn H.H. Smith ble benyttet som konsulent.

Han foretok en beregning av den sannsynlige malmmengde over en strøklengde på 450 m, og kom til at det måtte kunne brytes 47.250 tonn med en gjennomsnitt på 6 - 7 % Cu. Han beregnet også følgende arbeidspriser inklusive materiell: Synkdrift kr. 15 pr m3, ortdrift kr. 10 pr m3, strossedrift kr. 6 pr m3. Som årlig produksjon foreslo han 2000 tonn malm.

Anlegget i Kvernavika, ca 1908.

Alt i 1906 begynte driften med oppsetting av brakker og anlegg av vei ned til sjøen. Det ble også bygget kai ca. 1 km fra gruva, som lå øst for denne. Samtidig ble bryting igangsatt, først i dagbrudd, seinere med sjakt og 2 stoller. I 1906 ble det også bygget en taubane fra gruva ned til kaien. En hovedstoll ble drevet 6 m overfor taubanen. Et sjeidehus ble reist med 8 båser for sortering av ulike kvaliteter. Totalt arbeidet inntil 16 mann på verket; to mann for hver bås. Videre ble det oppført en smie.

I 1906 var det i arbeid 150 mann, og i 1907 var tallet kommet ned til 30. Lian ansatte to stigere, John Johansen som overstiger og Kortvedt som understiger. De var begge to fra Kongsberg. I midten av april 1907 var det tatt ut 300 tonn eksportkis og 7000 tonn vaskegods. Dette førte til en optimistisk antakelse om at en kunne påregnet 55 000 tonn malmførende gods, med respektive 6,25 % og 1,6 % Cu. På tilråding fra Smidt ble det bygget et vaskeri for utnyttelse av de fattige malmene, vaskegodset eller såkalt annensort.

Kart over området i 1908

Det viste seg for øvrig at malmgangene var svært variable, fra 1 m mektighet ned til bare noen få centimeter. Også kobbergehaltene var betydelig dårligere en det som ble anslått i starten. Malmen ble etter hvert sortert i tre kategorier: eksportkis, vaskegods og grus, med grus som den dårligste kvaliteten.

I 1908 ble det klart at omkostningene var for store i forhold til den mengde stykkmalm og konsentrat som ble oppnådd. Professor Johan Herman Lie Vogt ble konsultert. Han foretok en befaring og skrev deretter en rapport der han anbefalte enten å stanse driften eller å fortsette med forsøksarbeider. Om selskapet valgte det siste alternativet levnet han dem lite håp om treffe malm som kunne gi lønnsomhet. ”Fines er en ualminnelig fattig forekomst” skrev han. Om sommeren samme år ble det over kai skipet ut 120 tonn stykkmalm og 18 tonn kobberkonsentrat i sekker. Kobberprisen var på 110 kroner per tonn for malm med 13 % Cu. Dette var alt som ble skipet ut fra selskapet så lenge gruven var i drift.

Nede ved kaia ble det også bygget et laboratorium samt en butikk og et bakeri. Gruvegodset fra gruva ble lagret 50 meter fra og 15 meter ovenfor kaia. Vaskeriet hadde en steinknuser, pumper, Elmore-flotasjonsapparat samt to kulemøller. For driften var det anskaffet en Tangys gassgenerator på 100 Hk. Med et svinghjul på 7,5 tonn veide motoren 41 tonn. Den sto igjen på plassen etter at driften var nedlagt, og ble stående frem til første verdenskrig da den ble sprengt i stykker og solgt som metallskrap, på trøndersk kalt «brom».

Eksterne lenker

• NGU's rapport om gruvedriften i Fosdalen og Fines-Ørsjødalen