Lucrezia Borgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dette bildet av Bartolomeo Veneto, kalt Die Kurtisane (i Städelsches Kunstinstitut i Frankfurt am Main) er muligens et portrett av Lucrezia Borgia
Et annet mulig portrett av henne

Lucrezia Borgia (født 18. april 1480 i Roma, død 24. juni 1519 i Belriguardo ved Ferrara) var en italiensk fyrstinne. Hun var datter av Rodrigo Borgia, den senere pave Alexander VI, og søster til Cesare Borgia. Tre ganger giftet hennes far henne bort i maktpolitiske øyemed.

Lucrezia fremstilles gjerne som en femme fatale, men etter alt å dømme var hun selv bare et offer for farens og brorens intriger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lucrezia Borgia fikk sin barndom i Roma.

Det første ekteskapet[rediger | rediger kilde]

Hennes første ekteskap ble inngått da hun bare var tretten år, med Giovanni Sforza. Fire år etter fikk faren dette ekteskapet erklært ugyldig på grunn av angivelig impotens (det synes imidlertid åpenbart at ekteskapet var blitt fullbyrdet). Giovanni Sforza hevdet etterpå at ekteskapet bare var blitt oppløst slik at paven og Cesare Borgia skulle kunne begå blodskam med Lucrezia (en påstand som nok er likeså urimelig som at ektemannen skulle ha vært impotent).

Det andre ekteskapet[rediger | rediger kilde]

Lucrezias annen ektemann var Alfonso av Biscelgia, illegitim sønn av kong Alfons II av Napoli. To år senere ble Alfonso myrdet, og det sies at Cesare Borgia var den som anstiftet til mordet. Dette skulle ha vært fordi Lucrezias far ønsket en allianse med Frankrike, som gjorde krav på Napoli.

Det tredje ekteskapet[rediger | rediger kilde]

Den 2. februar 1502 giftet Lucrezia seg med Alfonso I d'Este, som i 1505 ble hertug av Ferrara, Modena og Reggio. Ved hoffet i Ferrara samlet Lucrezia mange av tidens mest fremstående kunstnere, forfattere og lærde rundt seg.

Vendpunktet i Lucrezias turbulente liv kom 1503 da faren døde og hennes bror ble tvunget i eksil (han døde i 1507). Nå slapp hun å være en brikke i familiens maktpolitiske spill. Alfonso besteg deretter tronen i år 1505.

Lucrezia begundstiget i Ferrara diktere og konstnere som Ludovico Ariosto, Pietro Bembo og Tizian. I samtiden forekom diverse rykter om affærer, blant annet med Pietro Bembo, men også med helles egen far og bror. Belegg for disse rykter finnes ikke.

I år 1519 døde hun i barselfeber etter å ha født sitt åttende barn.

Barn[rediger | rediger kilde]

Hun fikk syv eller åtte barn.

  1. Giovanni Borgia (1498-1548), antatt å være sønn av Lucrezia og Perotto Calderon
  2. En dødfødt datter 5. september 1507.
  3. Ercole II d'Este (1508–1559).
  4. Ippolito II d'Este (1509–1572), kardinal.
  5. Alessandro d'Este (født april 1514, død 10. juli 1516).
  6. Eleonora d'Este (født 3. juli 1515, død 15. juli 1575), nonne.
  7. Francesco d'Este (født 1. november 1516, død 22. februar 1578).
  8. En dødfødt datter 21. juni 1519.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sarah Bradford: Lucrezia Borgia. Penguin Group, London 2005, ISBN 978-0-14-101413-5
  • Sarah Bradford: Cesare Borgia: his life and times. Weidenfeld and Nicolson, London 1976, ISBN 0-297-77124-8
  • Giovanni Zuchetti: Lucrezia Borgia duchessa di Ferrara. extrahiert aus Gazzetta di Mantova. Mantova 1860, S. 27-28, lettera del 29 marzo 1519